HR-2000-1078
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-29 |
| Publisert: | HR-2000-01078 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1999-1750 M/01 - Høyesterett HR-2000-01078, straffekjæremål |
| Parter: | A, hans dødsbo (advokat Sverre Næss), B (advokat Per Sjong Larsen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Lund, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §444, Straffeloven (1902) §233, §49, §387, §388, §445, §446 |
Ved Oslo statsadvokatembeters tiltalebeslutning av 15. desember 1997 ble B, født xx.xx.1962, A, født xx.xx.1966, og C, født xx.xx.1962, satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter straffeloven §233 annet ledd 1. straffalternativ, jf. første ledd, jf. §49. Tiltalen omfattet også diverse andre forhold.
De tiltalte hadde tilknytning til motorsykkelklubben «Hells Angels». Tiltalen for drapsforsøk gjaldt en person i en rivaliserende motorsykkelklubb.
Ved Oslo byretts dom av 18. september 1998 ble de tiltalte frifunnet for tiltalepunktet om drapsforsøk. De ble dømt til fengselsstraff i henholdsvis 5, 6 og 7 måneder for andre forhold. Straffene ble ansett utholdt ved varetekt. B hadde sittet i varetekt i 359 dager, A i 475 dager og C i 476 dager. Alle tre var undergitt brev- og besøksforbud under hele varetektstiden.
B og A innga begjæring om oppreisning til Oslo byrett i medhold av straffeprosessloven kapittel 31. Ved Oslo byretts kjennelse av 26. april 1999 ble kravene om oppreisning ikke tatt til følge.
Før byrettens kjennelse forelå var A avgått ved døden. Etter det som er opplyst tok han sitt eget liv.
As dødsbo v/arvingene og B påkjærte byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. Ved lagmannsrettens kjennelse av 15. juni 2000 ble staten v/Justisdepartementet dømt til å betale oppreisning til B med 50.000 kroner og til As dødsbo med 100.000 kroner.
B og As dødsbo har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er inngitt et felles støtteskriv fra deres advokater, som i hovedsak har anført:
Lagmannsretten har feiltolket de lovforskrifter som gjelder for utmåling av oppreisning.
Det kan ikke være riktig å legge vekt på Bs medlemskap i «Hells Angels» ved vurderingen av hvorvidt det var grunnlag for mistanken mot ham. Saken er spesiell på grunn av den langvarige og hensynsløse isolasjonen de siktede var undergitt, samt at lagmannsrettens flertall har kommet til at vilkårene etter straffeprosessloven §444 første ledd er til stede for begge de siktede. Også de øvrige omstendigheter vedrørende Bs forhold tilsier et høyere oppreisningsbeløp enn det som er fastsatt. Noen tilsvarende sak er ikke funnet i rettspraksis.
Lagmannsrettens vurdering av As forhold, som den anser at §444 annet ledd tar sikte på, bestrides. For øvrig burde lagmannsretten lagt mer vekt på den alvorlige psykiske belastning den lange varetektsperioden og isolasjonen medførte for siktede. Fengselslegen burde ha sett og forstått hvilken tilstand A var i.
Lagmannsretten har nærmest bortfortolket det ansvar politi og domstoler hadde i forbindelse med varetektsfengslingen. Det er lagt altfor liten vekt på de skader som ble påført de siktede i forbindelse med den langvarige isolasjonen, særlig for A.
Det er bedt om at kjæremålet henvises til behandling for Høyesterett. For øvrig er det nedlagt slik påstand:
«1. B tilkjennes oppreisning begrenset oppad til kr 1.500.000,-.
2. A tilkjennes oppreisning begrenset oppad til kr 1.700.000,-.»
Oslo statsadvokatembeter har avgitt uttalelse og anfører at det ikke er grunnlag for noen endring i det resultat som følger av lagmannsrettens kjennelse. Det er nedlagt påstand om at kjæremålet forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av lovforskrift, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3. Utvalget finner ikke grunn til å henvise saken til behandling i Høyesterett, jf. samme lovs §387 tredje ledd.
I forsvarernes støtteskriv er anført at kjæremålet - for begge siktedes vedkommende - retter seg mot lagmannsrettens tolking av de lovforskrifter som gjelder utmåling av oppreisning. Den nærmere begrunnelse omhandler derimot lagmannsrettens vurdering av bevismessige forhold og konkrete anvendelse av reglene i straffeprosessloven §446, jf. §444 og §445. Dette er forhold som utvalget ikke kan prøve. For øvrig kan utvalget ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens tolking av bestemmelsene.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.