HR-1998-37-A - Rt-1998-1265
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-27 |
| Publisert: | HR-1998-00037-A - Rt-1998-1265 (337-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1997-02484 - Høyesterett HR-1998-00037 A, snr 24/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: advokat Morten Kjensli) |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Skoghøy, Matningsdal, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, Legeloven (1980) §8, §62, §9, Straffeprosessloven (1981) §453 |
Dommer Gussgard: Asker og Bærum herredsrett avsa 12 juni 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd og straffelovens §209, sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale til B kr 28.549 - kronertjueåttetusenfemhundreogførtini - i erstatning og kr 80.000 - kroneråttitusen - i oppreisning.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
A påanket straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett avsa 15 april 1998 dom med slik domsslutning:
"I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder."
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann og tre av meddommerne utgjorde flertallet, mens de øvrige dommere stemte for at anken ble forkastet.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de avsagte dommer. Det bemerkes at domfelte etter søknad er undergitt foregrepet soning, jf straffeprosessloven §453.
Påtalemyndigheten har anket over lagmannsrettens straffutmåling som anses for mild.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte og fornærmedes mor giftet seg høsten 1983 etter å ha vært samboere fra årsskiftet. Fornærmede var ca 3 år gammel da de flyttet sammen.
Om det straffbare forhold heter det i herredsrettens dom:
"Under det første politiavhøret i begynnelsen av november 1996 erkjente tiltalte at han i en periode fra februar måned 1992 til han ble oppdaget i slutten av juli måned 1992, foretok ulike former for seksuelle overgrep mot sin stedatter, som da var 12 år gammel og gikk i 6. klasse. Denne forklaringen har han fastholdt senere og gjentatt i retten. Retten legger etter dette til grunn at han har foretatt en rekke handlinger som går langt utover beføling. På bopel i X og/eller på sommersted i Y har han slikket B i skrittet og stukket tunge og finger inn i hennes skjede. Videre har han masturbert henne og fått henne til å masturbere seg selv. Han har også gnidd sin erigerte penis mot hennes kjønnsorgan. Han har selv anslått at det er snakk om ca 30 anledninger. Alle de nevnte former for utuktig omgang har han erkjent å ha begått. Han bestrider imidlertid å ha forsøkt å føre sin erigerte penis inn i hennes skjede."
Det fremgår av de avsagte dommer at domfeltes misbruk av stedatteren ble avslørt ved at fornærmedes mor overrasket sin mann inne på fornærmedes rom i slutten av juli 1992. Han tilsto da "å ha befølt" barnet, og fastholdt dette selv om barnets forklaring tydet på at det hadde foregått mer enn beføling. Forholdet ble først anmeldt ca 4 år senere, etter at domfelte hadde flyttet ut i november 1996.
Ut fra fornærmedes forklaring la retten til grunn at han også hadde forsøkt å føre sin erigerte penis inn i hennes skjede.
Domfelte var praktiserende lege frem til hans autorisasjon som følge av de forhold saken gjelder, ble suspendert 16 juni 1997 i medhold av legeloven av 13 juni 1980 nr. 42 §9. Autorisasjonen ble inndratt 18 mars 1998 i medhold av lovens §8 første ledd om uverdig atferd.
Domfelte har forgått seg grovt mot sin stedatter. Han var klar over at han fremsto som en farsskikkelse for henne. Et spesielt forhold i saken er at hun gjennom mange år hadde hatt et meget vanskelig forhold til sin biologiske far med liten kontakt. Det ble søkt faglig hjelp for hennes psykiske problemer og for hyppig sengevæting. Hun ble betegnet som uvanlig sensitiv i forholdet til nærstående personer. Herredsretten har utførlig gjort rede for disse forholdene. Domfelte hadde involvert seg i stedatterens problemer, og som lege må han ha forstått at hun var spesielt sårbar overfor overgrep fra hans side. Når han tross denne kunnskap likevel forgår seg mot henne slik han har gjort, må det anses som en betydelig straffskjerpende omstendighet.
Det må legges til grunn at overgrepene har hatt sterk innvirkning på fornærmede. Sommeren 1992 fikk hun så uttalte smerter i bena at hun begynte å gå med krykker. Dette antas å ha hatt psykiske årsaker. Hun har også problemer i skolesituasjonen, har vanskelig for å konsentrere seg, dårlig selvtillit og lider av angst når det er stille.
Lagmannsrettens flertall har særlig fremhevet to forhold som etter flertallets mening tilsa en nedsettelse av den straffen herredsretten hadde utmålt. Det første gjaldt fireårsperioden før forholdet ble anmeldt, det andre at domfeltes autorisasjon som lege er trukket tilbake, noe som skjedde etter herredsrettens dom. Om fireårsperioden uttaler flertallet:
"I denne perioden synes det som tiltalte helt har måttet underkaste seg sin kone og svigerfamilies ønsker og oppfatninger, både med hensyn til hvordan overgrepene og fornærmedes situasjon skulle håndteres og med hensyn til hvordan tiltalte skulle innrette livet sitt ellers. Dette skapte en meget spesiell og vanskelig situasjon for tiltalte, samtidig som stedatteren ikke fikk en slik hjelp og behandling som hun tilkom."
Det må anses normalt at familiesituasjonen blir vanskelig etter seksuelle overgrep mot et barn, og reaksjoner som det her er tale om, kan etter min mening ikke medføre redusert straff. Hensett til rettspraksis på dette området kan tidsforløpet i seg selv ikke få betydning for straffutmålingen, heller ikke sammenholdt med at moren ble kjent med forholdet allerede i 1992 uten at det ble anmeldt, kan det få noen særlig vekt. Om dette viser jeg til Rt-1991-1, Rt-1993-239 og Rt-1994-461. Jeg er enig i at det må tas hensyn til tilbaketrekningen av autorisasjonen. For øvrig kan jeg ikke se at det foreligger omstendigheter i saken som kan føre til en redusert straff.
Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 2 år.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år.