Hopp til innhold

HR-1999-473 - Rt-1999-1402

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-09-07
Publisert: HR-1999-00473 - Rt-1999-1402 (339-99)
Stikkord: Straffeprosess, Samfunnstjeneste, Forhørsrettens kompetanse
Sammendrag: Saken gjaldt spørsmål om forhørsrettens kompetanse ved omgjøring av dom på samfunnstjeneste etter brudd på vilkårene for samfunnstjenesten.
Saksgang: Stavanger forhørsrett 29.04.1999 - Gulating lagmannsrett LG-1999-888 - Høyesterett HR-1999-00473, jnr. 400/1999
Parter: A mot Påtalemyndigheten
Forfatter: Dolva, Aarbakke, Bruzelius
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §28c, §166, §270, §28a, §52, §53, §62, Straffeprosessloven (1981) §388


Saken gjelder spørsmål om forhørsrettens kompetanse ved omgjøring av dom på samfunnstjeneste etter brudd på vilkårene for samfunnstjenesten, jf. straffeloven §28c.

Sunnfjord forhørsrett avsa 20. mai 1998 dom i straffesak mot A. Den rettede domsslutningen lyder som følger:

«1. A, født xx.xx.71, vert dømt for brot på straffelova §270 første ledd nr. 1 jfr. andre ledd, og brot på straffelova §166, samanhalde med straffelova §62 andre ledd, til ei straff av samfunnsteneste i 60 - seksti - timar, jfr. straffelova §28a. Gjennomføringstid og tilsynstid vert sett til 120 - hundreogtjue - dagar.

2. Innan 14 - fjorten - dagar frå forkynning av denne dom skal A, født xx.xx.71, betale erstatning til Arbeidsdirektoratet, Postboks 8127 Dep., 0032 Oslo, med kr 22.890,- - tjuetotusenåttehundreognitti kroner -.»

Etter begjæring fra Fjordane politidistrikt om forhørsrettens kjennelse for fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff på grunn av at vilkårene for samfunnstjeneste var brutt, avsa Stavanger forhørsrett 29. april 1999 kjennelse med slik slutning:

«I medhold av strl. §28c gjøres følgende endring i Sunnfjord forhørsretts dom av 20.5.1998 forsåvidt gjelder domsslutningens pkt. 1:

A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av strl. §270, første ledd nr. 1 jfr. annet ledd og overtredelse av strl. §166, sammenholdt med strl. §62, annet ledd til fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av strl. §52 nr. 1 gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid jfr. strl. §53 nr. 1.»

Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. I kjæremålet ble det gjort gjeldende at Stavanger forhørsrett hadde gått utenfor sin kompetanse etter straffeloven §28c. Etter påtalemyndighetens syn ga bestemmelsen kun adgang til å bestemme at den subsidiære fengselsstraffen skulle fullbyrdes.

Gulating lagmannsrett avsa 16. juni 1999 kjennelse med slik slutning:

«Stavanger forhørsretts kjennelse av 29.4.1999 oppheves.»

Kjennelsen ble avsagt under dissens idet en av dommerne stemte for å opprettholde forhørsrettens kjennelse, dog med en omformulering av slutningen i kjennelsen.

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det vises til fremsatte anførsler for lagmannsretten, samt mindretallets bemerkninger i lagmannsrettens kjennelse. Det er nedlagt slik påstand:

«A anses på mildest måte.»

Påtalemyndigheten viser til tidligere fremsatte anførsler og flertallets premisser i lagmannsretten.

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for lagmannsrett og forhørsrett fremgår av kjennelsene.


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset. Kjæremålet gjelder imidlertid lagmannsrettens tolking av en lovforskrift som utvalget kan prøve, se straffeprosessloven §388 nr. 3.

A er ved en rettskraftig dom dømt til seksti timer samfunnstjeneste, subsidiært 30 dagers fengsel.

Utvalget peker på at det på det rene at ingen del av den idømte samfunnstjenesten er gjennomført, og at det er ubestridt at A ikke har møtt til samfunnstjeneste tross flere innkallinger. Vilkårene for kjennelse etter straffeloven §28c er således til stede. Etter bestemmelsen «skal forhørsretten ved kjennelse etter påtalemyndighetens begjæring bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes.» Det går klart frem av forarbeidene til bestemmelsen at den ikke gir retten noen skjønnsmyndighet ved utmålingen slik som ved reglene om betinget dom, se Ot.prp.nr.72 (1989-90) side 60 spalte 2. Dette er også den lovforståelsen som lagmannsrettens flertall bygger på.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Kjæremålet forkastes.