HR-1999-626 - Rt-1999-1868
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-26 |
| Publisert: | HR-1999-00626 - Rt-1999-1868 (451-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Bevisopptak, Omberammelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over beslutning truffet av forberedende dommer i lagmannsretten om å utferdige rettsanmodning om bevisopptak i utlandet. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-1999-00626, jnr. 647/1999 |
| Parter: | A (advokat Cato Schiøtz) mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Smith, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §270, §293, §294, §377, §392, §400, Straffeloven (1902) §162 |
Saken gjelder kjæremål over beslutning truffet av forberedende dommer i lagmannsretten om å utferdige rettsanmodning om bevisopptak i utlandet. Beslutningen har som konsekvens at berammet hovedforhandling i gjenopptatt straffesak må omberammes.
A, født xx.xx.1963, ble ved Eidsivating (nå Borgarting) lagmannsretts dom 26. august 1994 dømt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første og femte ledd, til en straff av fengsel i fem år og seks måneder. Fengselsstraffen er sonet.
A begjærte 26. juni 1997 straffesaken gjenopptatt. Borgarting lagmannsrett forkastet begjæringen ved kjennelse 24. februar 1998. A påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som henviste kjæremålet til behandling i Høyesterett. Ved Høyesteretts kjennelse 9. april 1999 ble straffesaken tillatt gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven §392 annet ledd, se Rt-1999-554.
Påtalemyndigheten begjærte deretter ny hovedforhandling berammet i Borgarting lagmannsrett basert på tiltalebeslutning av 7. februar 1994. Tiltalen gjelder innførsel av 1,421 kilo kokain fra Bogota i Colombia til Oslo. Lagmannsretten berammet straffesaken til 6. desember 1999.
Ved påtegning av 4. november 1999 ba påtalemyndigheten ved statsadvokat Kristian Nicolaisen om at lagmannsretten utferdiget rettsanmodning til rette myndighet i Colombia om bevisopptak av vitnet B. Av påtegning fremgår at vitnet ikke er villig til å møte til hovedforhandlingen i Norge. Fra påtegningen siteres:
«Det må antas å ta noe tid før et bevisopptak kan gjennomføres, og den berammede hovedforhandling bes vurdert.»
Tiltaltes forsvarer, advokat Cato Schiøtz, innga prosesskriv til lagmannsretten 9. og 10. november 1999 der det ble reist innvendinger mot påtalemyndighetens begjæring om bevisopptak og omberammelse av hovedforhandlingen. Påtalemyndigheten innga supplerende uttalelser 10. og 11. november 1999.
Borgarting lagmannsrett ved forberedende dommer fattet 11. november 1999 beslutning der påtalemyndighetens begjæring om bevisopptak ble tatt til følge. Fra beslutningen siteres:
«Partene underrettes herved om at lagmannsretten har besluttet å etterkomme påtalemyndighetens begjæring, og en har i den forbindelse utferdiget vedlagte rettsanmodning til rette myndigheter i Colombia om bevisopptak av B. Det tilligger domstolen å overvåke at saken blir så godt opplyst som mulig, og den omstendighet at B angivelig ikke vil forklare seg direkte for den dømmende rett kan neppe medføre at man ikke skal prøve å få henne avhørt utenfor hovedforhandlingen. Selv om det middelbare bevis har adskillig mindre verdi enn det umiddelbare og dette kanskje er spesielt fremtredende i nærværende sak har lagmannsretten ingen alminnelig adgang til å avskjære bevis ut fra slike hensyn som forsvareren her påberoper.
Det blir da nødvendig å omberamme hovedforhandlingen, som er fastsatt til 6. desember 1999 med 4 etterfølgende dager. Partene underrettes herved om at denne berammelse bortfaller og at hovedforhandlingen vil bli søkt avholdt så snart bevisopptaket av B enten er gjennomført eller det er avklart at avhør av henne ikke kan la seg gjennomføre. En vil allerede nå ta sikte på å finne et tidspunkt i april/mai år 2000, og lagmannsrettens berammelseskontor vil kontakte partene i den forbindelse.
Til advokat Schiøtz henvisning til strpl §293 og §294 bemerkes at disse bestemmelser tar sikte på utsettelser under hovedforhandlingen, mens det i nærværende tilfelle bare er snakk om en omberammelse forut for denne.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisvurdering og lovforståelse. Det anføres også at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull.
A har i hovedtrekk anført:
Lagmannsrettens beslutning er etter sitt innhold gjenstand for kjæremål. Både tiltalte og påtalemyndigheten har lagt til grunn at det er snakk om en utsettelse, ingen omberammelse. Avgjørelser etter straffeprosessloven §293 og §294 er gjenstand for kjæremål.
Det har hele tiden vært en forutsetning at vitnet B måtte møte personlig under hovedforhandlingen. Vitnet er det eneste bevis av betydning i saken. Et bevisopptak har sterkt redusert bevisverdi, ikke minst i denne saken der det er grunn til å frykte for at vitnet ikke vil gi en fullstendig og sann forklaring. Bevisopptak fremstår derfor som høyst uegnet. Påtalemyndigheten har tidligere inngått en muntlig avtale med forsvarer om at den ville påstå frifinnelse dersom vitnet ikke møtte under hovedforhandlingen.
