HR-1997-725-K - Rt-1997-2058
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-18 |
| Publisert: | HR-1997-00725-K - Rt-1997-2058 (566-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00725 K, jnr 188/1997 |
| Parter: | Niels A B Bugge (advokat Knut Ro) mot Orkla Finans AS (advokat Stephen Knudtzon) Frode Aarum (advokat Fred Arne Gade) |
| Forfatter: | Holmøy, Stang Lund, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §103, §412, §69 |
Saken gjelder spørsmål om gjenopptagelse av ankesak lnr 113B/1995 for Høyesterett. Dommen 25 august er gjengitt i Rt-1995-1198 og har slik domsslutning:
"I I søksmålet fra Orkla Finans AS mot Niels A B Bugge:
1. Niels AB Bugge betaler til Orkla Finans AS 6 723 537 - seksmillionersjuhundre ogtjuetretusenfemhundreogtrettisju - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 27 oktober 1987 til 1 januar 1994 og deretter 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer.
2. Niels A B Bugge betaler saksomkostninger til Orkla Finans AS
a) for lagmannsretten med 85 000 - åttifemtusen - kroner med tillegg av 18 - atten prosent årlig rente fra 15 mars 1993 til 1 januar 1994 og deretter 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer, og
b) for Høyesterett med 254 500 - tohundreogfemtitusenfemhundre - kroner.
II Niels AB Bugges regressøksmål mot Frode Aarum:
1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens post II B stadfestes.
2. Niels A B Bugge betaler saksomkostninger for Høyesterett til Frode Aarum med 90 000 - nittitusen - kroner.
III For begge søksmål:
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
23 mai 1997 begjærte Niels A B Bugge saken gjenopptatt i medhold av tvistemålsloven §407 nr 6. Han hevder det er fremkommet nye opplysninger, som utvilsomt måtte ha medført en annen avgjørelse, om de hadde vært kjent for Høyesterett.
Niels A B Bugge har i det vesentlige anført følgende:
Orkla Finans AS sto som part for Høyesterett. Den opprinnelige motpart var meglerfirmaet Carl Kierulf & Co AS, som senere ble solgt til Storebrand. Selskapet ble videresolgt til og slått sammen med Orkla Finans AS. Det er senere bragt på det rene at overdragelsen av selskapet til Orkla Finans AS ikke omfattet rettigheter og forpliktelser tilknyttet saken mellom Bugge og Carl Kierulf & Co AS. Dette må anses som en overdragelse av kravet på Bugge til aksjonærer i Kierulf. I prosesskrift av 24 november anføres at Høyesteretts dom må "oppheves" fordi Orkla Finans ikke hadde rettslig interesse i saken.
Gjenopptakelsesbegjæringen knytter seg i hovedsak til brev av 20 oktober 1987 til Carl Kierulf & Co AS, som bekreftet at IS Holmen samme dag hadde kjøpt ytterligere 43 400 aksjer i Bugge Eiendom AS. Høyesterett la til grunn at brevet var undertegnet av Aarum, men utformet av Bugge. Dette må bygge på en misforståelse, idet Bugge hele tiden har hevdet det ikke er ham, men Aarum som har forfattet brevet.
Bugge har nå latt brevet underkaste en språkligstilistisk attribusjonsundersøkelse av professor dr philos Olaf Øyslebø. Professor Øyslebøs rapport, som utelukker Bugge som konseptforfatter til brevet, er det sentrale nye bevis i saken. Hans rapport viser at vitnet Bredesens forklaring ikke kan være riktig, og at de konklusjoner byretten og lagmannsretten har trukket, og som Høyesterett har sluttet seg til, åpenbart er uriktige.
