HR-1998-42-A - Rt-1998-929

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1998-06-02
Publisert:	HR-1998-00042-A - Rt-1998-929 (262-98)
Stikkord:	Fiskerirett, Forvaltningsrett, Erstatningsrett
Sammendrag:	Dissens: 3-2
Saksgang:	Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00365 - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02295 A - Høyesterett HR-1998-00042 B, nr 127/1997.
Parter:	Nils H Nilsen AS (Advokat Ivar Holst) mot Staten v/Fiskeridepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Jon Vinje - til prøve).
Forfatter:	Aarbakke, Oftedal Broch, Holmøy, Mindretall: Lødrup, Gjølstad
Lovhenvisninger:	Råfiskloven (1951) §4, Råfiskloven (1951), Straffeloven (1902) §48a, §48b, Tvistemålsloven (1915) §179, §180, §373, §7b, Alkoholloven (1989), Lov om registrering som råfiskkjøper (1994) §1

Kst dommer Lødrup: Saken gjelder spørsmålet om det er hjemmel for tidsbegrenset tilbaketrekning av kjøpergodkjenning etter råfiskloven.

Lov om omsetning av råfisk 14 desember 1951 nr 3 - råfiskloven - har regler om opprettelse av salgsorganisasjoner av fiskere for førstehåndsomsetningen av råfisk. En salgsorganisasjon skal godkjennes av Fiskeridepartementet og ha forretningsregler med lagets alminnelige salgsvilkår. Lovens §4 - som den lød i 1991 - ga nærmere bestemmelser om de salgsvilkår som godkjente salgsorganisasjoner skal ha. Det het videre i første ledd at det i salgsvilkårene kan "bestemmes at enhver som vil kjøpe råfisk av organisasjonen eller med godkjenning av organisasjonen, skal søke om godkjenning som kjøper og forplikte seg til å overholde salgsorganisasjonens bestemmelser. Salgsorganisasjonen kan som vilkår for godkjenning kreve at det blir stillet nærmere bestemt sikkerhet for oppfyllelse av kjøperens forpliktelser overfor organisasjonen, og at kjøperens firma er anmeldt til Foretaksregisteret. Godkjenningen kan begrenses til å gjelde kjøp av bestemte fiskesorter, kjøp til bestemt produksjonsanlegg eller kjøp til bestemt anvendelse. Gitt godkjenning kan trekkes tilbake."

Etter §4 annet og tredje ledd kunne nektelse eller tilbaketrekning av godkjenning "bl. a. begrunnes med at kjøperen ikke har anlegg som tilfredsstiller de minstekrav som må stilles til anlegg for behandling av fisken, eller at kjøperen ikke vil kunne oppfylle eller har oppfylt sine forpliktelser overfor laget, ikke kan stille eller har stillet sikkerhet for dette, ikke overholder vanlige salgsbetingelser og lignende.

Blir noen nektet godkjenning som kjøper eller blir godkjenning trukket tilbake, skal grunngitt vedtak meddeles vedkommende skriftlig. Klage over tilbaketrekking av godkjenning har oppsettende virkning. Klagemyndighet er departementet eller den departementet bemyndiger."

Nærmere regler er gitt i Forretningsregler for Norges Råfisklag. Det er særlig §5 som er av interesse her. Etter §5 første ledd fjerde punktum kan en kjøpergodkjenning "være stedsbegrenset til bestemt mottaksanlegg og kan tidsbegrenses".

Femte og sjette ledd lyder slik:

"Gitt godkjenning kan trekkes tilbake.

