HR-1999-77-K - Rt-1999-280
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-09 |
| Publisert: | HR-1999-00077-K - Rt-1999-280 (65-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Retting, Ankefrist |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det løp ny ankefrist etter retting av kjennelse. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-3190 K - Høyesterett HR-1999-00077K, jnr 16/1999 |
| Parter: | Anne-Marie Arnesen og Knut Martin Arnesen (advokat Finn W Simonsen v/advokatfullmektig Ola Fæhn) mot Kari Hornmoen og Bjørn Bryne (advokat Espen Rønningen) |
| Forfatter: | Dolva, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §150, §156, §159, §160, §164, §175, §179, §404 |
Ved stevning av 28 mai 1998 til Asker og Bærum herredsrett reiste Kari Hornmoen og Bjørn Bryne søksmål mot Anne-Marie og Knut Martin Arnesen med krav om erstatning/prisavslag etter eiendomskjøp. I brev 3 august 1998 fra retten ble partene avkrevd for forskudd med kr 10 000 hver til dekning av utgifter til fagkyndige meddommere. Frist for betaling ble satt til 17 august 1998. Kari Hornmoens og Bjørn Brynes advokat Rønningen fikk ved rettens brev av 21 august 1998 innvilget fristutsettelse til 24 august 1998 med betalingen. Kari Hornmoen og Bjørn Bryne innbetalte ikke beløpet, og herredsretten avsa 14 september 1998 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises."
Denne kjennelsen ble vedtatt forkynt den 21 september 1998 av advokat Rønningen.
I prosesskrift av 17 september 1998 begjærte Anne-Marie og Knut Martin Arnesen kjennelsen rettet slik at de ble tilkjent saksomkostninger. Herredsretten rettet kjennelsen ved beslutning av 6 oktober 1998. Rettelsen lyder slik:
"Saksøkte har i sitt tilsvar, dok nr. 4 i saken, krevet saksomkostninger i saken. Retten har ved en inkurie oversett dette ved avhjemling av avvisningskjennelse i saken. Advokatfirma Simonsen & Co v/advokatfullmektig Ola Fæhn har deretter innlevert omkostningsoppgave kr 29700,- for sitt arbeid med saken. Retten finner at saksøkte har krav på å bli tilkjent omkostninger jfr. tvistemålsloven §175 første ledd. Retten finner de oppgitte omkostninger rimelige og nødvendige og tilkjenner disse i det saksomkostningsoppgaven godtas.
På denne bakgrunn rettes i medhold av tvistemålsloven §156 slutningen til å lyde slik:
Saken heves.
Anne-Marie og Knut Martin Arnesen tilkjennes saksomkostninger kr 29700,- - kronertyvenitusennihundre - med tillegg av 12% rente pa. fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer."
Den rettede kjennelse ble vedtatt forkynt den 8 oktober 1998 av advokat Rønningen.
Kari Hornmoen og Bjørn Bryne påkjærte den 20 oktober 1998 den rettede kjennelse til Borgarting lagmannsrett som 4 desember 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Asker og Bærum herredsretts kjennelser av 6 oktober 1998 og 14 september 1998 oppheves.
2. Anne-Marie Arnesen og Knut Martin Arnesen betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 1000,- - ettusen - kroner i saksomkostninger til Kari Hornmoen og Bjørn Bryne."
Anne-Marie og Knut Martin Arnesen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil i saksbehandlingen og feil ved tolkningen av lovforskrift. Det er i hovedtrekk anført:
Det var feil av lagmannsretten å fastslå at kjæremålet over den opprinnelige kjennelsen er rettidig fordi kjennelsen etter den endrede formulering fremstår som ny. Det er ikke klart at det var nødvendig å avsi tilleggskjennelse når det gjelder saksomkostningene. Byrettens rettelse ved tilkjenning av saksomkostninger er korrekt. Subsidiært er det anført at kravet om rettelse tilfredsstiller kravene til begjæring om tilleggsdom. Virkningen vil være den samme om saksomkostningene er avgjort ved retting eller ved tilleggsdom.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Stevning av 28. mai 1998 fra Kari Hornmoen og Bjørn Bryne avvises.
2. Anne-Marie og Knut Martin Arnesen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten med kr 29700,- - kronertyvenitusensyvhundre - med tillegg av 12% renter fra 14 dager etter forkynnelsen til betaling skjer.
3. Anne-Marie og Knut Martin Arnesen tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet for lagmannsretten med kr 1000,- - kronertusen - med tillegg av 12% renter fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer.
4. Anne-Marie og Knut Martin Arnesen tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med det videre kjæremål for Høyesterett med kr 2000,- - kronertotusen - med tillegg av 12% renter fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer."
Kari Hornmoen og Bjørn Bryne har anført at betingelsene i tvistemålsloven §404 annet ledd for å ta kjæremålet til behandling ikke er til stede. Lagmannsrettens kjennelse er riktig både i sin avgjørelse og i sine premisser. Det ble en annen realitet når saksomkostninger ble ilagt. Ved den første avvisningen kunne det ha vært tatt ut ny stevning. Hvis det hadde blitt ilagt saksomkostninger i den første kjennelsen ville den ha blitt påkjært. Det er riktig at det ikke var adgang til retting. Hvis det mot formodning er aktuelt med oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen når det gjelder kjennelsen av 14 september 1998, så søkes det om dette.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting Lagmannsretts kjennelse av 4. desember 1998 opprettholdes.
