HR-1998-374-K - Rt-1998-1132
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-30 |
| Publisert: | HR-1998-00374-K - Rt-1998-1132 (307-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Inhabilitet, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1998-00396 - Høyesterett HR-1998-00374 K, jnr 193/1998 |
| Parter: | Hogne Røv (advokat Jan C Dyngen) mot Sogn og Fjordane fylkeskommune (advokat Lars Holo) |
| Forfatter: | Dolva, Coward, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §153, §117, §156, Tvistemålsloven (1915) §169, §172, §180, §213, §323, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §3-6, Skadeserstatningsloven (1969), Arbeidsmiljøloven (1977), Rettsgebyrloven (1982) §2 |
I stevning datert 12 juni 1997 har Hogne Røv saksøkt Sogn og Fjordane fylkeskommune med krav om erstatning og oppreisning. Kravet er begrunnet med at Røv skal ha blitt utsatt for uberettiget kritikk fra ledelsen i sitt arbeid som bioingeniør ved Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane. I stevningen er det anført at fylkeskommunen er ansvarlig etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven og skadeserstatningsloven. Det er også anført at fylkeskommunen er ansvarlig etter culparegelen og på objektivt grunnlag.
Sunnfjord herredsrett, ved sorenskriver Bjarte Eikeset, besluttet 13 januar 1998 å oppnevne fagkyndige meddommere i saken. Med henvisning til rettsgebyrloven §2 annet ledd ble Hogne Røv dessuten pålagt å innbetale forskudd på utgifter til meddommerne med 150.000 kroner.
Hogne Røv påkjærte herredsrettens beslutning til Gulating lagmannsrett. Kjæremålet gjaldt beslutningen om oppnevnelse av fagkyndige meddommere og beslutningen om innbetaling av forskudd. Røv anførte dessuten at sorenskriveren var inhabil i saken.
I brev fra Gulating lagmannsrett datert 31 mars 1998 ble sorenskriveren forelagt spørsmålet om inhabilitet. Brevet ble besvart 3 april 1998 hvor sorenskriveren overfor lagmannsretten redegjorde for bakgrunnen for habilitetsspørsmålet. Samtidig ba sorenskriveren om en avgjørelse etter domstolloven §117 annet ledd.
Gulating lagmannsrett avsa 4 mai 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Sorenskriver Bjarte Eikeset kjennes ikke inhabil til å behandle og avgjøre sak nr 97-00284 A for Sunnfjord herredsrett.
2. Kjæremål fra Hogne Røv over Sunnfjord herredsretts beslutning av 13. januar 1998 avvises."
Kjennelsen er avsagt under dissens for så vidt gjelder slutningens punkt 1. En dommer kom til at sorenskriveren var inhabil etter domstolloven §108.
Lagmannsretten avviste kjæremålet fra Hogne Røv fordi det var fremsatt for sent. Oppreisning mot fristoversittelsen ble ansett som utelukket etter domstolloven §153 fordi forsømmelsen var forsettlig. Mindretallet i lagmannsretten tiltrådte flertallets vurdering og konklusjon i oppreisningsspørsmålet, men bemerket at en eventuell inhabilitet hos sorenskriveren måtte antas å ha konsekvenser også for beslutningen av 13 januar 1998.
Hogne Røv har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det anføres at kjæremålet gjelder spørsmålet om inhabilitet og avgjørelsen om innbetaling av gebyr.
Det er lite tillitvekkende at sorenskriveren har erklært seg inhabil i en annen sak der direktøren ved Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane er part. Sorenskriveren begrunnet inhabiliteten med tidligere kontakt og samarbeid med direktøren. Sykehusdirektøren var i den saken saksøker, og søksmålet gjaldt en episode som også er svært sentral i erstatningssaken som nå er reist av Hogne Røv. Røv opplevde seg direkte og personlig sjikanert av direktøren ved den aktuelle episoden.
Lagmannsretten har tatt feil når den legger til grunn at sykehusdirektøren ikke har en særlig og utpreget personlig interesse i utfallet av erstatningssaken mellom Hogne Røv og Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Det er heller ikke egnet til å styrke tilliten til sorenskriveren at han har pålagt Hogne Røv omkostningsansvaret i forbindelse med oppnevnelse av fagkyndige meddommere. Oppnevnelsen var begjært av fylkeskommunen, og Røv protesterte mot begjæringen. Likevel besluttet sorenskriveren å oppnevne fagkyndige meddommere av eget tiltak og påla Røv å innbetale forskudd. I praksis kan beslutningen innebære at Røv blir avskåret fra å prøve saken rettslig.
Når det gjelder spørsmålet om oppreisning for fristoversittelse, anføres at beslutningen i herredsretten fremstod som en prosessledende avgjørelse som ikke kunne gjøres til gjenstand for kjæremål. Fristoversittelsen kan ikke legges prosessfullmektigen til last, både ut fra tidligere praksis, avgjørelsens form og manglende underretning om kjæremålsadgangen. Det skulle derfor ikke vært nektet oppreisning.
