HR-2000-110-K - Rt-2000-714

Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2000-04-07
Publisert: HR-2000-00110-K - Rt-2000-714 (170-2000)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00110K, jnr. 443/1999
Parter: Jan Dante Mesel AS (advokat Kjell Torkildsen) mot Bygdøy Allé 59 AS (advokat Fred Arne Gade)
Forfatter: Aasland, Gjølstad, Tjomsland
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §172, §181


Oslo byrett avsa 3. april 1998 dom for at Jan Dante og Mesel AS hadde krav på å få kjøpe de seksjoner de leide av Bygdøy allé 59 AS for henholdsvis kr 1.025.000 og 1.465.000. Dante og Mesel AS ble også tilkjent saksomkostninger. Bygdøy allé 59 AS påanket byrettens dom til lagmannsretten og nedla påstand om frifinnelse. Dante og Mesel AS nedla for lagmannsretten prinsipal påstand i samsvar med byrettens dom, subsidiært nedla de påstand om at de hadde krav på tilbud om kjøp av seksjonene til en pris fastsatt ved ny takst av tre nye takstmenn oppnevnt av justitiarius i Oslo byrett.

Borgarting lagmannsrett avsa 12. november 1999 dom med slik domsslutning:

«1. Jan Dante skal gis tilbud om kjøp av seksjon 8 i Bygdøy allé 59 til en pris i en ny takst fastsatt av tre nye takstmenn oppnevnt av justitiarius i Oslo byrett.

Mesel AS skal gis tilbud om kjøp av seksjon 10 i Bygdøy allé 59 til en pris i en ny takst fastsatt av tre nye takstmenn oppnevnt av justitiarius i Oslo byrett.

2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger med saken både for byrett og lagmannsrett.»

Jan Dante og Mesel AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De gjør prinsipalt gjeldende at det er i strid med loven når lagmannsretten har anvendt unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd med den begrunnelse at saken gjaldt kompliserte spørsmål som ikke har vært behandlet tidligere. Det anføres at Bygdøy Allé 59 AS bare kan fritas for å betale saksomkostninger etter §180 første ledd dersom særlige omstendigheter foreligger, og at den tvil som eventuelt skal begrunne et slikt fritak må være mer kvalifisert enn den som kreves etter §172 annet ledd, jf. Rt-1999-1174. Etter de kjærende parters mening gjaldt saken ikke særskilt kompliserte spørsmål, sakens faktum var ikke omtvistet og bortsett fra bemerkninger i forbindelse med omkostningsspørsmålet gir domspremissene ikke på noe punkt uttrykk for tvil om rettsanvendelsen.

Subsidiært anføres at det er en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgår av lagmannsrettens domspremisser hva tvilen knytter seg til.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Prinsipalt:

Jan H Dante og Mesel AS tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.

Subsidiært:

Borgarting lagmannsretts dom av 12. november 1999 punkt 2 - saksomkostningsavgjørelsen - henvises til ny behandling i lagmannsretten.

2. I begge tilfeller:

Jan H Dante og Mesel AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.000,-»

Bygdøy Allé 59 AS har anført at lagmannsrettens premisser viser at saken dreide seg om kompliserte spørsmål som ikke tidlige har vært behandlet av domstolene. Det reises også spørsmål ved om det er riktig når lagmannsretten har vurdert det slik at Bygdøy Allé 59 AS anke til lagmannsretten var forgjeves.

Det bestrides at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. Så lenge det fremgår av premissene hvilke særlige forhold lagmannsretten viser til, må dette være tilstrekkelig.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes.

2. Jan Dante og Mesel AS pålegges i solidaritet til å erstatte Bygdøy Allé59 AS saksomkostninger med kr 5.000,- med tillegg av 12% rente fra 2 - to - uker etter forkynnelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en saksomkostningsavgjørelse hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven. Etter praksis er det imidlertid klart at kjæremålsutvalget også kan prøve lagmannsrettens saksbehandling.

Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er begrunnet på følgende måte:

«Anken har etter dette vært forgjeves, og omkostningene for lagmannsretten må avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotpartene har fått medhold i sin subsidiære påstand. Etter en samlet vurdering finner retten at partene bør bære sine egne saksomkostninger. Saken gjaldt kompliserte spørsmål som ikke kan sees å ha vært behandlet tidligere av rettsapparatet.

Ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for byretten skal lagmannsrettens resultat legges til grunn. Hver av partene må bære sine omkostninger også for byretten, jf tvistemålsloven §174 første ledd.»

Etter kjæremålsutvalgets syn er den første setningen i begrunnelsen ikke riktig, og den er heller ikke forenlig med det som senere uttales. Ankemotparten fikk i lagmannsretten ikke medhold i sin prinsipale påstand som var i samsvar med byrettens dom. Når ankemotpartene bare fikk medhold i sin subsidiære påstand og resultatet dermed ble et annet enn i byretten, er det etter utvalgets syn ikke riktig å anse anken som forgjeves. Dette må gjelde selv om det fra den ankende parts side ikke var nedlagt noen subsidiær påstand. Det er derfor tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174 som skulle vært anvendt når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten. Etter det resultat lagmannsretten kom til i saksomkostningsspørsmålet, kan imidlertid den uriktige henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd ikke ha hatt betydning for resultatet.

Hva angår saksomkostningene for byretten er utvalget enig i den begrunnelse lagmannsretten har gitt for at tvistemålsloven §174 kommer til anvendelse.

Når det legges til grunn at saksomkostningsspørsmålene reguleres av henholdsvis tvistemålsloven §174 og §180 annet ledd, jf. §174, er den begrunnelse som lagmannsretten har gitt for at hver av partene bør bære sine omkostninger for begge instanser, slik det følger av hovedregelen i §174 første ledd, etter utvalgets syn tilstrekkelig. Da det etter dette ikke foreligger noen feil ved lagmannsrettens avgjørelse som kan ha hatt betydning for resultatet, blir kjæremålet å forkaste.

Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for utvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes - i samsvar med inngitt omkostningsoppgave - til kr 5.000. Det er krevet renter fra 14 dager etter forkynnelsen av kjennelsen.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Dante og Mesel AS én for begge og begge for én til Bygdøy Allé 59 AS 5.000 - femtusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.