Tilbaketrekning av kjøpergodkjenning kan bl.a. begrunnes med at kjøperens anlegg ikke tilfredsstiller de minstekrav som må stilles til anlegg for behandling av de produkter godkjenningen gjelder for, eller at kjøperen ikke oppfyller sine forpliktelser overfor laget, ikke kan stille eller har stillet sikkerhet, ikke disponerer tilstrekkelig kapital til betaling av mottatte produkter, og når kjøperen ikke overholder lagets forretningsregler, priser eller omsetnings- og salgsbestemmelser fastsatt i medhold herav. Gitt godkjenning kan likeledes trekkes tilbake såfremt kjøper etter salgsstyrets vurdering ikke har vist interesse for kjøp gjennom et tidsrom av 2 år. Kjøpergodkjenning kan suspenderes dersom noen av betingelsene for godkjenning ikke er oppfylt, og inntil de oppgitte forpliktelser igjen er ordnet tilfredsstillende."

Nils H Nilsen AS - Nilsen AS - er en betydelig fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. I hovedsak selges produksjonen til utlandet. Omsetningen ligger rundt 100 mill kroner i året, og bedriften har 100-120 ansatte. Høsten 1991 ble Nilsen AS anmeldt til politiet for mistanke om overtredelse av råfiskloven regler om utfylling av bryggesedler/sluttsedler, for mottak og omsetning av ulovlig fanget fisk og for unnlatt registrering av mottatt fisk, anslagsvis minst 1 mill tonn. Anmeldelse av de første forhold skjedde 10 oktober og 29 oktober, og for det siste forholdet 17 desember 1991.

Ved dom av Vardø herredsrett 15 desember 1992 ble styreformannen i Nilsen AS domfelt for forsinket innsendelse av slutt/bryggesedler for kjøp fra russiske trålere og for kontant kjøp fra russiske båter uten at kjøpet ble meldt på foreskrevet seddel, men for øvrig frifunnet. Den daglige leder ble domfelt for de samme forhold, samt for kjøp av 50 tonn fisk uten at det ble innsendt brygge/sluttseddel til Råfisklaget og for at 18 tonn torsk ble ført som blåkveite ved innrapporteringen. Etter fornyet behandling av en av tiltalepostene ble de domfelte av Hålogaland lagmannsrett 9 september 1993 hver dømt til en bot på 50000 kroner.

Råfisklaget fattet 11 november 1991 følgende vedtak:

"Salgsstyret viser til anmeldelse av 29.10.91 for overtredelse av diverse bestemmelser i Råfiskloven. (Se vedlagte anmeldelse)

På bakgrunn av de faktiske forhold som fremkommer i ovennevnte anmeldelse trekkes firmaets kjøpergodkjenning tilbake med hjemmel i Råfiskloven §4, annet ledd og Norges Råfisklags forretningsreglers §5,6 med virkning fra d.d.

Vedtaket om inntrekking av kjøpergodkjenning kan i henhold til Råfiskloven §4, tredje ledd påklages til Fiskeridepartementet innen 3 uker fra mottak av denne melding. Klage over tilbaketrekking av godkjenning har oppsettende virkning.

Fangstverdien for ulovlig leverte fangster kreves inndratt."

Nilsen AS påklaget vedtaket til Fiskeridepartementet. Ved brev 13 februar 1992 til klageren heter det blant annet:

"Departementet har merket seg at klageren i noen grad tar avstand fra den faktiske beskrivelse som ligger til gunn for råfisklagets vedtak.

Det må imidlertid ansees erkjent av Nils H. Nilsen A/S at selskapet på enkelte punkter ikke har overholdt lagets forretningsregler. Det vises særlig til disse bestemmelsenes pålegg om umiddelbar føring av bryggesedler og sluttsedler. (Ved utenlandske leveranser kan sluttseddel skrives hver uke.) I forbindelse med blant annet landing av fisk fra russiske trålere er disse pålegg ikke overholdt.

En forutsetning for rasjonell ivaretagelse av driften av laget og av de kontrolloppgavene som råfisklaget er pålagt, er at fiskekjøperne følger forretningsreglene med den punktlighet som må forventes. Ved overtredelser av dette må det være adgang for Råfisklaget til å sette kjøpetillatelsen til vedkommende kjøper ut av kraft. Denne adgang fremgår av Råfiskloven eller regler gitt i medhold av den.

