HR-1999-528 - Rt-1999-1568

Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-10-05
Publisert: HR-1999-00528 - Rt-1999-1568 (377-99)
Stikkord: Straffeprosess, Uberettiget straffeforfølgning
Sammendrag: Saken gjaldt krav om erstatning og oppreisning etter frifinnende dom i straffesak.
Saksgang: Fosen herredsrett nr. 98-1075 - Frostating lagmannsrett LF-1998-1135 M - Høyesterett HR-1999-00528, jnr. 473/1999
Parter: A mot Staten v/Justisdepartementet
Forfatter: Bugge, Tjomsland, Skoghøy
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §444, §445, §446, §447, §449, Straffeloven (1902) §195, §212


Saken gjelder krav om erstatning og oppreisning etter frifinnende dom i straffesak, jf. straffeprosessloven kapittel 31.

A, født xx.xx.1956, ble 28. oktober 1997 tiltalt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalterantiv og §212 annet ledd 1. straffalternativ.

Ved Fosen herredsretts dom 24. februar 1998 ble A dømt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ. Herredsretten fant at forholdene i tiltalebeslutningen utgjorde en enhet, slik at tiltalen for overtredelse av straffeloven §212 ble konsummert av tiltalen etter straffeloven §195.

A påanket dommen til Frostating lagmannsrett, som ved dom av 20. august 1998 frifant A.

A satte 20. november 1998 frem krav om erstatning og oppreisning i anledning straffeforfølgningen, jf. straffeprosessloven §444, §445 og §446. Han krevde erstatning for inntektstap, begrenset oppad til 50.000 kroner, og dessuten erstatning for ikke-økonomisk krenkelse, oppad begrenset til 50.000 kroner.

Kravene ble behandlet av Frostating lagmannsrett som første instans, jf. straffeprosessloven §447 tredje ledd. Lagmannsretten besluttet å holde muntlige forhandlinger i medhold av straffeprosessloven §449 tredje ledd.

Frostating lagmannsrett avsa 20. juli 1999 kjennelse med slik slutning:

«Staten v/Justisdepartementet frifinnes.»

Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for A 6. august 1999. På kjæremålsfristens siste dag, fredag 20. august 1999, møtte A opp ved Karasjok lensmannskontor for å påkjære lagmannsrettens kjennelse. Av hensyn til arbeidssituasjonen ved lensmannskontoret ble A bedt om å komme tilbake mandag 23. august 1999.

Den 23. august 1999 ble kjæremålet satt opp på lensmannskontoret, undertegnet av A og oversendt Frostating lagmannsrett. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for kjæremålet. Det ble heller ikke bebudet noe støtteskriv fra advokat.

Statsadvokatene i Trondheim har i påtegning 25. august 1999 meddelt at kjæremålet ikke foranlediger ytterligere kommentarer fra påtalemyndigheten.


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsretten har behandlet saken som første instans, og utvalget har derfor full kompetanse.

Lagmannsretten har - på grunnlag av en ganske utførlig drøftelse - konkludert med at A «ikke har oppfylt kravet om sannsynliggjøring i straffeprosessloven §444 første ledd 1. punktum». Retten uttaler at den her blant annet har sett hen til «bevistemaet og muligheten for å føre motbevis i en sakstype som denne». Denne konklusjon er lagmannsretten kommet til på grunnlag av muntlige forhandlinger. Både A og fire vitner avga forklaring for retten. Kjæremålsutvalget har ikke noe grunnlag for å fravike den vurdering som lagmannsretten her har foretatt.

Lagmannsretten har foretatt en grundig vurdering av om A skulle tilkjennes erstatning etter straffeprosessloven §445, men er kommet til at vilkårene for dette ikke er til stede. Lagmannsretten har særlig drøftet det forhold at A på grunn av anmeldelsen i ganske lang tid var ute av sitt arbeid i skolverket. Retten kom imidlertid til at dette forholdet ikke ga grunnlag for erstatning etter §445, og viste blant annet til at anmeldelsen og den senere tiltale gjaldt et meget alvorlig forhold. Det kunne da - uttalte lagmannsretten - «vanskelig hevdes å være ekstraordinært at en lærer som blir anmeldt for overgrep av denne art blir tatt ut av skolverket». Kjæremålsutvalget finner heller ikke når det gjelder forholdet til straffeprosessloven §445, grunnlag for å fravike det standpunkt lagmannsretten har inntatt.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Kjæremålet forkastes.