Som ytterligere et nytt bevis henvises det til gjenopptagelsesbegjæring av Høyesteretts dom av 21 februar 1996, lnr 31B/1996, inntatt i Rt-1996-243. Den bygger på at det nå er dokumentert at Aarum i denne sak har avgitt en uriktig forklaring, og dermed forledet lagmannsretten og Høyesterett til å komme til et uriktig resultat i et avgjørende bevisspørsmål. Niels A B Bugge hevder det må tillegges vesentlig vekt, at Aarum har gitt en uriktig forklaring i en sak med nær tilknytning til samme sakskompleks som denne. I begge saker sto Aarums forklaring mot Bugges forklaring, og i begge saker valgte retten å tro på Aarum. At han har forklart seg uriktig i den andre saken, må få avgjørende betydning for bevisvurderingen også i nærværende sak. Bugge har fremlagt en tilleggsutredning fra professor Øyslebø og utdypet sine anførsler i prosesskriv av 24 november og 11 desember 1997.
Niels A B Bugge har nedlagt slik påstand:
"1. Ankesak nr. 113B/1995 gjenopptas.
2. Den påstand som ble nedlagt i ankesaken for Høyesterett, og som er referert i Rt-1995-1201, og lyder slik:
I. I hovedsaken: Niels A.B. Bugge frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett, med tillegg av lovens rente fra domsavsigelsen i byretten og lagmannsretten.
II. I søksmålet mot Frode Aarum: Frode Aarum dømmes til å betale til Niels A. B. Bugge det beløp som Niels A. B. Bugge måtte bli dømt til å betale til Carl Kierulf & Co AS med tillegg av lovens rente, og med tillegg av saksomkostninger med tillegg av lovens rente fra domsavsigelsen i byretten og lagmannsretten.
3. Niels A. B. Bugge tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med gjenopptagelsessaken."
Frode Aarum hevder det ikke er grunnlag for gjenopptakelse av saken, og har i det vesentlige anført følgende:
Ved Asker og Bærum skifteretts kjennelse av 12 september 1995 ble det åpnet konkurs i advokat Niels A B Bugges bo. Som bobestyrer er oppnevnt advokat Jeppe Normann. Gjenopptagelsesbegjæringen omfatter også det kontrasøksmål Niels A B Bugge anla mot Frode Aarum ved tilsvar og erklæring om motsøksmål, i realiteten et søksmål etter tvistemålsloven §69, til Oslo byrett. Det ble der nedlagt slik påstand:
"Frode Aarum dømmes til å betale Niels A. B. Bugge det eventuelle beløp Niels A. B. Bugge måtte bli dømt til å betale til Carl Kierulf & Co AS med tillegg av morarenter, og med tilkjennelse av saksomkostninger fra Frode Aarum."
Bugge har ikke forelagt gjenopptagelsesspørsmålet for konkursboet. Tvistemålsloven §103 første ledd er til hinder for at Bugge kan begjære gjenopptagelse i forhold til den del av saken som gjelder §69-søksmålet for Frode Aarum. Forsåvidt gjelder dette, må begjæringen avvises.
Når det gjelder realiteten, viser Aarum til det faktiske hendelsesforløp som byretten, lagmannsretten og Høyesterett uten synderlig tvil har funnet bevist, og som uansett er bygget på andre bevisfaktorer enn Aarums forklaring. Bredesens forklaring passer inn i det hendelsesforløp som er lagt til grunn ved hjelp av andre bevis enn forklaringen til Aarum og Bugge. Det er derfor ikke tale om nye kjensgjerninger eller nye bevis som sammen med det bevismateriale som forelå, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 nr 6. Dette vilkåret er tolket strengt i rettspraksis, jf Rt-1939-801, Rt-1991-924, Rt-1991-1393 og Rt-1996-340.
