HR-1997-66-K - Rt-1997-292
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-12 |
| Publisert: | HR-1997-00066-K - Rt-1997-292 (77-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-01205 A - Høyesterett HR-1997-00066 K, jnr 53/1997 |
| Parter: | John F Knutsen Olav F Knutsen (advokat Sigurd Knudtzon) mot Knut Knutsen Anna Omdahl Gjertrud Pande (advokat Morten Garman) |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §318, §96, Tvistemålsloven (1915) |
Ankeforhandling i sak 96-01205A John F Knutsen og Olav F Knutsen mot Knut Knutsen, Anna Omdahl og Gjertrud Pande ble av Gulating lagmannsrett berammet til tirsdag 18 februar 1997.
På grunn av inhabilitet for en av dommerne i en større straffesak fikk Gulating lagmannsrett problemer med å avvikle alle berammede saker, og førstelagmannen besluttet at sak 96-01205A måtte utsettes. Begge parters prosessfullmektiger ble orientert 22 januar 1997 og fikk bekreftet at de avsatte dager kunne disponeres. Samtidig forsøkte man å beramme saken på nytt.
Noen dager senere ble det klart at saken likevel kunne vært avviklet med en fast, en ekstraordinær og en tilkalt dommer, men siden kjæremålsmotpartenes prosessfullmektig allerede hadde disponert dagene på en måte som ikke kunne reverseres, besluttet lagmannsretten å omberamme saken.
John F Knutsen og Olav F Knutsen har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at avgjørelsen om utsettelse skulle vært truffet ved kjennelse etter tvistemålsloven §96, spesielt siden saken er skutt ut i en ubestemt fremtid.
Det er dessuten en saksbehandlingsfeil at avgjørelsen ikke er truffet av en dommer, men av en kontormedarbeider.
Lagmannsretten har heller ikke gitt grunner for utsettelsen under henvisning til det materielle krav som kreves for å utsette saken. Den rettslige begrunnelsen for eventuelt å utsette behandlingen av saken er at retten finner dette "nødvendig". Nødvendighetskravet fremkommer både av tvistemålsloven §96 og eventuelt tvistemålsloven §318 tredje ledd. At en av prosessfullmektigene angivelig har gjort andre planer, uten at dette er dokumentert, er ikke tilstrekkelig for at nødvendighetskravet i nevnte bestemmelser er oppfylt.
De kjærende parter krever at berammelsen gitt i brev av 14 januar 1997 blir stående og har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens avgjørelse i brev av 31 januar 1997 oppheves.
2. John F. Knutsen og Olav F. Knutsen tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotpartene har anført at utsettelsen av hovedforhandlingen ikke er en utsettelse i tvistemålsloven §96 's forstand, men en omberammelse i medhold av tvistemålsloven §318 tredje ledd. Førstekonsulent Mary Ellingsen ringte 22 januar 1997, og hun opplyste at det var førstelagmannens beslutning å utsette saken. Hun opplyste videre at saken ville bli berammet til mandag 29 september 1997 forutsatt at tidspunktet passet for motpartens prosessfullmektig. Det er således ikke riktig at hovedforhandlingen ble utsatt på ubestemt tid.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens avgjørelse i brev av 31 januar 1997 stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å utsette en hovedforhandling. Saken var berammet til 18 februar 1997, og det var ikke tale om utsettelse på ubestemt tid, men til 29 september 1997 dersom dette tidspunktet passet for prosessfullmektigene. Rettslig må dette sees som en omberammelse etter tvistemålsloven §318 tredje ledd. Det er antatt at en avgjørelse om å omberamme hovedforhandlingen kan påkjæres, se kjæremålsutvalgets avgjørelser i Rt-1982-234 og Rt-1993-1150 og Schei: Tvistemålsloven med kommentar II side 214. Siden det i saken her ikke dreier seg om et videre kjæremål, har kjæremålsutvalget full kompetanse.
Kjæremålet er angitt å rette seg mot saksbehandlingen; det er anført at avgjørelsen ble truffet av en kontormedarbeider, mens den skulle vært truffet av en dommer, og at avgjørelsen skulle vært truffet i kjennelses form, med grunner. Utvalget kan ikke se at noe av dette kan føre frem. Omberammelse etter §318 tredje ledd skjer ved enkel beslutning og behøver dermed ikke grunngis, og førstelagmannen har i skriv til kjæremålsutvalget opplyst at det var han som traff avgjørelsen.
Reelt synes kjæremålet også å rette seg mot innholdet i lagmannsrettens beslutning. Heller ikke dette kan etter utvalgets syn føre frem. Tvistemålsloven §318 tredje ledd fastsetter at hovedforhandlingen kan omberammes dersom det blir "nødvendig". På det tidspunkt da beslutningen ble truffet, fremstod utsettelse som nødvendig, fordi et tilstrekkelig antall dommere ikke var tilgjengelige. Kjæremålsmotpartenes prosessfullmektig disponerte så den opprinnelige dagen, i tråd med rettens bekreftelse om at det kunne gjøres. At det senere viste seg likevel å være mulig å skaffe dommere til den opprinnelige dagen, kan ikke føre frem som angrep på omberammelsen, når denne dagen da var disponert av en av prosessfullmektigene. Skulle man på det nåværende tidspunkt beslutte seg for den opprinnelige dagen, ville for øvrig en annen sak måtte utsettes.
Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge, og beløpet settes til 1 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler John F Knutsen og Olav F Knutsen én for begge og begge for én til Knut Knutsen, Anna Omdahl og Gjertrud Pande i fellesskap 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to -uker fra forkynnelsen av kjennelsen.