HR-1998-485-K - Rt-1998-1444
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-07 |
| Publisert: | HR-1998-00485-K - Rt-1998-1444 (373-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tingsrett, Kjæremålsutvalgets kompetanse, Tvangsoppløsning av sameie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1998-00849 - Høyesterett HR-1998-00485 K, jnr 236/1998. |
| Parter: | Line Langballe (advokat Øyvind Fegth Knutsen) mot Bent Langballe (advokat Christian Steen Eriksen). |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §402, §403, §404, §1, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Saken gjelder krav om oppløsning av sameie ved tvangssalg uten at det foreligger dom eller annet tvangsgrunnlag, jf sameieloven §15 tredje ledd.
I brev av 15 august 1997 til Holt namsrett framsatte Bent Langballe begjæring om tvangsoppløsning av sameie i fritidseiendommen gnr 82 bnr 102 i Tvedestrand kommune. Foruten Bent Langballe selv, er hans søster, Line Langballe, sameier.
Sameiet bygger på en avtale inngått i 1982. Avtaleparter var Eva Schjødt - mor til Line, Jørgen og Bent Langballe - samt Line Langballe og Jørgen Langballe. Bent Langballe ønsket ikke i 1982 å være sameier. Da avtalen ble inngått, eide Eva Schjødt hele eiendommen. Ved avtalen ble en ideell halvpart overført til Line og Jørgen. Avtalen inneholdt nærmere regler for bruk og disponering av eiendommen.
Eva Schjødt overdro 15 mai 1996 sin ideelle andel av sameiet til Bent Langballe.
Den ideelle andelen til Jørgen Langballe ble i 1997 skjøtet over til Bent Langballe. Line Langballe har i den forbindelse gått til søksmål med krav om forkjøpsrett. Ut fra partenes opplysninger, er denne tvisten ennå ikke rettskraftig avgjort.
Bent Langballe søkte Tvedestrand kommune om å få dele eiendommen i to like deler i 1997, men søknaden ble returnert fordi den ikke var undertegnet av begge sameierne.
Holt namsrett avsa 20 april 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Sameiet gnr. 82, bnr. 102 i Tvedestrand kommune oppløses og selges gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
2. Line Langballe betaler kr 15.000 - femtentusen kroner - i saksomkostninger til Bent Langballe."
Line Langballe påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, som 17 juni 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Line Langballe plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale 3.000 - tretusen - kroner til Bent Langballe som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Om saksforholdet for øvrig vises til namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Line Langballe har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjæremålet gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse.
Kjærende part mener at sameieavtalen fra 1982 utelukker en oppløsning av sameiet gjennom salg av hele eiendommen. Etter sameieloven §1 kan partene ved avtale gjøre unntak fra reglene om oppløsning gjennom tvangssalg. Lagmannsretten har tolket sameieloven §15 tredje ledd uriktig når den likevel legger til grunn at avtalen ikke er til hinder for tvangssalg. Kjærende parts innsigelse kan ikke regnes som klart grunnløs.
Etter avtalen fra 1982 skal en eventuell oppløsning av sameiet skje ved naturaldeling. Det er ikke gitt hvordan avtalen skal forstås når naturaldeling ikke lar seg gjennomføre.
Det er tilstrekkelig for å hindre tvangssalg etter sameieloven §15 tredje ledd at det reises relevante innsigelser. Det vises i denne sammenheng til rettskilder som er omtalt av kjærende part i tidligere prosesskriv til namsretten og lagmannsretten. Kjærende part har for underinstansene blant annet omtalt Ot.prp.nr.13 (1964-65) side 48 og kjennelse avsagt av Borgarting lagmannsrett 4 august 1997 "antas å være feilskrift for 8 april 1997".
Lagmannsrettens forståelse av §15 tredje ledd er basert på en langt strengere norm enn det lovgiver har lagt opp til, og strengere enn hva som følger av praksis og teori.
Kjærende part påberopte for lagmannsretten at det ville være aktuelt med muntlig bevisførsel om sameieavtalen. Advokat Arne Os bistod ved utformingen av sameieavtalen i 1982. Hans forklaring vil være relevant for hvordan avtalen er å forstå i forhold til kravet om oppløsning.
Det er uklart på hvilken måte lagmannsrettens kjennelse skal forstås i forhold til det muntlige bevistilbudet. Det gjøres gjeldende at kjærende parts innsigelse ikke kan være grunnløs når domstolen ikke har hørt det omtalte bevistilbudet til støtte for innsigelsen.
Kjærende part anfører videre at hennes manglende medvirkning i forbindelse med søknad om deling av eiendommen, ikke kan hjemle noen særskilt adgang til salg. Dersom man mener at hun har plikt til å medvirke til naturaldeling, må kjæremotparten eventuelt kreve dom for slik medvirkning.