2. I tillegg til kr 1000,- i saksomkostninger betaler Anne-Marie Arnesen og Knut Martin Arnesen til Kari Hornmoen og Bjørn Bryne gebyret for kjæremålet til Borgarting Lagmannsrett med tillegg av 12% rente fra 14 dager etter forkynning til betaling skjer.
3. Kari Hornmoen og Bjørn Bryne tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med det videre kjæremål for Høyesterett med kr 1500,- - kronerettusenfemhundre 00/100, med tillegg av 12% rente fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalgets kompetanse ved behandlingen av kjæremålet er begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Kjæremålet kan prøves så langt det gjelder lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, jf bestemmelsens første ledd nr 2 og 3. I kjæremålet påberopes begge disse grunnlag.
Herredsretten har avsagt to kjennelser som begge er angrepet i saken: kjennelse 14 september 1998 om avvisning av hovedsaken og rettelse/kjennelse 6 oktober 1998 hvor den opprinnelige kjennelsen - etter begjæring fra de saksøkte, de kjærende parter i kjæremålssaken for utvalget - ble supplert med en saksomkostningsavgjørelse. Samtidig ble ordlyden endret fra "Saken avvises" til "Saken heves".
Det var saksøkerne i hovedsaken - kjæremålsmotpartene i kjæremålssaken for utvalget - som påkjærte til lagmannsretten. Deres påstand for lagmannsretten lød slik: "Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 6. oktober 1998 oppheves og sak nr. 98-01237 A/01 ved Asker og Bærum herredsrett fortsetter". Dette innebærer at de også angrep avvisningen ved kjennelsen 14 september. Ved lagmannsrettens kjennelse 4 desember 1998 ble begge kjennelsene opphevet. Lagmannsretten la til grunn at hele kjennelsen etter rettelsen "fremstår som ny", slik at kjæremålsfristen løp fra forkynnelsen av den rettete kjennelsen, og at kjæremålet derfor var rettidig.
Utvalget legger til grunn at kjennelsen av 14 september ikke ble påkjært innen den ordinære kjæremålsfrist. Den tilføyelse i begrunnelse og slutning som herredsretten foretok under henvisning til tvistemålsloven §156, kan ikke gi grunnlag for at det løper en helt ny rettsmiddelfrist også for avvisningsavgjørelsen. Etter tvistemålsloven §159 første ledd kan en avgjørelse om retting angripes ved kjæremål på det grunnlag at rettelsen går videre enn loven hjemler. Kjæremålsfristen må løpe fra meddelelsen av rettingen. Men det er bare rettingen som kan angripes i dette kjæremålet, ikke også avvisningsavgjørelsen.
I nærværende sak er imidlertid forholdet at det ut fra realiteten i avgjørelsen ikke er foretatt en retting, men avsigelse av en tilleggskjennelse. En avgjørelse om uteglemte saksomkostninger kan ikke skje gjennom retting, men må treffes ved tilleggskjennelse etter tvistemålsloven §164 siste ledd, jf §160, se Skoghøy, Tvistemål, side 745 og Schei, Tvistemålsloven, 2 utgave 1998, side 510. Det ble ved beslutningen 8 oktober 1998 avgjort et nytt krav i forhold til avgjørelsen 14 september. I realiteten foreligger da en tilleggskjennelse. Realiteten må være avgjørende for bruken av rettsmidler mot denne avgjørelsen. En tilleggskjennelse må angripes ved kjæremål. Fristen vil løpe fra forkynnelsen eller meddelelsen av tilleggsavgjørelsen. For det som er avgjort ved den opprinnelige kjennelsen løper imidlertid kjæremålsfristen fra forkynnelsen av denne. Dette følger av at for tilleggskjennelser etter tvistemålsloven §164, jf §160 gjelder de samme reglene som for "delkjennelser" etter §164, jf §150.
Nå har herredsretten også rettet i kjennelsen av 14 september på den måten at avgjørelsen om avvisning er rettet til at "Saken heves". Denne rettingen må kunne prøves innen rammen av tvistemålsloven §159 første ledd. Men om et kjæremål på dette punkt blir tatt til følge, vil ikke det innebære annet enn at avvisningsavgjørelsen blir stående.
Det må etter dette bero på en uriktig lovtolking når lagmannsretten har lagt til grunn at kjennelsen av 6 oktober - forkynnelsen av denne - er utgangspunktet for kjæremålsfristen også for så vidt kjæremålet er rettet mot avvisningskjennelsen av 14 september.
Som påpekt må herredsrettens avgjørelse om saksomkostninger ses som en tilleggskjennelse. Kjæremålet mot denne avgjørelsen må avgjøres ut fra om den kan opprettholdes etter reglene om tilleggskjennelser sammenholdt med saksomkostningsreglene. Det er ikke grunnlag for kjæremålsutvalget til å gå inn på dette i et videre kjæremål.
Avgjørelsen av saksomkostninger i kjæremålssaken vil kunne avhenge av utfallet av lagmannsrettens nye avgjørelse, og utstår til denne jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. Utvalget legger til at spørsmålet om oppreisning bør vurderes av lagmannsretten ved dens nye behandling.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til lagmannsrettens nye avgjørelse i saken.