Hopp til innhold

HR-1999-419 - Rt-1999-1187

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-07-30
Publisert: HR-1999-00419 - Rt-1999-1187 (286-99)
Stikkord: Sivilprosess, Rettergangsbot
Sammendrag: Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å ilegge rettergangsbot til innstevnet vitne som ikke møtte. Spørsmålet var om det var en saksbehandlingsfeil at den som ble ilagt rettergangsboten ikke fikk anledning til å uttale seg på forhånd.
Saksgang: Gulating lagmannsrett 15.01.1999 - Høyesterett HR-1999-00419, jnr. 354/1999
Parter: A mot Påtalemyndigheten
Forfatter: Gussgard, Aarbakke, Stang Lund
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §205, §215


Saken gjelder kjæremål over rettergangsbot ilagt etter domstolloven §205.

A og B var lovlig innstevnet som vitner til rettsmøte i Gulating lagmannsrett 14. januar 1999. De uteble fra rettsmøtet og ble ved kjennelse dagen etter ilagt en rettergangsbot på 5.000,- kroner, subsidiært fengsel i 14 dager.

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at han ikke fikk uttale seg før kjennelsen ble avsagt, jf. domstolloven §215.

Han viser videre til at han har vært innkalt til rettsmøter i anledning saken mer enn seks ganger, og i fire tilfelle har han møtt frem. Han har ikke fått beskjed i forkant om at saken måtte utsettes. Når det gjelder innkallingen til 14. januar 1999, hadde han beklagligvis notert feil dato. Han var på reise i utlandet med en stor kunde. Hensett den uleilighet han har hatt og det økonomiske tap han har lidt i anledning innkallingene til rettsmøter, mener han at det er reagert for strengt i denne saken.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.


Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:

Det er ikke et absolutt krav at den som ilegges en rettergangsbot, skal ha hatt anledning til å uttale seg på forhånd, jf. domstolloven §215 første ledd hvoretter kravet om forhåndsuttalelse ikke gjelder straff på grunn av uteblivelse, jf. Rt-1982-1705. For øvrig har utvalget full kompetanse i saken, slik at det ikke i noe tilfelle kan være tale om en saksbehandlingsfeil som kan tillegges betydning.

Det er beklagelig at saken har måttet utsettes slik at den kjærende part som vitne er påført uleilighet. Hvorvidt det på forhånd var klart at saken måtte utsettes, er det ingen opplysninger om. En årsak til utsettelse er ganske ofte at et vitne ikke møter. En rettssak betinger et stort apparat og har betydning i mange relasjoner. Det er derfor nødvendig å reagere strengt overfor uteblivelser. Utvalget kan ikke se at tidligere uleilighet eller feilnotering bør medføre at det ikke ilegges bot for uteblivelse.

Kjæremålet blir å forkaste.

Avgjørelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Kjæremålet forkastes.