HR-1999-398 - Rt-1999-1167
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-23 |
| Publisert: | HR-1999-00398 - Rt-1999-1167 (278-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over forhørsrettens kjennelse om fortsatt varetektsfengsling. |
| Saksgang: | Drammen forhørsrett 08.07.1999 - Borgarting lagmannsrett 13.07.1999 - Høyesterett HR-1999-00398, jnr. 418/1999 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Gjølstad, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §172, §174, §184, §388, Straffeloven (1902) §233, §267, §268, §49, Menneskerettsloven (1999) EMKN A5 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om fortsatt varetektsfengsling fram til hovedforhandling.
A, født xx.xx.1973, er tiltalt for overtredelse av straffeloven §233 første ledd og §267 jf. §268 annet ledd jf. §49, for å ha drept en person under et ransforsøk som ledd i et torpedooppdrag.
A har vært varetektsfengslet siden 4. mai 1998. Fengslingsfristen har senere vært forlenget flere ganger. Hovedforhandling ble innledet 15. mars 1999, men måtte utsettes etter to dager på grunn av sviktende helsetilstand hos en meddommer. Ny hovedforhandling er berammet til 2. august 1999.
Drammen politidistrikt begjærte den 7. juli 1999 fortsatt fengsling fram til hovedforhandlingen, med hjemmel straffeprosessloven §184, jf. §172. Ved Drammen forhørsretts kjennelse 8. juli 1999 ble A løslatt mot daglig meldeplikt etter nærmere instruks fra politiet. Politiet påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som den 13. juli 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
"A kan holdes i varetekt frem til 2 august 1999."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I forsvarerens støtteskriv til kjæremålet er det anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §172 feil, når retten har funnet at vilkårene for rettshåndhevelsesarrest er oppfylt. Det foreligger ikke skjellig grunn til mistanke om drap, bare om forsøk på grovt ran. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å anvende straffeprosessloven §172, slik saken står nå.
Det er videre anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §174 feil. Lagmannsretten har forstått den psykiatriske sykepleierens journalnotater vedrørende A feil. Retten har sett bort fra at As helsetilstand er blitt forverret, og har således feilaktig lagt til grunn at fortsatt varetektsfengsling ikke vil være et uforholdsmessig inngrep.
Det er også anført at A nå har så svekket helse at han ikke vil være i stand til å gjennomføre hovedforhandlingen som berammet. Lagmannsretten har ikke i tilstrekkelig grad vurdert dette forholdet opp mot behovet for å holde ham fengslet, årsaken til at pådømmingen har trukket ut, samt retten til løslatelse dersom hovedforhandling ikke holdes innen rimelig tid. Det vises til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 5 nr. 3.
A har lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Politiet er kjent med kjæremålet, og har vist til det som ble anført i kjæremålet til lagmannsretten.
I telefonsamtale 22. juli 1999 har politiet opplyst at A den 16. juli 1999 ble overført til Vestfold sentralsykehus, psykiatrisk avdeling, og at han ventelig vil bli værende der i hvert fall til over førstkommende helg. Det er 23. juli 1999 fremlagt en legeerklæring fra overlege Agnar Aspaas datert 22. juli 1999 vedrørende As helsetilstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse ved et videre kjæremål er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven §388.
Utvalget peker innledningsvis på at det i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8. april 1999 vedrørende varetektsfengsling i medhold av straffeprosessloven §172 av blant andre A ble tatt standpunkt til flere av de samme anførsler som de som nå fremsettes. Således fant utvalget i kjennelsen av 8. april 1999 (lnr. 192/1999, HR-1999-192) at lagmannsrettens lovforståelse når det gjelder spørsmålet om grunnvilkårene etter straffeprosessloven §172 for varetektsfengsling er til stede for så vidt gjelder tiltalen for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd jf. §49, er riktig. Utvalget kan ikke se at det nå er anført noe som endrer dette standpunktet.
Det er videre anført i kjæremålet at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §174 uriktig når retten har funnet at fortsatt fengsling ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. As anførsel om at lagmannsretten har feiltolket journalnotater som en psykiatrisk sykepleier ved Skien kretsfengsel har skrevet, kan ikke prøves i et videre kjæremål da dette er innvendinger mot det faktum som lagmannsretten har lagt til grunn.
I kjennelsen av 13. juli 1999 vurderer lagmannsretten relativt inngående om As psykiske helse - som forverres under fengselsoppholdet - tilsier at fortsatt fengsling vil være et uforholdsmessig inngrep og konkluderer med at så ikke er tilfelle. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens lovtolkning i den forbindelse. Utvalget tilføyer at A nå er innlagt ved Vestfold sentralsykehus, psykiatrisk avdeling.
Det er mottatt en legeerklæring utferdiget 22. juli 1999 av overlege Aspaas ved sykehuset. Dersom As psykiske helsetilstand skulle forandres vesentlig, legger utvalget til grunn at spørsmålet om fortsatt varetektsfengsling av A kan tas opp til fornyet prøving, jf. straffeprosessloven §184 femte ledd.
Spørsmålet om fengslingssurrogat er vurdert av lagmannsretten. Lagmannsrettens vurdering på dette punkt er ikke nærmere begrunnet. Etter utvalgets syn er dette heller ikke nødvendig i en sak av en slik alvorlig karakter like før hovedforhandlingen skal begynne.
Det er endelig anført at lagmannsretten ikke har foretatt en nødvendig helhetvurdering av om fortsatt fengsling er i strid med EMK artikkel 5 nr. 3. Dette spørsmålet ble vurdert av kjæremålsutvalget i kjennelsen av 8. april 1999, og utvalget kan ikke se at det foreligger nye opplysninger i saken som tilsier at lagmannsretten skulle vurdert forholdet til denne bestemmelse mer inngående nå.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.