HR-1997-69-A - Rt-1997-1815
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-28 |
| Publisert: | HR-1997-00069-A - Rt-1997-1815 (493-97) |
| Stikkord: | Tingsrett, Servitutt, Jordskifte, Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1995-00722 B, Høyesterett HR-1997-00069 A, nr 25/1997 |
| Parter: | Kvinnherad kommune (Advokat Gunnar Greve) mot Trygve Nes (Advokat Christian S Mathiassen - til prøve) |
| Forfatter: | Gussgard, Bruzelius, Aarbakke, Schei, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §38, §54, §54b, Servituttlova (1968) |
Saken gjelder omfanget av bruksrettigheter over et strandareal.
Den 6 mai 1955 holdt Indre Sunnhordland jordskifterett et jordskifte for avløsning av beiterett i utmarken på Årsnes ytre, Kvinnherad kommune. De involverte bruk var gnr 70 bnr 1 og gnr 81 bnr 5, 7 og 8. Gnr 70 bnr 1 hadde beiterett på de øvrige eiendommer, som strakte seg fra sjøen opp til fjellet. Under forhandlingene ble partene enige om hvordan utskiftningen skulle skje. Et område nærmest sjøen ble utlagt gnr 70 bnr 1 med full eiendomsrett. Grenselinjen mellom dette arealet og de øvrige eiendommer ble kalt første skiftelinje. Gnr 81 bnr 5, 7 og 8, som var rene skogteiger, beholdt sine respektive arealer øst for denne grenselinjen uten påhefte av noen beiterett for gnr 70 bnr 1. Disse teigene grenset nå ikke lenger til sjøen.
En av bestemmelsene i jordskiftet har slik ordlyd:
"Veier: Gnr. 81, bnr. 5, 7 og 8 har rett til kjørevei (3 m kjørebane + grøfter og skråninger) fra første linje, 65 m nord for merkestein (2), nedover langs nordsiden av en liten myr til den gamle (og nye) kjørevei - den veirett brukerne hadde litt lenger sør i myren faller bort - og videre, på bekvemmeste steder til sjøen. Samt opplagsplass og laste- og losseplass ved stranden."
I 1991, i forbindelse med krav om nytt jordskifte i området, ble det holdt en grensegangsforretning der den opplagsplassen som var omhandlet i jordskiftet fra 1955, ble oppmerket i terrenget.
I 1994 kjøpte Kvinnherad kommune en stor del av det området som var tillagt gnr 70 bnr 1 i 1955 og som nå var regulert til industriområde. Kommunen inngikk minnelig avtale om innløsning av den retten til laste- losse og opplagsplass som tillå gnr 81 bnr 5, men kom ikke til enighet med Trygve Nes som nå var eier av gnr 81 bnr 7 og 8. Kommunen vedtok å ekspropriere hans bruksrettigheter og påstevnet ekspropriasjonsskjønn.
For skjønnsretten viste Nes til at han hadde ført opp fire utleiehytter på gnr 81 bnr 7, og at han hadde hatt tre fritidsbåter liggende på stranden til bruk for utleiehyttene. Han krevde erstattet tap i leieinntekt som følge av at han ikke lenger ville ha anledning til å legge disse båtene ved stranden. Skjønnsretten tilkjente ikke slik erstatning.
Nes begjærte overskjønn med krav om erstatning for redusert utleieverdi av de fire hyttene. Gulating lagmannsrett kom under dissens til at han hadde krav på erstatning for dette. Mindretallet mente at han ikke hadde rett til å benytte opplagsplassen til opplag for båtene. Overskjønnet har slik slutning:
"1. Kvinnherad kommune betalar til Trygve Nes vederlag som fastsett i skjønsmerknadane.
2. Kvinnherad kommune betalar rettsgebyr og andre lovbundne kostnader med overskjønet.
3. Kvinnherad kommune betalar - innan 2 - to - veker frå tilseiing av overskjønet - til Trygve Nes kr 39834,- - kronertrettinitusenåttehundreogtrettifire oo/1oo - i sakskostnader for lagmannsretten."
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for skjønnsrettene vises til skjønnene.
Kvinnherad kommune har påanket overskjønnet til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen.
