HR-1999-69
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-05 |
| Publisert: | HR-1999-00069 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av straffesak. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1997-924 - Høyesterett HR-1999-00069, jnr 699/1998 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeprosessloven (1981) §391, §392 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak.
Ved Agder lagmannsretts dom av 5 desember 1997 ble A domfelt for forbrytelse mot straffeloven §229 3. straffalternativ jf §232. Han ble kjent skyldig i å ha slått B i hodet med et brekkjern, med de følger at B fikk betydelige hodeskader og var arbeidsufør og sykmeldt i fire måneder. Straffen ble fastsatt til fengsel i 3 år som fellesstraff med forhold A var endelig domfelt for ved Nedenes herredsretts dom av 28 mai 1997.
A innga 17 september 1998 begjæring til Agder lagmannsrett om gjenopptakelse av domfellelsen etter straffeloven §229 3. straffalternativ, for så vidt han under henvisning til §232 ble dømt for bruk av brekkjern. Gjenopptakelse er begjært i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3 og §392 annet ledd. Det er fremlagt et nytt bevis i saken i form av en ny sakkyndig uttalelse fra førsteamanuensis dr med Sissel Rogde v/Rettsmedisinsk institutt. Den nye sakkyndige erklæringen har følgende konklusjon:
"Det er påvist en langsgående bruddlinje i pannen og et stykke oppover i issen. Jeg kan ikke se at det noe sted i journalen står beskrevet skader i fornærmedes bakhode. Skaden i pannebenet skyldes stump vold mot regionen. Et knyttneveslag mot denne regionen er ikke tilstrekkelig til å fremkalle en slik skade.
Slag med en fast gjenstand som f.eks. et brekkjern kan godt forklare en slik skade.
En slik skade kan også oppstå ved fall mot et fast underlag, og fall fra stående stilling er etter min erfaring tilstrekkelig til å pådra seg kraniebrudd og hjerneskade. Bruddlinjens lokalisasjon, med nedre begrensning 5,5 cm over neseroten, gjør imidlertid en slik mekanisme mindre sannsynlig i dette tilfellet, selv om det ikke helt kan utelukkes."
Den sakkyndige uttalelse er forelagt for Den rettsmedisinske kommisjon, som ikke har hatt bemerkninger til den.
I gjenopptakelsesbegjæringen ble fremholdt at den nye erklæringen åpner for nye vurderinger av årsaken til skadene, og at dr Rogdes vurdering er i klar kontrast til tidligere sakkyndige vurderinger i saken, som overhodet ikke gir uttrykk for tvil. Den nye vurderingen åpner for tvil som må komme tiltalte til gode.
Påtalemyndigheten avga uttalelse til begjæringen og gjorde gjeldende at vilkårene for gjenopptakelse ikke var til stede.
Agder lagmannsrett avsa kjennelse 3 november 1998 med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med at lagmannsrettens bevisvurdering og lovanvendelse er feil, og det er i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har ikke i tilstrekkelig grad vektlagt de nye bevisene i saken. Den nye sakkyndige erklæring, som er godtatt av Den rettsmedisinske kommisjon, åpner klart for nye forklaringer og konklusjoner når det gjelder årsakene til skadene B pådro seg. De tidligere sakkyndige i saken har ikke åpnet for andre muligheter enn at skadene skyldes bruk av brekkjern.
Det er tilstrekkelig til å gjenoppta saken at de nye bevisene gir en rimelig mulighet til en endring av dommen. Sannsynlighetsovervekt er ikke nødvendig. Den nye sakkyndige vurdering skaper tilstrekkelig tvil om skadeårsaken, og ved en ny sak må tiltalte frifinnes for overtredelse av straffeloven §232. Dette vil føre til en vesentlig mildere rettsfølge for forholdet.
Det er ikke nedlagt noen påstand i kjæremålet, men saken begjæres gjenopptatt.
Påtalemyndigheten v/Statsadvokatene i Agder er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.
Kjæremålsutvalget er - som lagmannsretten - kommet til at det ikke er grunnlag for gjenopptakelse. Utvalget viser til lagmannsrettens utførlige begrunnelse, som det fullt ut slutter seg til. Utvalget er således enig i at det her må legges til grunn at fornærmede falt bakover og slo bakhodet i asfalten. Bruddet i pannebenet ble ikke påført ved fall mot underlaget.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.