De brudd på lagets regler om innrapportering som er erkjent, er av så pass alvorlig karakter at departementet finner at en tilbaketrekning av kjøpetillatelsen er på sin plass.

Fiskeridepartementet finner derfor ikke å kunne ta Deres klage til følge. En inndragning på ubestemt tid er for sterk reaksjon. Tilbaketrekning av kjøpetillatelsen avgrenses til å gjelde et tidsrom på 2 måneder. Tilbaketrekningen iverksettes fra den dato vedtaket i denne klagesaken fattes."

I de to måneder kjøpergodkjenningen var tilbakekalt, valgte Nilsen AS å holde produksjonen oppe ved kjøp av fisk i annenhånd. Dette skjedde i stor grad ved at andre kjøpere i Båtsfjord kjøpte fisken av fiskerne, og solgte den videre til Nilsen AS. Dette var fullt lovlig. Alternativet ville vært å innstille produksjonen i denne tiden, og permittere de ansatte.

Ved stevning 28 september 1994 gikk Nilsen AS til erstatningssak mot Staten ved Fiskeridepartementet. Det ble blant annet hevdet at tilbaketrekningen av kjøpergodkjenningen var ulovlig, og at staten dermed er ansvarlig for det tap saksøkeren var påført, og som nå er opplyst å være på mellom 1,5 og 1,8 mill kroner.

Oslo byrett avsa 14 juni 1995 dom med slik domsslutning:

"1. Staten v/Fiskeridepartementet frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."

Nilsen AS anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 7 februar 1997 avsa dom med slik domsslutning:

"1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Nils H Nilsen AS til Staten v/Fiskeridepartementet 40 700 -førtitusensyvhundre- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."

Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for de tidligere retter, viser jeg til dommene.

Nils H Nilsen AS har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Anken over rettanvendelsen bygger på fire forhold. Det blir anført at regelverket ikke gir hjemmel for en tidsbegrenset tilbaketrekning av kjøpergodkjenningen, at det var tatt utenforliggende hensyn ved tilbaketrekningen, at det forelå en usaklig forskjellsbehandling, og at tilbaketrekningen for to måneder var et uforholdsmessig inngrep. Ved kjennelse 12 september 1997 ble anken av Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet fremmet i samsvar med tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1 forsåvidt gjaldt de tre sistnevnte grunnlag. Anken ble tillatt fremmet for spørsmålet om Fiskeridepartementet hadde hjemmel for sitt vedtak om tidsbegrenset tilbaketrekning 13 februar 1992.

Nils H Nilsen AS har sammenfatningsvis anført:

Nilsen AS har imøtegått en rekke av de faktiske forhold som ble trukket frem som kritikkverdige i forhold til salgslagets vedtekter. Nilsen AS har erkjent at utfyllingen av bryggesedler ble forsinket eller flere leveranser ført på samme seddel, noe som hadde sin forklaring i sykdom hos bryggeformannen og en uerfaren vikar. Det er også riktig at bryggeformannen samtykket i utstedelse av bryggeseddel i 1990 for fangst som først ble levert i 1991 for å hjelpe en skipper som ikke klarte å fiske opp kvoten for 1990. Det tredje forhold er for sen innsending av sluttsedler til salgslaget ved to anledninger.

Når det gjelder hjemmelen for en tidsbegrenset tilbaketrekning, må det tas utgangspunkt i ordlyden i forretningsreglenes §5, jf råfiskloven §4. Reglene skiller mellom tilbaketrekning og suspensjon av en kjøpergodkjennelse. En tidsbegrenset tilbaketrekning er i realiteten en suspensjon, og i dette tilfellet er ikke betingelsene for suspensjon til stede. Suspensjon - som ikke gis oppsettende virkning - kan skje hvor betingelsene for godkjenningen ikke blir oppfylt, og til forholdene er bragt i orden. Suspensjonen skal således virke som et pressmiddel for å få bragt uregelmessigheter i orden, og å hindre kjøp så lenge reglene ikke følges. I denne saken var alle forhold bragt i orden da departementets vedtak ble truffet. At det må stilles klare krav til hjemmelsgrunnlaget, fremgår av dommen i Rt-1975-931, og må særlig gjelde for reaksjoner av pønal karakter. Det må i denne forbindelse også tillegges betydning at Råfisklaget var tillagt betydelige forvaltningsrettslige oppgaver.

