HR-2000-125-K - Rt-2000-513
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-09 |
| Publisert: | HR-2000-00125-K - Rt-2000-513 (123-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nedsette salæret til offentlig forsvarer i straffesak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00125, sivilt kjæremål |
| Parter: | Knut-Ove Soltvedt |
| Forfatter: | Gussgard, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §107, §78 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nedsette salæret til offentlig forsvarer i straffesak, jf. straffeprosessloven §107, jf. §78 annet ledd, jf. rettshjelpsloven §28a og salærforskriften §7 og §13.
Advokat Knut-Ove Soltvedt var oppnevnt som forsvarer i straffesak 99-00269 M for Gulating lagmannsrett ( LG-1999-00269 M). Dom ble avsagt 26. november 1999.
I brev til Gulating lagmannsrett 2. desember 1999 oversendte advokat Soltvedt arbeidsoppgave for 52 timer arbeid i forbindelse med ankesaken. Med en timesats på 625 kroner utgjorde dette 32.500 kroner. Vedlagt arbeidsoppgaven fulgte utskrift av advokatens timeliste som spesifiserer arbeidet i saken.
Under henvisning til arbeidsoppgaven varslet lagmannsretten advokat Soltvedt i brev 7. desember 1999 om at retten vurderte å sette ned salæret. Som begrunnelse ble anført at tidsforbruk til forberedende arbeid syntes unødig høyt.
I brev 20. desember 1999 til lagmannsretten begrunnet advokat Soltvedt tidsforbruket. I brevet gjennomgår han arbeidet som går frem av timelisten.
I brev av 5. januar 2000 nedsatte lagmannsretten salæret til 22.500 kroner. Retten ga følgende begrunnelse for nedsettelsen:
«Hovedforhandling med domsavsigelse utgjorde til sammen 11 timer. Hensett til sakens omfang og vanskelighetsgrad finnes et tidsforbruk på 39 timer til forberedende og avsluttende arbeid å være langt mer enn det som er rimelig og nødvendig, jfr salærforskriften §7. Ved salærfastsettelsen tar lagmannsretten hensyn til at det forelå en rekke sprikende forklaringer i saken, og at det derfor var nødvendig med noe mer forberedende arbeid enn det som ellers ville vært tilfelle. Hensyntatt dette fastsettes salæret til 22.500,-, dette innebærer at nødvendig tidsforbruk til forberedende og avsluttende arbeid settes til 25 timer.»
Advokat Soltvedt har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet er det i vist til at lagmannsrettens begrunnelse for å nedsette salæret, i utgangspunktet synes å være overensstemmende med det Høyesteretts kjæremålsutvalg har lagt til grunn i sine seneste kjennelser inntatt i Rt-1999-1411 og Rt-1999-1415.
Advokat Soltvedt viser til at Gulating lagmannsrett i kjennelse av 11. desember 1991 i kjæremålssak 91-1141, har vurdert den dataførte timelisten som advokatfirmaet Soltvedt benytter som vedlegg. Lagmannsretten la til grunn at denne som utgangspunkt bør godtas. I kjennelsen er det lagt til grunn at det i slike tilfeller i hvert fall må stilles krav om en konkret begrunnelse for reduksjon av salærkravet.
Advokat Soltvedt oppfatter dette slik at retten ved reduksjon av salær, etter å ha fått en nøyaktig oppstilling av det arbeid som er utført tidsmessig, med dato, angivelse av medgått tid og beskrivelse, samt en nærmere redegjørelse, da selv konkret må påpeke hvilken del av dette arbeidet som ikke var nødvendig.
Dette har Gulating lagmannsrett ikke gjort i sin avgjørelse.
Advokat Soltvedt har lagt ned slik påstand:
«1. Advokatfirmaet Soltvedt & Co tilkommer salær for 52 timer a kr 625,- i alt kr 32.500,- for utførelsen av sitt verv som forsvarer i sak nr. 99-00269 M: for Gulating lagmannsrett.
2. Advokatfirmaet Soltvedt & Co tilkjennes saksomkostninger med kr 2.500,-»
I brev 31. januar 2000 har advokat Soltvedt bedt om at saksomkostningspåstanden endres til 6.100 kroner, på grunn av at rettsgebyret på 3.600 kroner kommer i tillegg til den opprinnelige påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær til forsvarer etter salærforskriften §7, og at utvalget har full kompetanse jf. forskriften §13.
Lagmannsretten har ved salærfastsettelsen redusert advokat Soltvedts salær med kr 10.000 som tilsvarer 16 timer. Soltvedt hadde ført opp 13 timer for rettsmøter og 39 timer for forberedende og avsluttende arbeid. Reduksjonen ble gjennomført med 2 timer for rettsmøter og 14 timer til forberedende og avsluttende arbeid. Reduksjonen i timetallet til forberedende og avsluttende arbeid var begrunnet med at tidsforbruken til arbeid som nevnt var langt mer enn det som er rimelig og nødvendig, jf. salærforskriften §7.
Advokat Soltvedt ble varslet om at lagmannsretten vurderte å sette ned salæret, og begrunnelsen herfor. Advokaten avga uttalelse, og fremførte flere av de innvendinger som nå begrunner kjæremålet. Lagmannsretten har således vurdert disse.
I kjæremålet har advokat Soltvedt anført at lagmannsretten, når den setter ned et salærkrav som er vedlagt en dataført timeliste, plikter å angi konkret hvilke deler av det utførte arbeidet som ikke var nødvendig. Utvalget bemerker at en salærfastsettelse beror på et helhetlig skjønn, og at det ikke kan kreves at lagmannsretten skal foreta en konkret vurdering av ulike arbeidsoppgaver som er oppført på timelisten som vedlegges advokatens arbeidsoppgave. Retten har ikke grunnlag for å ta stilling til om den enkelte arbeidsoperasjon har vært nødvendig, og/eller om den har fått et riktig omfang. Det spørsmål lagmannsretten må ta standpunkt til, er om det antall timer som advokaten har brukt var rimelig og forsvarlig for å få forsvaret betryggende utført.
Utvalget viser til avgjørelsene i Rt-1999-1411 og Rt-1998-1451 med videre referanser til tidligere avgjørelser, hvor det understrekes at en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kommer på tale med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig. Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsrettens vurderinger er lite rimelige eller uforsvarlige.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.