HR-1999-542-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-14 |
| Publisert: | HR-1999-00542-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om kjæremål til lagmannsretten skulle avvises som for sent fremsatt. |
| Saksgang: | Trondheim byrett saknr 1998-1021 A - Frostating lagmannsrett LF-1999-291 K - Høyesterett HR-1999-00542K, jnr 284/1999 |
| Parter: | A og B (advokat Øystein Skogrand) mot C (advokat Trond Sivertsvik) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §398, §403a, Domstolloven (1915) §179, Barneloven (1981) §6 |
Saken gjelder spørsmål om kjæremål til lagmannsretten skal avvises som for sent fremsatt.
I søksmål om dom for farskap etter barneloven §6 tredje ledd ble spørsmålet om saken skulle avvises fordi saken var for sent anlagt, skilt ut til særskilt behandling. Trondheim byrett avsa 19. februar 1999 kjennelse med slik slutning:
«Sak nr. 1021/98 fremmes for Trondheim byrett»
Utskrift av byrettens kjennelse ble ved brev av 19. februar 1999 sendt partenes prosessfullmektiger for underhåndsforkynnelse etter reglene i domstolloven §179. Advokat Trond Sivertsvik vedtok på vegne av saksøkeren, C, forkynnelse 23. februar 1999, mens advokat Øystein Skogrand under henvisning til «ferieavvikling (vinterferie)» ikke vedtok forkynnelse for de saksøkte, A og B, før 2. mars 1999.
A og B påkjærte 10. mars 1999 byrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett.
Lagmannsretten kom til at kjæremålet var for sent fremsatt og avsa 18. juni 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Kjæremålet avvises.
2. A og B betaler - en for begge, begge for en - til C saksomkostninger for lagmannsretten med 2000 - totusen- kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Lagmannsretten la til grunn at utskrift av byrettens kjennelse måtte antas å ha kommet frem til advokat Skogrands kontor samtidig med at advokat Sivertsvik mottok sin utskrift. Siden det var tale om feriefravær utenom vanlig ferietid, fant lagmannsretten at advokat Skogrand skulle ha sørget for å holde seg orientert om mulige forkynnelser eller latt en annen av advokatene eller advokatfullmektigene ved kontoret vedta forkynnelse.
A og B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
De kjærende parter har gjort gjeldende at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at forkynnelse har skjedd utenom vanlig ferietid. Vinterferie i perioden februar/ mars må anses som vanlig ferietid, og et feriefravær på inntil 1-2 uker er ikke uvanlig. Det er videre feil når lagmannsretten legger til grunn at andre advokater eller advokatfullmektiger i kontorfelleskapet kunne ha vedtatt forkynnelse. Rettspraksis har lagt til grunn at for et alminnelig advokatkontor som ikke kan betraktes som en enhet, er det avgjørende hvorvidt den advokat som har prosessoppdraget, er til stede, jf. Rt-1989-480. Dette er en naturlig konsekvens av at prosessoppdraget er av personlig karakter. Det er uten betydning om en advokatfullmektig er til stede på kontoret dersom prinsipalen selv utfører oppdraget, jf. Rt-1981-1336.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. A og B tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4000,-.»
Kjæremålsmotparten har anført at lagmannsrettens avgjørelse og begrunnelse er i overenstemmelse med gjeldende rett. Etter kjæremålsmotpartens syn omfatter «vanlig ferietid» ikke vinterferie, som i utgangspunktet bare refererer seg til skoleverket. Tidspunktet for skolenes vinterferie varierer. Begrepet «vanlig ferietid» i rettslig forstand relaterer seg til sommer, påske og juleferie. I henhold til rettspraksis må advokater utenom vanlig ferietid sørge for å holde seg løpende orientert om underhåndsforkynnelser som kommer til hans kontor mens han er borte, eller sørge for at en annen kan vedta forkynnelse på hans vegne.
Subsidiært har kjæremålsmotparten anført at saken for en stor del er blitt utført av fullmektig, og at byrettens kjennelse da under enhver omstendighet må anses forkynt den dag den kom frem til advokat Skogrands kontor, idet fullmektigen var til stede, jf. Rt-1976-250. I denne forbindelse har kjæremålsmotparten blant annet påpekt at det var advokatfullmektigen som møtte for A og B i saksforberedende møte for Trondheim byrett 16. desember 1998.
Etter kjæremålsmotpartens oppfatning må kjæremålet kunne forkastes ved forenklet kjennelse etter tvistemålsloven §403a, og han har derfor prinsipalt nedlagt påstand om at kjæremålet forkastes.
Kjæremålsmotpartens påstand lyder slik:
«1. Prinsipalt: Kjæremålet forkastes.
2. Subsidiært: Frostating lagmannsretts kjennelse av 18. juni 1999 stadfestes.
3. I begge tilfeller: A og B dømmes insolidium til å betale sakens omkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av lovens renter fra forfall frem til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Den angrepne kjennelse er avsagt av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har da full kompetanse.
Etter det som er opplyst, kom byrettens kjennelse frem til kjæremålsmotpartens prosessfullmektig, advokat Trond Sivertsvik, 22. eller 23. februar 1999. Advokat Sivertsvik har i forkynnelsesskjemaet opplyst at kjennelsen kom frem til hans kontor 23. februar 1999, mens det i kjæremålstilsvaret til lagmannsretten og i kjæremålstilsvaret til Høyesteretts kjæremålsutvalg er gjort gjeldende at kjennelsen kom frem 22. februar 1999. I mangel av andre holdepunkter må det legges til grunn at kjennelsen kom frem til de kjærende parters prosessfullmektig omtrent samtidig med at den kom frem til kjæremålsmotpartens prosessfullmektig. Under henvisning til «ferieavvikling (vinterferie)» har de kjærende parters prosessfullmektig ikke vedtatt forkynnelse før 2. mars 1999.
Ved underhåndsforkynnelse overfor advokater anses forkynnelse som hovedregel å ha funnet sted den dag forkynnelsesbrevet kom frem til advokatens kontor. Fra denne hovedregel har det i rettspraksis blant annet vært gjort unntak for tilfeller hvor advokaten da dokumentet kom frem, var borte fra kontoret på grunn av normalt feriefravær i vanlig ferietid, se Skoghøy: Tvistemål (1998), side 506-507 med nærmere henvisninger til rettspraksis. Ved unormalt langt feriefravær eller ved feriefravær utenom vanlig ferietid må advokaten enten sørge for å holde seg løpende orientert om underhåndsforkynnelser som kommer til hans kontor mens han er borte, eller sørge for at en annen kan vedta forkynnelse på hans vegne.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning kan unntaket for normalt feriefravær i vanlig ferietid ikke omfatte vinterferie. Byrettens kjennelse må etter dette anses forkynt for A og B rundt 23. februar 1999. Kjæremålserklæringen ble postlagt 10. mars 1999. Kjæremålsfristen er to uker, jf. tvistemålsloven §398 første ledd. Kjæremålet er da for sent fremsatt.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Lagmannsretten har pålagt de kjærende parter å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2 000. Denne avgjørelse er kjæremålsutvalget enig i. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må de kjærende parter også pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse fastsettes til kr 3 000.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A og B - en for begge og begge for en - til C 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.