HR-1998-1-A - Rt-1998-1
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-09 |
| Publisert: | HR-1998-00001-A - Rt-1998-1 (1-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1997-00044 M, Høyesterett HR-1998-00001 B, snr 45/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Anne Grøstad) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Tjomsland, Flock, Aarbakke, Gjølstad, Dissens: Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §39, §257, §258, §54, §62 |
Dommer Tjomsland: Sandefjord byrett avsa 17 desember 1996 dom med slik doms slutning:
"1. A, født xx.xx.1925, dømmes for én overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, jf. annet ledd, to overtredelser av straffeloven §196 første ledd, jf annet ledd, og én overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder, som særskilt straff i forhold til Sandefjord forhørsretts dom av 12. oktober 1994, jf. straffeloven §54 nr. 3.
Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse.
Han tilkommer fradrag med 5 -fem- dager for utholdt varetektsfengsel.
De straffbare handlinger er begått i tiden januar 1995 til 10. november 1995.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 litra a-f overfor A for et tidsrom av inntil 5 -fem- år.
3. A tilpliktes å erstatte B med 50000,- - femtitusen00/100- kroner og C med 50000,- -femtitusen00/100- i erstatning for ikkeøkonomisk skade. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Domfelte påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og den idømte sikring. Agder lagmannsrett avsa 10 september 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1925, dømmes for forbrytelser etter straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, jfr. annet ledd, straffeloven §196 første ledd jfr. annet ledd og straffeloven §257 jfr. §258, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 9 - ni - dager for utholdt varetektsfengsel, som særskilt dom i forhold til Sandefjord forhørsretts dom av 12. oktober 1994, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a-f overfor A for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. A frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ jfr. annet ledd.
4. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 50000,- - kronerfemtitusen, og til C med kr 50000,- - kronerfemtitusen, - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
5. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til de tidligere instansers domsgrunner.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen og den idømte sikring.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
A er nå 73 år. Fra 1941 og frem til vår sak er han domfelt ca 25 ganger. Syv av dommene gjelder sedelighetsforbrytelser mot barn - særlig gutter. De øvrige gjelder stort sett vinningsforbrytelser. A er tidligere idømt sikring eller sikringsforlengelse syv ganger. Siden 1950 har han nesten kontinuerlig vært undergitt sikring eller soning av idømt fengselsstraff.
A er nå domfelt for utuktig omgang med to unge gutter og et grovt tyveri. Han arbeidet på tidspunktet for de straffbare handlinger som selger for Xselskapet, og han ble kjent med guttene ved at han tilbød dem å selge lodd og varer mot provisjon. Begge guttene hadde psykiske problemer og atferdsvansker.
Den ene av guttene, B, var ikke fylt 14 år da den utuktige omgangen startet, men det vesentlige av de straffbare handlinger fant sted etter dette tidspunkt. Før fornærmede fylte 14 år var det tale om gjensidig masturbering samt at domfelte førte sin penis mellom fornærmedes lår og gjorde samleieliknende bevegelser. Etter at fornærmede var fylt 14 år, fikk domfelte ham i tillegg til å føre sin penis i domfeltes analåpning. Overgrepene skjedde ganske hyppig - et par ganger i uken fra begynnelsen av juni til november 1995. - Fra januar 1995 til sommeren 1995 hadde domfelte også utuktig omgang med C, som da var 15 år. Den utuktige omgang omfattet blant annet analt samleie og suging av penis. Også overgrepene overfor C skjedde ganske hyppig, i hvert fall en gang i uken. - Det grove tyveriet gjaldt varer stjålet ved et innbrudd fra Redningsselskapets lager.
