HR-1999-495
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-21 |
| Publisert: | HR-1999-00495 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptagelse av straffesak. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-1999-00495, jnr. 439/1999 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Gussgard, Tjomsland, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder gjenopptagelse av straffesak.
A, født xx.xx.1938, ble ved Salten herredsretts dom 2. juli 1980 dømt for overtredelse av veitrafikkloven §31 jf. §3 til en straff av fengsel i 21 dager samt en bot på 3.000 kroner. Fengselsstraffen ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.
A begjærte fornyet behandling. Subsidiært påanket han dommen, idet han angrep saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Påtalemyndigheten anket med påstand om at fengselsstraffen burde ha vært gjort ubetinget. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet fornyet behandling. Høyesterett forkastet begge ankene ved kjennelse 31. januar 1981, inntatt i Rt-1981-128. A har tidligere en rekke ganger forgjeves begjært saken gjenopptatt.
Han fremsatte ny gjenopptakelsesbegjæring 3. februar 1999. Denne ble forkastet ved Salten herredsretts kjennelse 7. juni 1999. A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som 2. juli 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til statskassen 500 femhundre kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Denne kjennelsen har A påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil «grunnet manglende drøfting av TVILEN nevnt i kjæremålet. Det har aldri vært ført bevis for at den aktuelle passasjeren forulykket som følge av skadene hun fikk da bilen hun satt i, frontkolliderte med min bil.»
Påtalemyndigheten har uttalt at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling, og at en er enig med lagmannsretten i at kjæremålet synes å være en ren gjentagelse av det som tidligere har vært anført.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Denne kan utvalget prøve.
Utvalget kan ikke se at det på bakgrunn av gjenopptakelsesbegjæringen og herredsrettens kjennelse, hefter noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling i form av mangelfull begrunnelse.
Kjæremålet blir å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.