De bevis som tilbys ved gjenopptakelsesbegjæringen kan ikke frita Bugge fra det bestilleransvar han pådro seg overfor Kierulf da han kjøpte aksjer i telefonsamtale med Kierulfs meglere den 20 oktober 1987. Ingen av de nye omstendigheter som begjæringen bygger på, endrer hendelsesforløpet ved selve kjøpet, som alle instanser har gitt en detaljert redegjørelse for. På grunnlag av den samlede bevisførsel, deriblant forklaringer fra en rekke uavhengige vitner, kan det legges til grunn at Bugge kjøpte aksjer i den hensikt å presse opp aksjekursen. Videre kan det utelukkes at Aarum var tilstede under samtalen Bugge hadde med Kierulf. Aarums forklaring inngår ikke som noe element i noen av de tre rettsinstansers begrunnelse for å knytte Bugge til det økonomiske ansvaret for de aksjekjøp han personlig foretok den 20 oktober 1987.
Øyslebøs vurdering knytter seg til hvem som skal ha konsipert teksten til et maskinskrevet brev på i alt 6 linjer med 33 skriftord, som ble forfattet og avsendt flere timer etter at kjøpet fant sted den 20 oktober 1987. Dette brevet er i seg selv ikke egnet til å frita Bugge fra det økonomiske bestilleransvar han på det tidspunkt allerede hadde pådratt seg. I forholdet mellom Bugge og Aarum, er brevet heller ikke egnet som grunnlag for regresskrav. Brevet er ikke rettet til Bugge, men til Kierulf overfor hvem Bugge allerede var ansvarlig.
Aarum hevder også professor Øyslebøs språkligstilistiske atattribusjonsundersøkelse er av tvilsom bevisverdi. Slike undersøkelser er hovedsakelig benyttet i historisk øyemed, og det er ukjent for Aarum at slike undersøkelser noen gang er benyttet som bevis for norske domstoler eller andre tvisteløsningsorganer. Det knytter seg usikkerhet til metoden, noe som må tas i betraktning i denne saken. Undersøkelsen, som er laget 9 1/2 år etter brevet ble skrevet, er svært lite egnet til å endre på noe i hendelsesforløpet som tre rettsinstanser entydig har fastlagt ut fra bevismomenter uten tilknytning til verken Bugge eller Aarum.
Aarum bestrider videre at han har forklart seg uriktig i en annen sak, og også at det er noen sammenheng mellom disse sakene. Aarum har i prosesskrift 27 november 1997 utdypet sine anførsler.
Frode Aarum har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Gjenopptagelsesbegjæringen avvises og Frode Aarum tilkjennes saksomkostninger med kr 30000,-.
Subsidiært:
Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes og Frode Aarum tilkjennes saksomkostninger med kr 30000,-."
Orkla Finans AS hevder også, med tilslutning fra UNI Storebrand Finans AS og Kongensgt 9 AS vilkårene for gjenopptagelse i tvistemålsloven §407 nr 6 ikke foreligger.
Når det gjelder partsforholdet påpekes at Carl Kierulf & Co ble meldt oppløst for fusjon med Orkla Finans AS som overtagende foretak 18 november 1994. Orkla Finans AS var derfor motpart i Høyesterett. Etter Høyesteretts dom av 25 august 1995 ble kravet mot Niels A. B. Bugge tiltransportert UNI Storebrand Finans AS av Orkla Finans og deretter til Kongensgt. 9 AS.
Det gjøres gjeldende at erklæringen fra professor Øyslebø ikke er et "nytt bevis" i forhold til tvistemålsloven §407 nr 6. Erklæringen er basert på en gjennomgang av korrespondanse som har vært tilgjengelig for Bugge under hele saken. Bugge har hatt både anledning og oppfordring til å innhente en sakkyndig vurdering tidligere, dersom han ønsket å påberope seg dette som bevis. Tvistemålsloven §407 annet ledd, 2. punktum avskjærer således gjenopptagelse.
Orkla Finans AS har, på samme måte som Aarum, anført at det ikke er åpenbart at avgjørelsen i Høyesterett ville blitt en annen, selv om Øyslebøs erklæring hadde vært fremlagt under ankeforhandlingen i august 1995. Det anses bevist og ubestridt at Bugge selv bestilte aksjene fra Carl Kierulf & Co AS pr telefon, og han kan da ikke i ettertid nominere en annen kjøper med bindende virkning for Carl Kierulf & Co AS, når denne kjøper ikke eksisterte. Det er i denne sammenheng at den oppgitte kjøper, I S Holmen, ikke var en realitet.
