HR-1998-185-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-31 |
| Publisert: | HR-1998-00185s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00185S , jnr 157/1998 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Gjølstad, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §273, §292, §295, §388 |
Ved Stevning av 30 august 1996 til Oslo byrett reiste katalogfirmaet Eucodata SA, Sveits, privat straffesak mot Finansavisen AS, Trygve Hegnar, Knut Ivar Skeid, Are Slettan og Martin A Foss samt INform AS og Øyvind Gedde med krav om straff, mortifikasjon, erstatning og oppreisning for påståtte ærekrenkende utsagn inntatt i Finansavisen 1 mars 1996 vedrørende bestilling av annonseplass gjort av det norske firmaet INform AS.
Under saksforbredelsen avsa byretten 22 september 1997 beslutning med slik slutning:
"Bevisførsel om forholdet mellom Euco Data og andre annonsører i "The Interntional Trade Directory" enn INform AS avskjæres."
Finansavisen AS m fl og INform AS m fl påkjærte beslutningen til Borgarting lagmannsrett, som 26 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålene forkastes.
2. Avgjørelse av kravet om tilkjennelse av saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Finansavisen AS m fl og INform AS m fl påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 14 januar 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den avgjørelse som avslutter hele saken."
Lagmannsretten avsa 24 februar 1998 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Bevisførsel fremlagt ved prosesskrift av 19 mars 1997, dok 26, og varslet i samme prosesskrift vedrørende forhold mellom Eucodata S A og andre annonsører i "The International Trade Directory" avskjæres ikke.
2. Avgjørelse av kravet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
Eucodata SA har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremåls- utvalg. Det er anført at lagmannsrettens kjennelse lider av saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle kjennelsesgrunner. Lagmannsrettens uttalelse om at det ikke kan fastslås at de aktuelle vitne- og dokumentbevis er uten betydning for saken, er vanskelig å forene med lagmannsrettens uttalelse om hva som ønskes godtgjort med de bevis som omfattes av bevistilbudet og den bevisbedømmelse som lagmannsretten har foretatt med hensyn til den ærekrenkende artikkelens innhold. Av straffeprosessloven §273 annet ledd 1. punktum følger at retten skal søke å bringe på det rene hva som ønskes godtgjort ved hvert enkelt bevis som aktes ført. Når lagmannsretten på den ene side legger til grunn at den ærekrenkende artikkelen, herunder overskriften, ikke omhandler Eucodata SA's forretningsmetoder i sin alminnelighet eller hvordan Eucodata SA har opptrådt overfor andre annonsører eller mulige annonsører i Norge eller andre land, og på den annen side begrunner kjennelsen med at artikkelens overskrift, "Kataloghaiene rider igjen" kan tolkes slik at det relaterer seg til mer enn forholdet mellom Eucodata SA og INform AS, og gjelder Eucodata SAs generelle opptreden ovenfor sine kunder, er kjennelsens premisser så uklare at rettsanvendelsen ikke kan etterprøves.
Lagmannsretten har i sin konklusjon vist til de avgjørelser som kjæremålsutvalget viste til, uten at det av premissene fremgår hvilken relevans lagmannsretten har tillagt disse avgjørelsene. Når lagmannsretten i sin kjennelse henviser til avgjørelsene uten at det fremgår om og eventuelt hvorvidt spørsmålet om bevisførselens omfang er vurdert i det videre perspektiv som kjæremålsutvalget angir, er kjennelsesgrunnene så mangelfulle at rettsanvendelsen ikke kan etterprøves. De refererte avgjørelser relaterer seg til bevisavskjæring etter straffeprosessloven §292 annet ledd under hovedforhandlingen i ordinære straffesaker, og er ikke prejudikater for at retten i ærekrenkelsessaker kan tillate ført bevis for annet enn beskyldningens sannhet.
Det er videre en saksbehandlingsfeil at det ikke av lagmannsrettens kjennelsesgrunner fremgår hvorvidt lagmannsretten har vurdert bevisavskjæring ut fra begge de alternative avskjæringsgrunnlagene som hjemles i straffeprosessloven §273 annet ledd 2. punktum.
Når det gjelder lovanvendelsen, er det anført at retten etter straffeprosessloven §295 2. punktum har en ubetinget plikt til å nekte bevisførsel som den finner er uten betydning, og at hensynet til partenes ønske om å føre slike bevis er uten betydning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 24. februar 1998 i sak nr. 98-00223 M04 oppheves.
2. Eucodata SA tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotpartene er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet 14 januar 1998 lagmannsrettens kjennelse av 26 november 1997 på grunn av mangelfulle kjennelsesgrunner. Utvalget bemerket:
"Lagmannsrettens resultat synes hovedsakelig å være begrunnet i at saken "i det alt vesentlige" gjelder INforms forhold til Eucodata.
Selv om bevistemaet er begrenset som nevnt, innebærer ikke dette at rammen for bevisførselen dermed er tilsvarende begrenset. I relasjon til det tilsvarende kriteriet i §292 annet ledd om avskjæring av bevis under en hovedforhandling, er det i flere sammenhenger lagt til grunn at bevisførsel som gjelder andre forhold enn det som omfattes av tiltalen, kan ha betydning for saken Det kan blant annet vises til Rt-1995-640 om bevisførsel for foreldete forhold i en skattesak for å kaste lys over tiltaltes subjektive forhold i de årene som ble omfattet av tiltalen.
Videre vises det til Rt-1987-92 og Rt-1993-298 om bevisførsel i sedelighetssak. Lagmannsrettens kjennelse viser ikke at spørsmålet om bevisførselens omfang er vurdert i dette videre perspektivet.
Dette bestyrkes av at det ene utsagnet som er krevd mortifisert går ut på at "Kataloghaiene rider igjen". Dette utsagnet kan lett tolkes slik at det relaterer seg til mer enn forholdet mellom Eucodata og INform, og gjelder Eucodatas generelle opptreden overfor sine kunder. Heller ikke dette er vurdert i lagmannsrettens kjennelse."
I sin kjennelse av 24 januar 1998 har lagmannsretten vurdert spørsmålet om bevisavskjæring på nytt og konkludert slik:
"Lagmannsretten har imidlertid kommet til at det på det nåværende tidspunkt, forut for hovedforhandlingen, ikke kan fastslås at de aktuelle vitne- og dokumentbevis er uten betydning for saken, jf straffeprosessloven §273 annet ledd 2. punktum. Dette også ut fra at uttrykket "Kataloghaiene rider igjen" kan tolkes slik at det relaterer seg til mer enn forholdet mellom Eucodata S A og INform AS, og gjelder Eucodata S As generelle opptreden overfor sine kunder. Det vises i denne forbindelse til de avgjørelser Høyesteretts kjæremålsutvalg har vist til, Rt-1985-640, Rt-1987-92 og Rt-1993-298."
Det synes klart at lagmannsrettens avgjørelse bygger på første alternativ i straffeprosessloven §273 annet ledd 2. punktum.
Utvalget finner at anførselen om saksbehandlingsfeil ikke kan føre frem. Selv om lagmannsrettens begrunnelse er relativt knapp, finner utvalget kjennelsen tilstrekkelig begrunnet. Lagmannsrettens konkrete vurderinger kan ikke overprøves i det videre kjæremål.
Utvalget finner heller ikke at lagmannsrettens kjennelse bygger på uriktig lovtolking. Avgjørelsen kan ikke forstås slik at motpartenes ønske om å føre de aktuelle bevis er ansett avgjørende for om bevisene har betydning i saken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.