Kvinnherad kommune har i hovedsak gjort gjeldende:
De bruksrettighetene som ble stiftet ved jordskiftet i 1955, begrenser seg til bruk i forbindelse med tradisjonelt jordbruk og skogsdrift. Det var ikke offentlig vei i området på den tiden, og det var nødvendig for drift av gnr 81 bnr 5, 7 og 8 å ha tilgang til sjøen for adkomst til teigene og lasting og lossing av varer, redskaper m v. Bortfrakting av tømmer var det mest aktuelle formål. Retten til opplagsplass må ses i sammenheng med dette. Kommunen bestrider ikke at Nes hadde rett til å legge til med båt ved stranden og trekke båten opp på land i forbindelse med ferdsel til og fra skogteigene. Men permanent opplag av småbåter i forbindelse med utleiehyttene må anses å falle utenfor det formål bruksrettighetene til strandområdet hadde. De skulle dekke et transportbehov. Det er ikke grunnlag for Trygve Nes krav om erstatning for tap av næringsinntekt i forbindelse med hytteutleie.
Når innholdet og omfanget av en servitutt må anses klart, gir ikke §2 i servituttloven av 29 november 1968 grunnlag for en utvidende fortolkning av stiftelsesgrunnlaget. Innholdet må vurderes ut fra hvilke bruksmuligheter som objektivt sett fremsto som påregnelige i 1955. Overskjønnsrettens flertall har lagt til grunn at det den gang var påregnelig med hytteutbygging i området. Det er overhodet ikke grunnlag for å trekke noen slik slutning, og det må anses som en uriktig rettsanvendelse når flertallet kommer til et slikt resultat ut fra det faktum en hadde å bygge på.
Dersom servituttloven §2 finnes å ha betydning i saken, anføres at det etter rettspraksis er to vilkår som må være oppfylt for at retten til opplagsplass skal kunne anses å omfatte opplag av fritidsbåter: For det første at det er et stort behov for slik opplagsplass av hensyn til driften av gårdsbruket som skogteigene er en del av, og for det andre at endret bruk ikke er til ulempe for den tjenende eiendom. Ingen av vilkårene er oppfylt i denne saken. Overskjønnsrettens flertall har funnet at tapet av opplagsplassen for småbåter vil medføre et leietap på ca kr 10 000 pr år. Dette er under 5 % av leieinntektene i de siste årene før kommunen overtok strandarealet. Økt ferdsel i strandsonen vil være til sjenanse for eierne av den tjenende eiendom - tålegrensen etter servituttloven §2 første ledd er overskredet. Økt bruk av strandsonen på grunn av en eventuell ytterligere utbygging av gnr 81, bnr 7 eller 8 må også tas i betraktning, likeledes at gnr 81 bnr 5 hadde en tilsvarende bruksrett.
Kvinnherad kommune har nedlagt slik påstand:
"Gulating Lagmannsretts overskjønn av den 27. september 1996 oppheves hva angår punkt 1 i slutningen og hjemvises til ny behandling ved Gulating Lagmannsrett."
Trygve Nes har i hovedsak anført:
Lagmannsrettens flertall har lagt en korrekt tolking av stiftelsesgrunnlaget for servituttene til grunn.
Veien og opplagsplassen må ses i sammenheng som en ferdselsservitutt. Det ble gitt anledning til å anlegge en 3 meter bred vei, og det ble ikke satt noen begrensninger for utnyttelse av bruksrettighetene, verken med hensyn til tid, formål eller kjøretøy. Det var en fremtidsrettet bruksrett som ble tillagt gnr 81 bnr 7 og 8. Servitutten må, naturlig fortolket, også omfatte rett til å legge fritidsbåter på stranden.
Servituttloven §2 er en rettslig standard. Ut fra forarbeidene må den også oppfattes som en tolkingsregel. Bestemmelsen må føre til at opplagsplassen også må anses å kunne brukes til opplag av slike fritidsbåter som det her er tale om. Utleie av hytter har lenge vært en naturlig del av jordbruksdrift i mange områder i landet.
Tålegrensen etter servituttloven §2 kan ikke anses overskredet.
Trygve Nes har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating Lagmannsretts overskjønn av 27.09.1996 stadfestes.
2. Trygve Nes tilkjennes saksomkostninger for Norges Høyesterett."
Mitt syn på saken:
For å avgjøre hvilken erstatning kommunen skulle betale for ekspropriasjon av de bruksretter over strandarealet som ligger til gnr 81 bnr 7 og 8, måtte skjønnsretten prejudisielt ta standpunkt til innholdet av retten til "opplagsplass og laste- og losseplass" som ble gitt ved utskiftningen i 1955. Den tolkingen som er foretatt av rettsgrunnlaget for bruksrettighetene, må anses som en del av rettsanvendelsen ved overskjønnet. Høyesterett har da full kompetanse til å overprøve den forståelse overskjønnsrettens flertall har lagt til grunn når det gjelder omfanget av bruksrettighetene, jf skjønnsloven §38 første ledd. Om ankeinstansens kompetanse etter skjønnsloven §38 viser jeg for øvrig til Rt-1988-519.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsrettens flertall, men med en noe annen begrunnelse.