Det økede behov for kontroll med at ressursreguleringene i fiskeriene ble overholdt, medførte endringer i råfiskloven, blant annet for å bedre kontrollen med at sluttsedler blir korrekt ført, idet mangelfullt utfylte sluttsedler har vært et betydelig problem, se her Ot.prp.nr.81 (1988-89) side 26. Dette medførte en ny §7b i loven, som må ses i sammenheng med behovet for klare strafferettslige reaksjoner hvor sluttsedler ikke var korrekt utfylt. Tolkingen av de regler som gjaldt i 1991/1992 må videre ses i sammenheng med de endringer som fant sted ved lov 24 juni 1994 nr 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m v, og som trådte i kraft 1 januar 1998. Denne loven har som formål "å føre tilsyn med omsetningsleddene i førsthåndsomsetningen av råfisk", jf §1.

Hverken forarbeidene til denne eller andre endringer i råfiskloven gir grunnlag for den tolkning at bestemmelsene i 1992 hjemlet en tidsbegrenset tilbaketrekning av kjøpergodkjenningen. Heller ikke noen tolkning basert på prinsippet "fra det mer til det mindre" kan være riktig i denne saken, jf her Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett 6 utgave side 374.

Nilsen AS har videre vist til praksis ved andre salgslag, som viser at det er suspensjon av kjøpergodkjenningen som brukes ved uregelmessigheter, og at den opphører når forholdene er bragt i orden. I praksis er det først tredve år etter råfiskloven vedtagelse at en tilbaketrekning av en kjøpergodkjenning er gjort tidsbegrenset.

Nils H Nilsen AS har nedlagt denne påstand:

"1. Fiskeridepartementets vedtak av 13 februar 1991 kjennes ugyldig.

2. Borgarting lagmannsretts dom av 7 februar 1997 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.

3. Nils H Nilsen AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. For øvrig utsettes avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet med hjemmel i tvistemålsloven §179. "

Staten ved Fiskeridepartementet har sammenfatningsvis anført:

Lagmannsrettens dom er riktig. Selv om Forretningsreglene §5 første ledd fjerde punktum etter sin ordlyd ikke uttrykkelig nevner en tidsbegrenset tilbaketrekning, må bestemmelsen ses i sammenheng med at en godkjenning kan tidsbegrenses. Det kan da ikke være noe i veien for at det samme gjelder for en tilbaketrekning. Det er ikke bestridt at en tilbaketrekning kan begrunnes med de brudd på salgslagets vedtekter som Nilsen AS har begått. Det er ingen suspensjon når tilbaketrekningen gjøres tidsbegrenset, men reglene kan ikke tolkes antitetisk på dette punkt. Når det er hjemmel for et tidsubegrenset tilbakekall, følger det at det også er hjemmel for det mindre, nemlig å gjøre tilbaketrekningen tidsbegrenset. Reelle hensyn tilsier at sanksjonsreglene er fleksible. At inngrepet kan ha en straffelignende - pønal - funksjon har mindre betydning, idet vedtakets karakter ikke endres ved at det gjøres tidsbegrenset. Etter statens syn er de brudd på regelverket som er begått i dette tilfellet alvorlige. Når flere leveranser er ført på ett ark, så er det ikke antallet ark som er det vesentlige, men den enkelte leveranse, og oppgaven skal være utfylt før båten forlater havnen. Også daglig leders medvirkning til å fylle opp ubrukt kvote ved fangst fra et senere år, er sterkt klanderverdig. Avvik fra fristen for innlevering av sluttsedler innebærer ikke bare at avgiften til laget betales for sent, men også at kontrollen med fisket kvantum blir svekket.