Hogne Røv har lagt ned slik påstand:
"1. Avgjørelse om oppnevning av fagkyndige meddommere, innbetaling av gebyr, samt at saksøker Hogne Røv skal innbetale gebyret oppheves.
2. Sorenskriver Bjarte Eikeset viker sete som inhabil.
3. Kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Sogn og Fjordane fylkeskommune anfører at kjærende parts omtale av bakgrunnen for det tidligere søksmålet fra sykehusdirektøren er uriktig. Direktøren anla ærekrenkelsessak mot en overlege ved sykehuset. Søksmålet gjaldt uttalelser fra overlegen under en ordveksling mellom ham og direktøren. Direktørens opptreden ved denne ordvekslingen kan ikke gi noe grunnlag for erstatningssøksmålet fra Hogne Røv eller underbygge grunnlaget for hans søksmål, slik Røv har anført i kjæremålet.
Herredsrettens beslutning av 13 januar 1998 med pålegg til saksøkeren om å innbetale forskudd er avsagt av en habil dommer og har hjemmel i tvistemålsloven §169, sammenholdt med §323 flg. Beslutningen er under enhver omstendighet rettskraftig, da oppreisning for fristoversittelse ikke kan gis.
Kjærende part har ikke påvist noen uriktig lovtolking fra lagmannsrettens side.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 4. mai 1998 stadfestes, for så vidt gjelder slutningens punkt 1 og 2.
2. Hogne Røv tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg til Sogn og Fjordane fylkeskommune v/fylkesordføreren med kr 4000,- vedrørende lagmannsretten og kr 4000,- vedrørende Høyesteretts kjæremålsutvalg, til sammen kr 8000,-, med tillegg av 12 % p.a. rente fra forkynnelsen av kjennelsen."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da sorenskriveren har forelagt lagmannsretten spørsmålet om sin habilitet i saken, jf domstolloven §117 annet ledd, har utvalget full kompetanse til å prøve sorenskriverens habilitet. Utvalget har også full kompetanse til å prøve om lagmannsretten skulle ha gitt oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen, jf domstolloven §156 annet ledd.
Etter domstolloven §108 kan ingen være dommer når "andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet". I dette tilfellet er det sorenskriver Eikesets tilknytning til vitnet Oddbjørn Schei som påberopes som grunnlag for inhabilitet. Schei er direktør ved Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane hvor Hogne Røv er ansatt. Saken har sin bakgrunn i en konflikt mellom Røv og hans arbeidsgiver.
I sak nr 97-00562M som er en privat straffesak anlagt av Oddbjørn Schei mot en overlege ved sykehuset, Erik Olof Arvidsson, hvor det kreves straff, mortifikasjon og erstatning etter skadeserstatningsloven §3-6 for to utsagn om gjelder Scheis mentale tilstand, avsa sorenskriver Eikeset 19 januar 1998 kjennelse om at han var inhabil i saken. I kjennelsen uttales det blant annet:
"De utsagn som kreves mortifisert - og som også er grunnlaget for kravet om straff og erstatning - betraktes fra saksøkerens side som en beskyldning om at saksøkeren har en unormal adferd, begrunnet i en mental lidelse.
Undertegnede sorenskriver har tidligere - særlig i perioden 1973-1984 - til tider hatt nær kontakt og samarbeid med Oddbjørn Schei i politisk sammenheng. Begge har vært medlem i det samme politiske parti. I ovennevnte periode har begge også tidvis vært medlem av fylkestinget."
Sorenskriver Eikeset har ikke uttalt at han anser seg inhabil i den foreliggende saken. I brevet til lagmannsretten av 3 april 1998 har han gitt følgende begrunnelse for dette:
"I nærværende sak er Oddbjørn Schei personlig ikke part i saken.
Søksmålet er anlagt mot Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/fylkesordføreren. Oddbjørn Schei er vitne i saken i egenskap av direktør ved Sentralsykehuset. Saken gjelder spørsmålet om Hogne Røv har oppfylt de faglige krav som stilles til ham som bioingeniør ved sykehuset, hvilket etter undertegnedes mening gjør det nødvendig å oppnevne fagkyndige meddommere som har faglig kompetanse med hensyn til utførelsen av de arbeidsoppgaver som saksøkeren har stått for, jf rettens brev 13. januar 1998 der det bes om innbetaling av forskudd på utgiftene med meddommere.
Nærværende sak har således ikke det samme personlige preg som i sak nr. 97-00562 M: Oddbjørn Schei - Erik Oluf Arvidson."
