Hopp til innhold

HR-2000-124-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2000-02-21
Publisert: HR-2000-00124-K
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag: Saken gjaldt avskjæring av påberopte bevis etter tvistemålsloven (1915) §375 annet ledd.
Saksgang: Gulating Lagmannsrett LG-1999-1284 A - Høyesterett HR-2000-00124, sivil sak, kjæremål
Parter: A (advokat Aage Mjeldheim) mot B (advokat Jon Eilif Orrem)
Forfatter: Lund, Gussgard, Stang Lund
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §375


Saken gjelder avskjæring av påberopte bevis etter tvistemålsloven §375 annet ledd.

I verserende ankesak for lagmannsretten om gyldighet av ektepakter ble frist etter tvistemålsloven §375 første ledd satt til 31. august 1999. I prosesskrift 30. august 1999 tok B forbehold om å føre tre vitner. Prosesskriftet ble oversendt til motpartens prosessfullmektig fra lagmannsretten 6. september 1999. I prosesskrift 3. november 1999 påberopte A to vitner - sin far og en god venninne - samt to journalutskrifter fra Bergen Medisinske Senter.

B motsatte seg i prosesskriv 12. november 1999 at de tilbudte bevis kan føres, og 7. desember 1999 traff forberedende dommer i lagmannsretten beslutning om å avskjære de fremsatte bevistilbud, jf. tvistemålsloven §375 annet ledd.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder den tilbudte vitneførsel. Det anføres at vitnene, selv om de ikke er helt sentrale, kan kaste lys over det faktum A påberoper seg i saken. Det fremheves videre at de to vitnene ble oppgitt for byretten, og således ikke er nye for motparten. At de ble frafalt under hovedforhandlingen i byretten skyldes et ønske fra rettens administrator. Vitneførselen vil, etter As mening, ikke føre til utsettelse eller forlengelse av saken.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Vitnene C og D tillates ført i sak 99-1284 A for Gulating Lagmannsrett.

2. B dømmes til å betale sakens omkostninger.»

B har tatt til motmæle. Det fremholdes at fristen etter tvistemålsloven §375 ble oversittet med to måneder, og at den kjærende part kan bebreides fullt og helt for denne vesentlige fristoversittelsen. De påberopte bevis var kjent for A allerede ved hennes inngivelse av anketilsvar.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens beslutning stadfestes.

2. Kjæremotpart tilkjennes saksomkostninger.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, er kommet til at kjæremålet ikke fører frem. Det vises til lagmannsrettens begrunnelse som utvalget i det vesentlige slutter seg til.

Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 3.100 kroner. Utvalget finner at omkostningene overskrider det som må antas å ha vært nødvendig i anledning saken. Omkostningene settes til 2.000 kroner.

Slutning:

Lagmannsrettens beslutning stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 2.000 - totusen - kroner til B innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.