Reglene må videre ses i lys av formålet med råfiskloven. Salgslagene, med fiskerne som medlemmer, er gitt en betydelig makt når det gjelder førstehåndsomsetningen av fisk. De er gitt en utstrakt myndighet både over egne medlemmer og kjøperne. Sluttsedlene er vesentlige instrumenter i kontrollen med at både selger og kjøper følger regelverket. Rettssikkerhetshensynet er varetatt ved at tilbaketrekning av kjøpergodkjenning kan påklages til Fiskeridepartementet, og ved at klagen har oppsettende virkning. Det er ingen holdepunkter for å hevde at tidsbegrenset tilbaketrekning ligger utenfor regelverket. Skranken for innholdet av det enkelte vedtaket ligger i at det må være saklig begrunnet. Det er for øvrig ingen motsetning mellom en sanksjons pønale karakter og de fiskeripolitiske hensyn som skal fremmes - ressurskontrollen er her den overordnede målsetting. Her er det behov for en hurtig reaksjon, uavhengig av påtalemyndigheten.

Staten ved Fiskeridepartementet har nedlagt denne påstand:

"1. Staten v/Fiskeridepartementet frifinnes for påstanden om ugyldighet.

2. Lagmannsrettens dom i erstatningssaken stadfestes.

3. Staten v/Fiskeridepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. "

Jeg er under en viss tvil kommet til at anken bør tas til følge.

Av de ugyldighetsgrunner som ble påberopt for de tidligere retter, er som nevnt bare spørsmålet om det var hjemmel for en tidsbegrenset tilbaketrekning av godkjenning som kjøper i første hånd av råfisk, gjenstand for prøving i Høyesterett.

Jeg nevner innledningsvis at avgjørelsen må bygge på de regler som gjaldt i 1991/92. Hensynet til ressurskontroll som er en del av bakgrunnen for det vedtak saken gjelder, ble aktualisert fra midten av 1980-årene og har ledet til endringer i regelverket som i dag på flere punkter atskiller seg fra det som da gjaldt.

Kravet til hjemmel i lov for vedtak etter råfiskloven har vært fremme i rettspraksis tidligere, blant annet i saken i Rt-1995-530 om vedtak truffet av Fiskeoppdretternes Salgslag AL om en avgift ved førstehåndsomsetning av fersk laks til finansiering av en fryseordning for slik fisk. Førstvoterende uttalte - side 537 - at en ikke ut fra rettspraksis etter råfiskloven kan trekke den konklusjon at det på dette området gjelder et generelt krav om "klar og uomtvistelig" lovhjemmel. Hun fremholdt at kravet "må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes". Disse utgangspunktene har gyldighet også for de vurderinger som skal foretas i dette tilfellet.

Den foreliggende sak gjelder en tidsbegrenset tilbaketrekning av godkjenning som kjøper. Det dreier seg om en reaksjon av pønal karakter overfor regelbrudd i fortiden. At en slik tidsbegrenset reaksjon kan ramme hardt, viser nettopp denne saken. Uten at jeg tar standpunkt til tapsberegningen, nevner jeg at de økonomiske konsekvenser for selskapet er oppgitt til over 1,5 millioner kroner. At det gjelder tyngende vedtak av pønal karakter, tilsier etter min mening at en slik reaksjon bør ha en rimelig klar hjemmel.

Hjemmelsgrunnlaget for vedtaket er råfiskloven §4 annet ledd og forretningsreglene for Norges Råfisklag §5 sjette ledd. Det følger av bestemmelsene at en kjøpergodkjenning - både en tidsubegrenset og en tidsbegrenset - kan trekkes tilbake. Det er ikke sagt noe om varigheten av en tilbaketrekning med sikte på om den kan tidsbegrenses. Etter min mening skaper forretningsreglenes §5 sjette ledd slik den er utformet, en uklarhet på dette punkt. Bestemmelsen kan oppfattes slik at alternativene er tidsubegrenset tilbakekall eller suspensjon. Det hører med i bildet at bestemmelsene om tilbaketrekning av kjøpergodkjenning synes utformet særlig med sikte på å verne salgslagenes interesser.