Lagmannsretten tolker loven uriktig når den legger til grunn at hennes manglende medvirkning til deling er nok til å fastslå at eiendommen ikke kan deles "utan skade", jf sameieloven §15 annet ledd. Den manglende medvirkningen er et forhold som ikke inngår som en del av vurderingstemaet etter §15 annet ledd.
Kjærende part motsetter seg dessuten ikke lenger å undertegne en begjæring om deling av eiendommen.
For lagmannsretten anførte kjærende part subsidiært at eiendommen måtte seksjoneres dersom man kom til at den ikke kunne deles. For kjæremålsutvalget fastholdes at det ikke er klart grunnløst å anføre at oppløsning må skje gjennom seksjonering fremfor salg.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Bent Langballes begjæring om tvangsavvikling av sameiet gnr 82 bnr 102 i Tvedestrand kommune tas ikke til følge.
2. Bent Langballe tilpliktes å betale sakens omkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Kjæremotparten mener at lagmannsrettens avgjørelse er riktig.
I tilknytning til sameieloven §15 tredje ledd gjør kjæremotparten gjeldende at en så skjønnspreget vurdering som om "motmælet klårt er grunnlaust" ikke kan prøves i et videre kjæremål. Det vises til Rt-1997-452 og Rt-1979-366.
Lagmannsretten har uansett ikke tolket loven uriktig når den legger til grunn at kjærende parts innsigelser er klart grunnløse. Det vises til dr juris Ernst Nortveit: Om oppløysing av sameige, inntatt i Tidsskrift for rettsvitenskafødt xx.xx.705. Det vises særlig til side 753.
Forståelsen av sameieavtalen fra 1982 kan ikke prøves i et videre kjæremål, jf Rt-1970-1101 og Rt-1992-1337.
Når det gjelder den påberopte vitneforklaringen til advokat Os, anfører kjæremotparten at Line Langballe ikke kom med noe konkret bevistilbud eller begjæring om bevisopptak til lagmannsretten. Det var da ingen feil av lagmannsretten at den ikke tok hensyn til det angitte "bevistilbud".
Etter at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt, har Line Langballe sagt seg villig til å medvirke til deling. Dette medfører ikke at lagmannsrettens avgjørelse er uriktig eller at den bygger på noen uriktig lovtolkning. Det er dessuten fortsatt uklart om deling vil bli tillatt siden eiendommen ligger i strandsonen.
Det er ikke holdepunkter i sameieavtalen for at partene skal velge seksjonering dersom det er umulig å dele eiendommen.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Line Langballe plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse å betale Bent Langballe saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse etter tvistemålsloven §404, og kan bare prøve feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller generelle lovtolking. Lagmannsrettens bevisvurdering kan kjæremålsutvalget ikke prøve. Den endring av sakens faktiske omstendigheter som nå foreligger ved at den kjærende part har sagt seg villig å medvirke til deling, faller således utenfor det som utvalget kan prøve.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det ble begått noen feil av lagmannsretten da man ikke innhentet vitneforklaring fra advokat Os. Etter det utvalget kan se ble det ikke fremsatt begjæring om bevisopptak av advokat Os for lagmannsretten, se tvistemålsloven §402, jf §403 om at kjæremål i utgangspunktet avgjøres etter skriftlig behandling.
Kjæremotparten har anført at kjæremålsutvalget ikke kan prøve lagmannsrettens tolking av uttrykket "klårt er grunnlaust" i sameieloven §15 tredje ledd. Utvalget bemerker at ved slike skjønnsmessige regler vil det vesentligste av rettsanvendelsen ofte ligge på det helt konkrete plan og derfor ikke være gjenstand for videre kjæremål. Også klart skjønnsmessige regler kan imidlertid inneholde rettslige elementer som kan prøves. Utvalget vil ha kompetanse til å prøve om lagmannsretten har tatt et riktig utgangspunkt for sin konkrete lovanvendelse.
Lagmannsretten har tatt utgangpunkt i at normalløsningen etter sameieloven §15 annet ledd - og etter sameieavtalen av 1982 - er at det ved oppløsning av et sameie skal finne sted en fysisk deling, og at tvangssalg etter tredje ledd bare er mulig når tingen ikke kan deles uten skade. Etter en konkret vurdering er lagmannsretten kommet til at den kjærende parts manglende medvirkning til deling av eiendommen er en hindring for oppløsning ved deling. Lagmannsrettens vurdering her er uttrykk for en bevisvurdering som ikke kan prøves av kjæremålsutvalget. Utvalget er enig med lagmannsretten i at kriteriet "kan tingen ikkje delast utan skade" i §15 annet ledd, også omfatter rettslige hinder selv om disse er av midlertidig art.
Lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av vilkåret om "klårt er grunnlaust" i sameieloven §15 tredje ledd på de forskjellig innsigelser som er fremsatt av den kjærende part, og har funnet at de er grunnløse. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens konkrete anvendelse av normen i sameieloven §15 tredje ledd bygger på noen uriktig tolking av bestemmelsen.Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 3500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Line Langballe til Bent Langballe 3 500 kroner - tretusenfemhundre kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.