HR-1998-607-K - Rt-1998-1644
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-27 |
| Publisert: | HR-1998-00607-K - Rt-1998-1644 (428-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Næringsrett, Rettslig interesse, Avvisning, Konsesjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00385 K - Høyesterett HR-1998-00607 K, jnr 255/1998 |
| Parter: | Tor Heyerdahl Augdal (advokat Jonny Holen) mot Staten v/Landbruksdepartementet (Regjeringadvokaten v/advokat Richard Saue) |
| Forfatter: | Holmøy, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Konsesjonsloven (1974) §15, §17, §21, §439, §58, §59, Tvistemålsloven (1915) |
Tor Heyerdahl Augdal inngikk 12 mai 1997 kontrakt med Jan Tøraasen om kjøp av skogeiendommmen Damdal, gnr 45 bnr 21, 24 og 26, og Elvdalen skog, gnr 51 bnr 6 og 11 i Trysil kommune, og det ble samtidig søkt om konsesjon for ervervet. Trysil kommune vurderte at den beste løsning for lokalsamfunnet ville være at statens forkjøpsrett ble benyttet til fordel for Trysil skog. Saken ble oversendt Fylkeslandbruksstyret som vedtok at statens forkjøpsrett ikke skulle benyttes, og at Augdal skulle innvilges konsesjon. Vedtaket ble påklaget, og Landbruksdepartementet meddelte 1 desember 1997 at klagen ble tatt til følge og statens forkjøpsrett skulle benyttes.
Jan Tøraasen gikk da fra avtalen i rett tid med hjemmel i konsesjonsloven §15.
Tor Heyerdahl Augdal tok 24 februar 1998 ut stevning ved Sør-Østerdal herredsrett med påstand om at Landbruksdepartementets vedtak om å bruke statens forkjøpsrett skulle kjennes ugyldig. Herredsretten avsa 4 mai 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 116/98 A avvises.
2. I saksomkostninger betaler Tor Heyerdahl Augdal til Staten v/Landbruksdepartementet kr 1500,- kronerettusenfemhundre.
Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Avvisningen var begrunnet med manglende rettslig interesse, jf tvistemålsloven §54.
Augdal påkjærte herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 4 mai 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Tor Heyerdahl Augdal tilpliktes å betale Staten v/Landbruksdepartementet 600 - sekshundre - kroner i saksomkostninger med tillegg av 12% rente p.a. inntil betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Augdal har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har feiltolket tvistemålsloven bestemmelse om rettslig interesse, og gjort gjeldende at konsesjonsloven §15 ikke regulerer de privatrettslige virkninger mellom kjøper og selger. Han anfører at selger ikke kan gå fra avtalen dersom departementets vedtak om forkjøpsrett blir funnet ugyldig. Han anfører også at søksmålet vil utvides overfor Landbruksdepartementet med krav om erstatning for økonomisk tap han blir påført dersom han ikke får erverve eiendommen. Det gjelder tapte inntekter av ordinær skogsdrift og jakt med videre, og beløpet vil bli begrenset oppad til kr 2 000 000. Det anføres til slutt at han uansett har lidt et tap som følge av Landbruksdepartementets vedtak, og at dette ikke dreier seg om et hypotetisk eller betinget rettsforhold, jf Rt-1993-s 654. Han har nedlagt slik påstand:
"1. Sak nr. 116/98 A ved Sør-Østerdal herredsrett fremmes.
2. Staten v/Landbruksdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Staten v/Landbruksdepartementet har tatt til motmæle og anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Det vises også til herredsrettens kjennelse og statens tidligere prosesskriv. Det anføres videre at å utvide saken med erstatningskrav ikke har noen betydning for fremme av denne saken. Dersom utsagnet i kjæremålet om erstatningsspørsmålet skal regnes som en prosesshandling hvoretter erstatningssaken nå bringes inn i saken, jf tvistemålsloven §58 og §59, anføres at lovens vilkår for objektiv kumulasjon ikke er til stede. Kravene har ikke en slik sammenheng som bestemmelsene krever, og Sør-Østerdal herredsrett er ikke rett rettskrets for de nye krav saken gjelder, jf tvistemålsloven §17 jf §21, sml §439. At staten har akseptert Sør-Østerdal herredsrett som verneting for det søksmål som allerede er reist, idet det ikke er reist innsigelser i tilsvaret mot herredsrettens stedlige kompetanse, innebærer ingen aksept for andre krav den annen part søker å bringe inn i saken. Til slutt reises spørsmål om det i det hele er adgang til å søke kumulasjon hvor det krav som utgjør det opprinnelige søksmål ikke kan fremmes, jf tvistemålsloven §54. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Landbruksdepartementet tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om avvisning av en sak fra domstolene, og utvalget har full kompetanse også ved videre kjæremål.
Augdal har som grunnlag for sin rettslige interesse i saken anført at Tøraasen bare kan fragå salget dersom Landbruksdepartementets vedtak i saken er gyldig. De tidligere rettsinstanser har ikke vært enige i dette. Konsesjonsloven §15 første ledd 1. og 2. punktum lyder slik:
"Overdrageren har rett til å gå fra avtalen dersom han gir skriftlig melding om dette til den myndighet som har fattet forkjøpsvedtaket innen seks uker etter at han har mottatt melding om (at) vedtaket er endelig. I så fall faller avtalen bort også i forhold til den opprinnelige kjøper, som samtidig skal ha tilbake sin egen ytelse."
Den naturlige forståelse av uttrykket "vedtaket er endelig" er at vedtaket ikke lenger er gjenstand for forvaltningsrettslig klageadgang. Derimot ligger en eventuell etterfølgende rettslig prøvelse av vedtakets gyldighet utenfor det begrepet loven må antas å dekke. At kjøpsavtalen så falt bort ved Tøraasens melding til Landbruksdepartementet, følger direkte av annet punktum. Gode reelle grunner taler for å legge denne forståelse til grunn selv om tvist om gyldigheten av vedtaket bringes inn for domstolene. Ellers ville en tvist om forkjøpsvedtakets forvaltningsmessige gyldighet kunne føre til privatrettslig uvisshet over flere år med hensyn til om kjøpsavtalen sto ved lag. Augdals påståtte rett etter kjøpsavtalen gir ham etter dette ikke rettslig interesse i saken.
Augdal har videre påberopt seg et fremtidig erstatningssøksmål mot Landbruksdepartementet som begrunnelse for ugyldighetssøksmålet. Dette fører ikke frem, jf kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1986-733. I forhold til erstatningsspørsmålet vil det være tilstrekkelig å fastslå en eventuell ugyldighet prejudisielt, og det er ikke påvist noen konkret interesse i å få selvstendig dom for dette forhold, jf også kjæremålsutvalgets utrykte kjennelse 14 november 1996 (jnr 336/1996, HR-1996-00336K ).
Dersom kjæremålet skal forstås slik at Augdal varsler et nytt krav i saken, vil det ikke kunne reises ved Sør-Østerdal herredsrett, jf tvistemålsloven §439, og et slikt erstatningskrav er derfor denne saken uvedkommende.
Kjæremålet har ikke ført frem. Staten har krevet saksomkostninger med kr 500. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tor Heyerdahl Augdal til staten v/Landbruksdepartementet 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.