HR-1998-689-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-25 |
| Publisert: | HR-1998-00689k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-02204 K - Høyesterett HR-1998-00689K , jnr 365/1998 |
| Parter: | Årvoll Fysikalske Institutt v/Willy Lantz (advokat Birger Moxness) mot Årvoll Sentrum AS (advokat Knut Sannem) |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-2, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §181, §404, §2-12, §3-13 |
Saken gjelder fravikelse av næringslokaler.
Kjærende part, Årvoll Fysikalske Institutt v/Willy Lantz, som er leietaker og kjæremålsmotparten, Årvoll Sentrum, som er utleier har hatt tvist om rett for leietakeren til å disponere lyskasse på forretningsbygget til lysskilt for virksomheten. Borgarting lagmannsrett avsa 27 oktober 1997 dom i saken der utleieren ble dømt til å akseptere at leietakeren fikk ha lysskilt med naturlig plassering i forhold til inngangspartiet. Samtidig ble utleieren dømt til å betale erstatning på kr 20 000 til leietakeren.
Den 11 mars 1998 fremmet utleieren begjæring om at leietakeren skulle fravike sine lokaler på grunn av manglende leiebetaling, jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 annet ledd bokstav a. Leietakeren motsatte seg fravikelse. Begrunnelsen var at utleieren ikke hadde oppfylt sin forpliktelse til å gi leietakeren tilgang til lyskasse. Som kompensasjon for sitt økonomiske tap ved ikke å ha lysskilt mente leietakeren seg berettiget til å motregne ved å holde tilbake husleien.
Namsmannen besluttet at fravikelse kunne gjennomføres. Etter klage avsa Oslo namsrett 29 juni 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Årvoll Fysikalske Institutt v/Willy Lantz fraviker lokalene i Årvollveien 19 i Oslo.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Leietakeren påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 21 september 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo namsretts kjennelse slutningens punkt 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Årvoll Fysikalske Institutt AS v/Willy Lantz innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til Årvoll Senter AS 10.250 - titusentohundreogfemti - kroner."
Leietakeren har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det anføres at lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse er uriktig. Lagmannsretten har ikke lagt vekt på at manglende skilting medfører reduksjon i antall pasienter og at leietakeren har sannsynliggjort økonomisk tap som følge av dette. Videre hevdes det at namsretten har begått saksbehandlingsfeil idet den ikke foretok befaring. Både namsretten og lagmannsretten har undervurdert betydningen av skilting.
Kjærende part anfører også at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er uriktig. Det vises til at namsretten la til grunn at saken bevismessig var så tvilsom at det var grunn for den kjærende part å bringe den inn for retten.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21.09.98 oppheves.
2. Årvoll fysikalske institutt tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4000,-.
Subsidiært:
1. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
2. Årvoll fysikalske Institutt v/Willy Lantz tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4000,-."
Utleieren har tatt til motmæle. Det hevdes at leietakeren ikke kan holde tilbake husleien, og at det ikke er sannsynliggjort at leietakeren har et motregningskrav.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21 september 1998 punkt 1 og 2 stadfestes.
2. Årvoll Sentrum AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Det som anføres i kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete lovanvendelse som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan heller ikke prøve namsrettens saksbehandling.
Kjæremålet må dermed avvises for så vidt gjelder avgjørelsen av sakens realitet.
I kjæremålet anføres det også at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er uriktig. Da kjæremålet vedrørende tvistegjenstanden avvises, er utvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd, jf Rt-1990-1193. Utvalget kan dermed bare prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Da kjæremålet også i denne relasjon retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og skjønn, må det avvises også for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Kravet tas til følge med kr 1 500 i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §3-13 jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Årvoll Fysikalske Institutt til Årvoll Sentrum AS 1 500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.