Noe konkret holdepunkt for tidsbegrenset reaksjon overfor regelbrudd gir hverken loven eller forretningsreglene og heller ikke forarbeidene. Etter det opplyste synes det videre ikke å ha foreligget noe praksis for tidsavgrenset tilbaketrekning av godkjenning som kjøper før i 1991, iallfall ikke i Fiskeridepartementet. De vedtak Fiskeridepartementet etter dette har truffet om tidsbegrenset tilbaketrekning har etter det opplyste hatt sammenheng med sluttseddelforskriften som ble etablert i 1990 og behovet for bedret ressurskontroll. Selv om den tidligere praksis ikke er avgjørende for hjemmelsspørsmålet, mener jeg at den kan kaste et visst lys over hvorledes man iallfall tidligere må antas å ha oppfattet bestemmelsene.

Staten har vist til at prinsippet om fra det mer til det mindre skulle tilsi at en tidsbegrenset tilbaketrekning ligger innebygd i regelverket. Dette prinsippet har imidlertid sine begrensninger, som jeg finner gjør seg gjeldende her. En tidsbegrensning vil medføre at salgsorganisasjonen får et vesentlig utvidet sanksjonssystem. Uten nærmere holdepunkter i bestemmelsene eller deres forarbeider, viker jeg tilbake for dette. På dette punkt skiller saken seg for øvrig fra den analogi til alkoholloven som staten har vist til. Heller ikke finner jeg at det kan ha noen vesentlig vekt ved avgjørelsen at en godkjenning som kjøper kan gis med tidsbegrensning.

Selv om det legges til grunn at man ikke kunne trekke tilbake kjøpergodkjenningen midlertidig, betyr ikke dette at man sto uten sanksjonsmidler overfor slike regelbrudd som her. Jeg viser til straffedommen mot styreformannen og den daglige leder i selskapet. I denne forbindelse nevner jeg også at bakgrunnen for den nye §7b som kom inn i råfiskloven ved lov av 19 januar 1990 nr 2 viser at lovgiver har tillagt straffereaksjoner på dette området betydning.

Alt i alt mener jeg at det hjemmelsgrunnlag som forelå da vedtaket overfor Nils H Nilsen AS ble truffet, ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstilte kravet til en rimelig klar hjemmel. Det har man imidlertid nå fått med sikte på fremtidige saker. Lov av 24 juni 1994 nr 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk mv, som trådte ikraft 1 januar 1998, er fulgt opp med forskrift av 19 september 1997. I §7 annet ledd i forskriften er det uttrykkelig sagt at bortfall av retten til å stå registrert som kjøper kan gjøres midlertidig. I det høringsnotat - som er udatert - som ligger til grunn for forskriften, heter det blant annet om dette:

"Bestemmelsen omfatter tidsbestemt bortfall og midlertidig bortfall. Når det kan fastsettes tidsubestemt bortfall kan det hevdes at det er unødvendig å spesifisere adgangen til midlertidig bortfall da dette vil være omfattet likevel. Får å unngå tvil har Fiskeridepartementet valgt å ta dette med. Dette signaliserer et mer bevisst forhold til sanksjonsmåten og gir også anledning til nærmere å regulere konskekvensene som ønskes knyttet til en slik sanksjon. Fiskeridepartementet er av den oppfatning at det i forlengelsen av suspensjonsordningen er behov for en slik ordning. Den kan anvendes ved mindre alvorlige overtredelser og når unnskyldelige forhold er årsaken til at vilkårene ikke overholdes."

Da jeg etter rådslagningen vet at jeg er i mindretall, former jeg ingen domskonklusjon.

Dommer Aarbakke: Jeg er kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten.

Jeg viser til de rettskilder som førstvoterende har redegjort for, men har et annet syn på tolkningen og anvendelsen av endel av disse.