Jeg behandler først anken over sikringsbemyndigelsen. Vilkårene for sikring i straffeloven §39 nr 2 - herunder vilkåret om gjentakelsesfare - foreligger utvilsomt. Dette er heller ikke omstridt mellom partene. Forsvareren har imidlertid gjort gjeldende at det på grunn av de tidligere sikringsdommene vil ramme domfelte urimelig hardt, dersom han på ny skulle bli undergitt sikring. Dette synspunktet kan etter mitt syn ikke føre frem. Når domfelte en rekke ganger tidligere har vært idømt sikring, har det vært fordi det har foreligget fare for at han ville begå nye straffbare handlinger. De tidligere sikringsdommene kan vanskelig være et avgjørende argument mot på ny å anvende sikring når gjentakelsesfaren også nå foreligger. Hovedformålet med sikring er som kjent å beskytte samfunnet mot lovbrytere som frembyr særlig fare for tilbakefall til nye straffbare forhold. - Forsvareren har også fremhevet at domfelte ikke har begått nye overgrep siden høsten 1995. Han har i dette tidsrom hatt daglig meldeplikt overfor politiet. Jeg finner imidlertid - på bakgrunn av uttalelsen om gjentakelsesfaren fra den rettspsykiatrisk sakkyndige - ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette. Jeg er enig med lagmannsretten i at sikring bør idømmes for et tidsrom på inntil 5 år, og at det bør gis bemyndigelse til å anvende alle sikringsmidler etter straffeloven §39 nr 1 bokstav a - f.
Jeg går så over til anken over straffutmålingen. Saken gjelder grov utnyttelse av gutter som var særlig sårbare fordi de hadde psykiske problemer. Domfelte har som i tidligere saker opptrådt planmessig og utspekulert. Guttene fikk både penger - i form av provisjon og gaver - og alkohol. Domfelte kom også med trusler mot guttene. Han truet med å drepe B dersom han sa noe, og han truet C med å fortelle hans kamerater hva som foregikk. Lagmannsretten har funnet at overgrepene har forsterket guttenes tidligere problemer. De er dermed blitt påført psykiske skadevirkninger ved domfeltes forbrytelser.
Etter mitt syn må det legges betydelig vekt på at domfelte er straffet en rekke ganger tidligere for seksuelle overgrep mot barn. Jeg viser her til synspunktene i dommen i Rt-1984-883, som er en av domfeltes tidligere dommer. A ble ved denne dommen idømt fengsel i 2 år og 6 måneder samt 5 års sikring for seksuelle overgrep mot en 13 år gammel gutt som - samlet sett - var atskillig mindre graverende enn de denne saken gjelder. Det ble i den saken i skjerpende retning lagt særlig vekt på at A fem ganger tidligere var domfelt for tilsvarende forhold.
Jeg er enig med forsvareren i at det ved straffutmålingen må legges en viss vekt på at domfelte blant annet på grunn av sin høye alder er helsemessig svekket. Domfeltes alder får imidlertid begrenset betydning i et tilfelle som dette, jf Rt-1992-914. På bakgrunn av de tidligere dommene finner jeg - selv om det tas hensyn til domfeltes alder og sikringsbemyndigelsen - at den idømte straff på 3 års fengsel ikke er uforholdsmessig streng. Spørsmålet om domfelte er soningsdyktig må på vanlig måte avgjøres på tidspunktet for soningen.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Gjølstad: Likeså.
Dommer Aasland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende når det gjelder sikringsspørsmålet, men er kommet til at fengselsstraffen bør nedsettes.
Domfelte er en 73 år gammel mann, som har tilbrakt mer enn halvdelen av sitt voksne liv i fengsel. Det fremgår av uttalelsen fra den psykiatrisk sakkyndige at han er plaget av dårlig helse - ryggproblemer, hjertebesvær, svimmelhet og pustevansker, og at han virker mentalt redusert. Det må imidlertid legges til grunn at det foreligger en klar gjentakelsesfare, og jeg er således enig i at det er nødvendig å idømme sikring. Derimot finner jeg, selv om de straffbare forhold er meget alvorlige, at domfeltes livssituasjon bør virke inn på utmålingen av fengselsstraffen. Det er reist spørsmål om han er soningsudyktig, og jeg ser for øvrig ikke bort fra at det kan bli tale om helt eller delvis bortfall av straffen etter straffeloven §39 nr 5. Men utmålingen av fengselsstraffen må bygge på den forutsetning at den skal sones, og soning vil her bli ekstraordinært tyngende for domfelte. Jeg stemmer for å nedsette straffen til fengsel i 2 år.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes.