HR-1999-387-K - Rt-1999-1177
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-30 |
| Publisert: | HR-1999-00387-K - Rt-1999-1177 (282-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett, Litispendens |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avvisning på grunn av litispendens. |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett 21.10.1998 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-3389 K, LB-1998-3390 K/04 - Høyesterett HR-1999-00387K, jnr. 174/1999 |
| Parter: | Roar Brauti (advokat Torger Dahl) mot Birger N Haug AS (advokat Geir Knutsen) |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §64, §404, Arbeidsmiljøloven (1977) §62, Avtaleloven (1918) §29, §33 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning på grunn av litispendens, jf. tvistemålsloven §64.
Roar Brauti reiste 15. august 1996 søksmål mot Birger N. Haug AS med krav om erstatning for usaklig oppsigelse. Saken ble hevet etter at partene under hovedforhandlingen i Asker og Bærum herredsrett nedla felles påstand om at saken skulle heves som forlikt. I rettsboken var dette betegnet som et rettsforlik. Partene var enige om at Brauti skulle trekke saken og betale 65.000 kroner av motpartens saksomkostninger. Brauti utstedte gjeldsbrev for beløpet. Birger N. Haug AS skulle på sin side dekke 10.000 kroner av sine egne omkostninger. Avtalen mellom partene kom ikke til uttrykk i rettsboken.
Roar Brauti erklærte anke til Borgarting lagmannsrett over det rettsforlik han mente var inngått i herredsretten. Lagmannsretten avviste anken under henvisning til at det ikke var inngått noe rettsforlik, og at uenighet om hva den utenrettslige avtalen gikk ut på evt. kunne løses ved nytt søksmål.
Ved stevning av 18. juni 1998 til Asker og Bærum herredsrett krevde Brauti at forliket og gjeldsbrevet på 65.000 kroner skulle kjennes ugyldig, og at Birger N. Haug AS skulle dømmes til å betale en skjønnsmessig erstatning begrenset oppad til 1 million kroner. Birger N. Haug AS påstod seg frifunnet og reiste motsøksmål med krav om betaling av 10.000 kroner. Saksforberedelsen av denne saken pågår i herredsretten.
Den 25. august 1998 reiste Brauti nytt søksmål mot Birger N. Haug AS ved Asker og Bærum herredsrett. I stevningen er det nedlagt påstand om at oppsigelsen av 28. august 1995 skal kjennes ugyldig, og at han skal tilkjennes erstatning med et skjønnsmessig beløp begrenset oppad til 1,1 million kroner. Birger N. Haug AS nedla i tilsvaret påstand om at saken ble avvist som litispendent.
Asker og Bærum herredsrett avsa 21. oktober 1998 kjennelse med slik slutning:
«Sak nr. 98-1826 A/02 ved Asker og Bærum herredsrett fremmes.»
Birger N. Haug AS påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 23. april 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Kravet om erstatning avvises. Søksmålet fremmes for øvrig.
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»
Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt under dissens, idet en av dommerne stemte for å fremme saken i sin helhet. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for herredsrett og lagmannsrett fremgår av avgjørelsene.
Roar Brauti har i rett tid erklært kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse om å avvise kravet om erstatning. Det er i det vesentlige anført:
Flertallet i lagmannsretten har bygget på en uriktig rettsanvendelse ved avvisningen av erstatningskravet fra behandling i herredsretten. Den kjærende part slutter seg her til mindretallets votum. Avtalesaken - sak 98-1404 A/02 ved Asker og Bærum herredsrett - bygger på et helt annet rettsfaktum enn oppsigelsessaken - sak 98-1826 A/02. Temaet i avtalesaken er om kjæremålsmotparten opptrådte rettsstridig i forbindelse med forliket, om den opprinnelige saken ville ha ført frem m.v.
Selv om det er en slik sammenheng mellom de to søksmålene at tilkjent erstatning i det ene betyr at man ikke også kan tilkjennes erstatning i det andre, innebærer ikke dette i seg selv at kravene er identiske, jf. Rt-1998-1042.
Spørsmålet om kravsidentitet må ses i forhold til flere regelsett; foruten reglene om litispendens også reglene om rettskraft og foreldelse. Det må antas at identitetsspørsmålet i utgangspunktet må løses likt i de forskjellige sammenhengene.
Det foreligger her ikke litispendens fordi erstatningskravet i avtalesaken bygger på et annet rettsstiftende hovedgrunnlag enn erstatningskravet i oppsigelsessaken. Dette bestyrkes av foreldelses- og rettskraftreglene. Utgangspunktet for foreldelse er i det ene tilfellet selve oppsigelsen - oppsigelsessaken. I det andre tilfellet er tidspunktet knyttet til kjæremålsmotpartens erstatningsbetingende opptreden ved inngåelsen av forliket - avtalesaken. En eventuell rettskraftig avgjørelse av oppsigelsessaken kunne heller ikke ha medført avvisning av en senere avtalesak.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
«1. Sak nr. 98-1926 A/02 ved Asker og Bærum herredsrett fremmes også hva angår kravet om erstatning.
2. Birger N. Haug AS tilpliktes å betale Roar Brauti sakens omkostninger innen 14 dager etter kjennelsens forkynnelse med tillegg av 12 % renter til betaling skjer.»