Jeg finner at reglene om suspensjon av kjøpergodkjenning er uten betydning i saken. Suspensjon av kjøpergodkjenning er aktuelt når det hos en kjøper foreligger et regelstridig forhold som er krevet rettet. Formålet med suspensjonen er å legge et press bak kravet om rettelse. Det er ikke en slik situasjon vi står overfor her. Her står vi overfor en situasjon hvor en tidsbegrenset tilbaketrekning er benyttet som reaksjon mot et regelbrudd som ligger i fortiden.

Tilbaketrekningen av kjøpergodkjenningen har hatt klare økonomiske konsekvenser for kjøperen og således et visst pønalt preg. Jeg er enig i at en slik reaksjon må ha rimelig klar hjemmel, og jeg finner at slik hjemmel foreligger.

Bestemmelsene i råfiskloven §4 og Forretningsregler for Norges Råfisklag §5 femte ledd, slik de gjaldt i 1991, gir - som påpekt av førstvoterende - uttrykkelig hjemmel for å trekke tilbake en kjøpergodkjenning. Etter ordlyden er hjemmelen ikke begrenset til en tidsubegrenset tilbaketrekning. Bestemmelsene sier ingen ting om lengden av den tilbaketrekningen som kan vedtas. Den tilbaketrekning som kan vedtas, er ikke kvalifisert med hensyn til tid eller på annen måte. Jeg er enig med den ankende part i at en tidsbegrenset tilbaketrekning kan ha andre virkninger enn en tidsubegrenset tilbaketrekning. Men når forskjellen i virkning som i dette tilfelle ligger mer i grad enn i karakter, finner jeg ikke i dette noe grunnlag for å tolke bestemmelsene slik at de ikke også hjemler en tidsbegrenset tilbaketrekning.

Selv om ordlyden i bestemmelsene, slik jeg leser dem, i prinsippet løser hjemmelsspørsmålet, legger jeg ved tolkningen også vekt på at det er av vesentlig betydning for undersøkelsene av fiskebestandene i havet og for kontrollen av utnyttelsen av fiskeressursene, at de formelle regler for omsetning av fisk er mest mulig effektive. Jeg legger dessuten vekt på at den reaksjonen det er tale om - de økonomiske konsekvenser av tilbaketrekningen - fremstår som en adekvat og hensiktsmessig reaksjon i sammen hengen. Det er en økonomisk interesse som i alminnelighet motiverer til slike regelbrudd som det er tale om. En økonomisk interesse bør rammes gjennom en økonomisk sanksjon. Jeg antar at risikoen for en slik administrativt fastsatt økonomisk sanksjon som det her er tale om, i alminnelighet vil ha en sterkere preventiv effekt enn risikoen for strafforfølgning vil ha. I 1991 var det for øvrig ikke hjemmel for slik foretaksstraff for selskapet som det nå kunne være aktuelt å ilegge etter bestemmelsene i straffeloven kap 3 a. At det var hjemmel for å straffe tillitsmenn i selskapet, slik det faktisk har skjedd i dette tilfelle, er ikke det samme.

Adgangen til å trekke en kjøpergodkjenning tilbake for et bestemt tidsrom eller til å fastsette et hvilket som helst tidsrom, er imidlertid ikke ubegrenset. Anvendelsen av en slik reaksjon må blant annet anses undergitt et prinsipp om forholdsmessighet mellom regelbruddet og reaksjonen. Et prinsipp om forholdsmessighet er lagt til grunn for departementets avgjørelse i klagesaken og er vurdert av lagmannsretten. Anken vedrørende anvendelsen av forholdsmessighetsprinsippet er nektet fremmet til Høyesterett. Jeg går derfor ikke inn på dette.

Anken har ikke ført frem. Den gjelder imidlertid et prinsippspørsmål, og jeg finner at ankemotparten ikke bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett, jf tvistemålsloven §180 første ledd.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Staten v/Fiskeridepartementet frifinnes.

2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Gjølstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, kst dommer Lødrup.

Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Aarbakke.

Dommer Holmøy: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:

1. Staten v/Fiskeridepartementet frifinnes.

2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.