Kjæremålsutvalget bemerker at saken ikke er en arbeidsrettssak etter at Røv er oppsagt fra sin stilling. Stevningen gjelder krav om erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5, og i stevningen anføres det at "De anførsler som er fremsatt ovenfor Hogne Røv fra kollegaer og fra arbeidsgiverrepresentanter's side, har karakter av trakassering, og må karakteriseres som mobbing ... Det dreier seg her også om overordnede, arbeidsgiverrepresentanter's egen opptreden ovenfor Hogne Røv." Om en episode 30 april 1997, hvor Røv av en avdelingsleder skal ha blitt bedt om å forlate arbeidsplassen, heter det at:
"Avdelingsoverlege Erik O. Arvidsson kom til stedet.
Etter en tid møtte også direktør Oddbjørn Schei opp, og han opptrådte på en måte som må karakteriseres som ubehersket, høyrøstet, situasjonen opplevdes svært ubehagelig, og utartet seg til ren utskjelling."
Arvidsson er oppgitt som vitne til episoden. Dessuten er det som bevis i saken fremlagt en klage fra Arvidsson 12 mai 1997 som er oversendt Legerådet ved sykehuset. Her beskriver Arvidsson Scheis sinnstilstand ved denne situasjonen. Arvidsson uttaler bl a:
"Ändå var jag fullt upptagen med att registrera de bådas psykomotoriska utlevelser; för OS hade symtomblomman reducerats till en mimik som påminde om uttalade tics eller facial chorea. Till det yttre liknande erfarenheter har jag visserligen varit med om ett flertal gånger under de perioder (sammanlagt 4-5 år) jag arbetat inom psykiatri och geropsykiatri men då har patientläkarrelationen varit klart definierad. ...
Jag har skivit ovanstående med mycket stor tvekan; jag var - och är fortfarande - mer benägen att se direktör OS som en medmänniska i behov av läkarhjelp än som en överordnad, som uppför sig klandervärt." De siterte utsagnene danner grunnlaget for den private straffesaken direktør Schei har anlagt mot overlege Arvidsson.
Generelt kreves det sterkere tilknytning til et vitne enn til en part før en dommer blir inhabil. Ved vurderingen må det blant annet legges vekt på hvor nær tilknytningen er, hvor sentralt vitnet er og hvilken interesse vitnet har i saken. I denne saken er det tale om direktøren hos saksøkerens arbeidsgiver. I tilsvaret har saksøkte oppgitt at Schei kommer til å følge hele hovedforhandlingen, jf tvistemålsloven §213. Erstatningskravet er begrunnet i "trakassering"/"mobbing", og Schei er oppgitt som en sentral person i den sammenheng. Som bevis er blant annet lagt fram klagen fra avdelingsoverlege Arvidsson som det er sitert utdrag av foran, og som nevnt danner grunnlaget for ærekrenkelsessaken. Mens Scheis mentale helse vil være temaet i den private straffesaken, vil den være ett av temaene i saken mot Scheis arbeidsgiver. Også denne saken får dermed et personlig preg for Schei. Blir kravet tatt til følge, vil dommen lett kunne oppfattes slik at Schei har sviktet som leder. Når han dessuten skal følge hele hovedforhandlingen, og sorenskriver Eikeset har kommet til at han har et så nært tilknytningsforhold til Schei at han har erklært seg inhabil i den private straffesaken, må etter utvalgets syn det samme gjelde i denne saken. Da lagmannsretten avviste kjæremålet, kan ikke utvalget prøve sakens realitet. Men i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er også lagmannsrettens avvisning påkjært. I dette spørsmålet har utvalget som nevnt full kompetanse.
Advokat Dyngen må kunne legges "til last" at han ikke overholdt kjæremålsfristen. Spørsmålet er derfor om det foreligger "særlige omstændigheter ellers" som taler for oppreisning, og i tilfelle om forsømmelsen ikke kan regnes som "forsætlig". Utvalget har kommet til at den siste begrensningen ikke kommer til anvendelse, idet utvalget legger til grunn at advokat Dyngen ved fristens utløp ikke var klar over at avgjørelsen kunne påkjæres. Fristoversittelsen er dermed ikke "forsætlig", jf Rt-1967-851, Rt-1985-678, Rt-1985-1184 og Rt-1993-1310. Da herredsrettens avgjørelse er truffet av en dommer som kjæremålsutvalget har kommet til er inhabil i saken, foreligger det "særlige omstændigheter" som tilsier oppreisning.
Lagmannsrettens avvisningskjennelse vil etter dette bli opphevet, og kjæremålet hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
Kjæremålet har ført fram. Hogne Røv må tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Omkostningene settes til kr 5.000 som inkluderer gebyr med kr 3.090. Etter omstendighetene tilkjennes derimot ikke saksomkostninger for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Sorenskriver Bjarte Eikeset er inhabil i sak nr 97-00284A for Sunnfjord herredsrett.
2. Lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 2, oppheves og kjæremålet hjemvises til ny behandling ved Gulating lagmannsrett.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sogn og Fjordane fylkeskommune til Hogne Røv 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.