Kjæremålsmotparten, Birger N. Haug AS, har i det vesentlige anført:
Kjæremålsmotparten henholder seg til lagmannsrettens kjennelse, og har for øvrig vanskelig for å se grunnen til at den kjærende part ønsker å prøve erstatningskravet to ganger når det erkjennes at erstatningsbeløpet ikke kan kreves betalt to ganger. Virkningen kan vanskelig være en annen enn å øke kostnadene vesentlig.
Birger N. Haug AS har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Roar Brauti tilpliktes å betale saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, jf. tvistemålsloven §404 nr. 1 og Rt-1991-1221, skal bemerke:
Er det allerede reist en sak, skal retten etter tvistemålsloven §64 av eget tiltak avvise «en anden sak mellem de samme parter om samme tvistgjenstand».
I vår sak har Brauti nedlagt påstand om at oppsigelsen av ham 28. august 1995 skal kjennes ugyldig, og at Birger N. Haug AS skal dømmes til å betale ham erstatning begrenset oppad til 1.100.000 kroner. Erstatningskravet er hjemlet i arbeidsmiljøloven §62 annet ledd og omfatter erstatning både for økonomisk og ikke-økonomisk skade.
I saken anlagt ved stevning 18. juni 1998 har Brauti nedlagt påstand om at forliket inngått med Birger N. Haug AS i forbindelse med den første saken om oppsigelsen som ble hevet, skal kjennes ugyldig, at gjeldsbrevet skal kjennes ugyldig, og at han skal tilkjennes erstatning begrenset oppad til 1 million kroner. Som grunnlag for kravet om ugyldighet har han i stevningen vist til avtaleloven §29 og §33. Han anfører at tap er oppstått som følge av forliket fordi han ikke fikk anledning til å fullføre den tidligere anlagte saken om oppsigelsen. Han viser til det krav om erstatning som var fremsatt i denne saken, og anslår tapet til 1 million kroner.
Spørsmålet i vår sak er da om kravet på erstatning etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd må avvises som litispendent fordi Brauti i realiteten har reist samme krav i saken om forliket. For at avisning skal kunne skje, må de krav som er gjort til tvistegjenstand i de to sakene, være identiske. Hva som skal anses som samme krav, avgjøres etter samme regler som for rettskraft. Det vises blant annet til Skoghøy, Tvistemål, side 389 punkt 9.3.2 med videre henvisning til side 792 punkt 17.4.9.
Kjæremålsutvalget bemerker først at dette at erstatningskravene beløpsmessig er noe forskjellige, ikke kan ha betydning. Det Brauti krever erstatning for, er i begge saker det tap han påstår å ha lidt som følge av den påstått usaklige oppsigelsen. Heller ikke kan det ha betydning at kravene skal behandles i ulike prosessformer.
De rettsfølger som gjøres gjeldende i de to sakene, er like. Ser en på de betingelser som må inntre for at rettsfølgene skal inntre, er det imidlertid ulikhet.
For at erstatningskravet skal føre frem i saken om forliket, må forliksavtalen underkjennes, og Brauti må få medhold i at arbeidsgiveren på erstatningsbetingende måte har forledet eller hindret ham i å fullføre arbeidsrettssaken. Videre må retten prejudisielt ta standpunkt til oppsigelsens saklighet og finne den usaklig og erstatningsbetingende etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd. Det rettslige grunnlaget for erstatningsansvar er her arbeidsgiverens påstått urettmessige handlemåte.
I vår sak om oppsigelsens gyldighet, avhenger erstatningskravet av at oppsigelsen kjennes usaklig og erstatningsbetingende. I tillegg må retten prejudisielt ta stilling til innsigelsen om at tvisten om oppsigelsen ble løst ved forliket. Det rettslige grunnlaget for erstatningsansvar er her den påstått usaklige oppsigelsen.
Det er ikke anført fra Brautis side at forliksavtalen ikke stenger for erstatning for usaklig oppsigelse dersom den anses gyldig. Dersom avtalen anses gyldig, vil den dermed stenge for erstatning i begge sakene. Slik disse sakene ligger an, kan det spørres om det i realiteten er noen vesensforskjell mellom de to grunnlagene.
De to grunnlagene kan imidlertid føre til en ulik bedømmelse av hvilken erstatning Brauti måtte ha krav på. I saken om forliket er erstatningskravet som nevnt blant annet avhengig av skyld hos saksøkte, og det kan bli tale om et medvirkningsansvar for saksøkeren. Dette vil kunne redusere den erstatning som eventuelt måtte bli utmålt. I arbeidsrettssaken derimot, er erstatningen bare avhengig av at rettsforliket underkjennes, forutsatt at de øvrige vilkår for erstatning er tilstede. Dette forhold medfører at utvalget ikke kan anse erstatningskravet i vår sak som litispendent i forhold til erstatningkravet reist i forlikssaken.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse bli å oppheve, og saken hjemvises til herredsretten til forsatt behandling der.
Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevet saksomkostninger for alle retter med samlet 5 800 kroner med tillegg av renter. Kravet tas til følge.
Avgjørelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til Asker og Bærum herredsrett for fortsatt behandling.
2. I saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Birger N. Haug AS til Roar Brauti samlet 5.800 - femtusenåttehundre - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfall 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.