Subsidiært gjøres det gjeldende at advokat Niels A B Bugge hefter i henhold til den inneståelseserklæring som er avgitt av advokat Frode Aarum for den klient som er omtalt i brevet av 20 oktober 1987. Frode Aarum praktiserte ikke som advokat i 1987, men var autorisert fullmektig hos advokat Niels A B Bugge.
Atter subsidiært hevdes det å være åpenbart at Niels A B Bugge i egenskap av prinsipal, må hefte for Frode Aarums erstatningsbetingende opptreden ved å avgi brevet av 20 oktober 1987, og for det tap Carl Kierulf & Co AS har lidt som følge derav.
Orkla Finans AS har nedlagt slik påstand:
"1. Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett i forbindelse med gjenopptagelsesbegjæringen betaler Niels A. B. Bugge til Orkla Finans AS kr 12000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at begjæringen om gjenopptakelse må forkastes.
Bugge har i prosesskrift 24 november 1997 anført at Høyesteretts dom må oppheves fordi ankemotparten Orkla Finans AS ikke hadde rettslig interesse i saken. Grunnlaget er at kravet på Bugge er overdratt til de tidligere aksjonærer i Carl Kierulf & Co AS. Utvalget bemerker at det daværende Carl Kierulf utvilsomt var rett saksøker da saken mot Bugge ble reist i oktober 1988, og at Orkla Finans trådte inn i Kierulfs rettigheter og forpliktelser da Kierulf ble slått sammen med Orkla høsten 1994. Det forhold at selgere og kjøper i forbindelse med salget av aksjene i Carl Kierulf har avtalt at ansvar, tilkjente beløp og omkostninger med rettsaker skal tilbakeføres selgerne, har ingen betydning i forholdet mellom partene i rettsaken, og at "eventuelle rettigheter eller forpliktelser som var knyttet til løpende eller eventuelle rettsaker som Carl Kierulf & Co var involvert i skulle tilfalle eiere av aksjene i Carl Kierulf & Co AS", kan ikke føre til at Orkla Finans ikke lenger har partsstilling i verserende rettssaker. Det tilføyes at selve transporten av kravet fant sted etter at Høyesteretts dom forelå.
Vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 er at de nye bevis sammen med det bevismateriale som forelå, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Kravet til styrken i det nye bevismaterialet er meget strengt, jf blant annet Rt-1996-340. Det kreves ikke bare at domsresultatet kunne eller sannsynligvis ville ha blitt et annet, men at resultatet nødvendigvis ville ha blitt et annet om de nye bevis hadde foreligget før dommen, jf Rt-1997-413 på side 419 med videre henvisninger. Utvalget finner det klart at verken den påberopte språkligstilistiske attribusjonsundersøkelse av det omtvistede brev av 20 oktober 1987, anførslene om at to av vitnene skal ha avgitt uriktige forklaringer og det øvrig anførte, gir noe grunnlag for å anta at en ny avgjørelse åpenbart måtte ha blitt en annen. Det vises til det som er anført i tilsvarene.
Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til om §407 annet ledd 2. punktum får anvendelse, og om Bugge ville hatt anledning til å kreve gjenopptakelse av saken for så vidt angår søksmålet mot Aarum.
Vilkårene for gjenopptakelse er etter dette åpenbart ikke oppfylt, og begjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum.
Orkla Finans og Aarum har krevd saksomkostninger. Påstanden tas til følge og beløpene settes til henholdsvis 12 000 kroner og 30 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Niels A B Bugge til Orkla Finans AS 12 000 - tolvtusen - kroner og til Frode Aarum 30 000 - trettitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.