Det er høyst tvilsomt om bevisopptaket i Colombia vil bli gjennomført, og når dette eventuelt kan skje. Det vises til at det ikke foreligger noen avtale mellom Norge og Colombia om denne typen bistand ved behandlingen av saker for domstolsapparatet. Lagmannsrettens utsagn om ny berammelse i april/mai fremstår som urealistisk. Utsettelsen av hovedforhandlingen er uforholdsmessig sammenholdt med den påkjenning som tiltalte og hans familie utsettes for.
A har lagt ned slik påstand:
«1. Begjæringen om bevisopptak av B i Colombia tas ikke til følge.
2. Hovedforhandlingen avholdes som tidligere berammet.»
Påtalemyndigheten har anført at bevisopptaket er nødvendig for at straffesaken ved gjenopptakelsen skal kunne fremmes med det samme hovedbeviset som ved hovedforhandlingen i 1994.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Fastsettelse av tid og sted for hovedforhandling er blant de avgjørelser som etter sin art er uangripelige og ikke kan påkjæres, jf straffeprosessloven §377 første ledd. Det samme gjelder i utgangspunktet omberammelser, men det er lagt til grunn at krav om omberammelse på rettslig grunnlag kan gjøres til gjenstand for kjæremål, jf Rt-1999-118. I det foreliggende tilfellet er beslutningen om omberammelse en nødvendig konsekvens av beslutningen om bevisopptak. Omberammelsen kommer da inn som et moment ved avgjørelsen av om begjæringen om bevisopptak skal tas til følge. Det dreier seg om bevisopptak etter tiltalebeslutning og før hovedforhandling. Dette reguleres av straffeprosessloven §270. Utvalget legger til grunn at rettens avgjørelse om bevisopptak etter denne bestemmelsen kan påkjæres, jf Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven med kommentarer, 2. utg. side 729. Omberammelsen inngår som nevnt, som et ledd i rettens vurdering.
Saksdokumentene viser at etter Høyesteretts kjennelse 9 april 1999 ba statsadvokaten i påtegning av 26 april 1999 til lagmannsretten om at saken ble berammet. Det ble uttalt at det «følger av Høyesteretts kjennelse, som tillater gjenopptagelse at vitnet B er et hovedbevis i saken, og hun må føres direkte for lagmannsretten». Videre fremgår det at påtalemyndigheten senere har vært i kontakt med vitnet flere ganger for å få henne til å møte under hovedforhandlingen, som har vært berammet til 6. desember 1999. Så sent som 5. oktober 1999 understreket for øvrig forsvareren betydningen av at påtalemyndigheten gjorde sitt «ytterste» for å få vitnet til å stille opp til hovedforhandlingen. Det forelå signaler om at hun var villig til å møte, men i slutten av oktober ble det klart at hun ikke ville møte. Statsadvokaten ba etter dette i påtegning 4 november 1999 lagmannsretten utferdige rettsanmodning til rette myndighet i Columbia for bevisopptak av vitnet, og det ble bedt om at den berammede hovedforhandling ble vurdert.
Etter straffeprosessloven §270 første ledd kan bevisopptak holdes når beviset ikke kan føres under hovedforhandlingen uten uforholdsmessig ulempe eller utgift, eller det er fare for at beviset ellers kan gå tapt eller verdien av det bli forringet. I bestemmelsens annet ledd er det fastsatt at påtalemyndigheten, når den begjærer bevisopptak, selv bedømmer om vilkårene etter første ledd er til stede. Påtalemyndighetens begjæring om bevisopptak kan bare i meget begrenset utstrekning overprøves av retten, jf. Bjerke/Keiserud side 729. Tilsvarende må gjelde ved kjæremål over en avgjørelse om å ta til følge en begjæring om bevisopptak.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen pekt på at det tilligger domstolen å overvåke at saken blir så godt opplyst som mulig, og at den omstendighet at B ikke vil forklare seg for den dømmende rett, neppe kan medføre at man ikke skal prøve å få henne avhørt utenfor hovedforhandling. Utvalget viser for øvrig til innholdet i beslutningen, som er sitert ovenfor.
Om ny berammelse er uttalt at det tas sikte på å finne et nytt tidspunkt for hovedforhandling i april/mai år 2000. I følgeskriv til Justisdepartementet har lagmannsretten bedt om departementets bistand til å få bevisopptaket gjennomført så raskt som mulig av hensyn til ny berammelse.
Det fremgår av lagmannsrettens beslutning at det er foretatt en vurdering av påtalemyndighetens begjæring og de innsigelser forsvareren har gjort gjeldende innenfor de rammer loven setter. Tidsmomentet er tatt i betraktning, og beslutningen viser hvilket tidsforløp som er forutsatt av lagmannsretten. Lagmannsrettens beslutning hviler etter utvalgets syn på en forsvarlig vurdering, og utvalget finner ikke at beslutningen er i strid med det prosessuelle krav til forholdsmessighet. Det dreier seg om en alvorlig straffesak, som er tillatt gjenopptatt, slik at det skal foretas en fullstendig ny behandling av saken ved lagmannsretten, jf straffeprosessloven §400 første ledd, og bevisopptaket gjelder et vitne som i Høyesteretts avgjørelse i gjenopptagelsessaken er betegnet som helt sentralt.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem og blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.