I 1955 var det ikke kjøreadkomst til gnr 81 bnr 5, 7 og 8. Fylkesveien som i dag krysser det området som ble utlagt til gnr 70 bnr 1, kom etter det opplyste først i 1959. Eierne av gnr 81 bnr 5, 7 og 8 bodde et godt stykke fra disse skogteigene, og båt ble normalt brukt for å komme til og fra teigene, som før jordskiftet strakte seg fra sjøen opp til høyfjellet. Å sikre adkomsten til de gjenværende delene av bnr 5, 7 og 8 etter at en del av hvert bruksnummer var tillagt gnr 70 bnr 1, måtte derfor være et sentralt anliggende under jordskiftet. For å kunne utnytte skogteigene var det nødvendig og naturlig at eierne også ønsket rett til laste- og losseplass, og også opplagsplass, noe de fikk som del av den utskiftning som fant sted og som bygde på enighet mellom partene.
På sin part fikk eierne av gnr 81 bnr 5, 7 og 8 rett til å anlegge en 3 meter bred vei, med tillegg av grøfter og skråninger, over gnr 70 bnr 1 ned til sjøen. Beskrivelsen av veien forteller at en tenkte seg at det kunne bli aktuelt med kjørevei. En må da ha forutsatt at det ville komme kjørevei til Årsnes - videre fremføring av fylkesveien som den gang stoppet et stykke fra stedet, har antagelig fremstått som sannsynlig. Veiutløsning medfører ofte endringer i bruk av areal, og at fremtiden kunne føre med seg endringer, må anses forutsatt under utskiftningen. Noen begrensning for bruken av veiretten ble ikke satt i jordskiftet, likesom det heller ikke er nærmere angitt hva opplagsplassen skulle kunne brukes til.
Tilgang til sjøen er en rettighet som normalt er av verdi for en eiendom. Gnr 81 bnr 5, 7 og 8 hadde før jordskiftet hatt denne mulighet, og gjennom de bruksrettighetene de fikk over gnr 70 bnr 1, ble denne gunstige situasjonen opprettholdt. De bruksberettigete måtte selvsagt ta hensyn til grunneierens interesse i å bruke sin eiendom. Han ville kunne dyrke opp en del av arealet, holde dyr på beite der eller utnytte det på annen måte, så langt det ikke krenket bruksrettighetene. På den annen side har jeg vanskelig for å se at ikke også de bruksberettigete måtte ha rett til å utnytte de rettigheter de fikk til strandarealet på den måten som til enhver tid måtte være aktuell og ønskelig for dem. Strandarealet lå i utmark. Bebyggelsen på gnr 70, bnr 1 lå ca 300 meter borte, og skog stengte for utsyn fra bebyggelsen til den opplagsplassen som senere ble avgrenset. At bruken av opplagsplassen skulle være begrenset til aktiviteter med tilknytning til tradisjonelt jord- eller skogbruk, er det, slik jeg ser det, ikke holdepunkter for å hevde. Etter min mening var det derfor i utgangspunktet ikke i strid med bestemmelsene i jordskiftet å ha de fritidsbåtene som ble brukt i forbindelse med utleiehyttene, på opplagsplassen.
Fra gammelt av har både grunneierens og de bruksberettigetes utnyttelse av sine respektive rettigheter vært begrenset slik det i dag er angitt i servituttloven §2 første ledd som lyder:
"Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre."
Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at verken ferdselen eller den bruk som leietakerne til fritidsboligene har gjort av strandarealet, har vært til nevneverdig ulempe for den tjenende eiendom. Jeg kan ikke se at det foreligger noen uriktig rettsanvendelse fra flertallets side i denne forbindelse. Flertallet ordlegger seg slik at det må legges til grunn at situasjonen lå langt fra tålegrensen etter servituttloven §2. Det kan da ikke anses som noen feil at betydning av eventuell ytterligere hyttebygging fra de bruksberettigetes side ikke er trukket inn i vurderingen.
Etter skjønnsloven §54b, jf §54 skal kommunen erstatte saksøkte sakens omkostninger. Disse settes til kr 64 882, herav kr 14 882 for utgifter.
Jeg stemmer for denne dom:
Overskjønnet stadfestes så langt det er påanket.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Kvinnherad kommune til Trygve Nes 64 882 - sekstifiretusenåttehundreogåttito - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.