HR-2000-1369 - Rt-2001-98

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	2001-01-22
Publisert:	HR-2000-01369 - Rt-2001-98 (21-2001)
Stikkord:	Strafferett, Seksualforbrytelse
Sammendrag:	A ble i byretten dømt etter Straffeloven (1902) § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd for i tiden mai 1992 - oktober 1997 å ha hatt utuktig omgang med en pike født i 1986. Han innga fullstendig anke. Lagretten svarte ja på spørsmål om han hadde hatt utuktig omgang med et barn under 14 år i nevnte tidsrom. Deretter ble det stilt følgende tilleggsspørsmål: "Er overgrep som nevnt i spørsmål 1 foretatt gjentatte ganger overfor et barn under 10 år?" Lagretten svarte nei, og tiltalte ble kjent skyldig i overtredelse av § 195 første ledd. Ved straffutmålingen la lagmannsrettens flertall til grunn at domfelte hadde gjort seg skyldig i gjentatte tilfeller av utuktig omgang, og at ett tilfelle var skjedd før piken fylte 10 år. Videre fant retten bevist at domfeltes opptreden overfor piken gjennom flere år hadde vært preget av "handlinger av seksuell misbruks karakter" - beføling eller "tukling". Straffen ble satt til fengsel i 2 år. Domfelte anket over straffutmålingen. Høyesterett la til grunn at det er tilstrekkelig for at § 195 annet ledd skal komme til anvendelse at ett av flere overgrep er foretatt før barnet fylte 10 år. Det ble påpekt at tilleggsspørsmålet til lagretten ikke var blitt riktig utformet. Etter rettens syn kunne lagmannsrettens flertall ikke bygge på at utuktig omgang hadde skjedd før piken fylte 10 år, idet dette var en del av skyldspørsmålet etter § 195 annet ledd. Flertallets bevisvurdering innebar i realiteten at domfelte hadde overtrådt § 195 annet ledd, noe det etter lagrettens svar på tilleggsspørsmålet ikke var grunnlag for. Rettskraftsvirkningen av en dom for fortsatt forbrytelse mot straffeloven § 195 må normalt også omfatte eventuelle overtredelser av § 212 i samme tidsrom. Det kunne dermed legges vekt på slik opptreden innenfor det aktuelle tidsrom. I den grad slike handlinger belyste domfeltes handlemåte for øvrig, måtte det også være anledning til å legge vekt på overtredelser av § 212 i en kort tid før den første overtredelsen av § 195, men ikke ut over dette. Fra påtalemyndighetens side var det anket over lagmannsrettens straffutmåling. Høyesterett fant ikke grunn til verken å redusere eller skjerpe straffen.
Saksgang:	Oslo byrett saknr 04-98/2406 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-3547 M/01 - Høyesterett HR-2000-01369, straffesak, anke
Parter:	I: A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kristian Nicolaisen). II: Den offentlige påtalemyndighet mot A
Forfatter:	Gussgard, Flock, Aarbakke, Dolva, Smith
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §212, §182, §63, Våpenloven (1961) §13, §15, §33, §3

Dommer Gussgard: Statsadvokatene i Oslo utferdiget 30. september 1998 tiltalebeslutning mot A. Post I gjaldt overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og annet ledd. Grunnlaget var formulert slik:

«Ved en rekke anledninger i tidsrommet fra 22. mai 1992 til 29. oktober 1997 i Oslo stakk han fingre inn i kjønnsåpningen til B, f. *.*.1986, presset penis og/eller en dildo mot hennes kjønnsorgan og slikket henne i skrittet.»

Post II gjaldt at han hadde benyttet en falsk eller forfalsket parkeringstillatelse, og post III gjaldt overtredelse av våpenloven ved å ha vært i besittelse av en sprayboks med tåregass uten tillatelse.

Oslo byrett fant ham skyldig i samsvar med tiltalen og avsa dom 1. september 1999 med slik domsslutning:

«1. A, født *.*.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. strf.alt., jf. 2. strf.alt. jf. annet ledd, straffeloven §182 første ledd, 2. straffalternativ og våpenloven §33, jf. §15 annet ledd, jf. §3 litra E og F, jf. §13, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag kommer 30 - tretti - dager for utholdt varetekt.

2. Han dømmes til å betale oppreisning til B med kr 100.000,- - etthundretusen -.»

Domfelte påanket dommen i sin helhet. Borgarting lagmannsrett avsa dom 19. august 2000 med slik domsslutning.

«1. A, f. *.*.1954 dømmes for overtredelser av strl §195, første ledd, 1. str.alt, straffeloven §182, første ledd, 2. str alt og våpenloven §33, jf §15, annet ledd, jf §3 litra E og F, jf §13, alt sammenholdt med strl §63, annet ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 30 - tretti - dager for utholdt varetektsarrest.

2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 100.000,- - etthundretusen - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til de avsagte dommene.

I anke fra A over lagmannsrettens dom er det anført at anken gjelder saksbehandlingen og refererer seg til «lagmannsrettens bevismessige vurdering under straffutmålingen for tiden før fornærmede B fylte 10 år». Forsvareren for Høyesterett har anført at anken må anses å gjelde straffutmålingen, og det er jeg enig i.

Påtalemyndigheten har anket til skjerpelse av straffen.

Jeg er kommet til at begge ankene må bli å forkaste og vil først redegjøre for domfeltes anke.

Hovedspørsmålet til lagretten vedrørende tiltalens post I har denne ordlyd:

«Er A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år?

Grunnlag er følgende forhold:

Fra våren 1992 frem til 28. oktober 1997 i Oslo stakk han ved en eller flere anledninger en eller flere fingre og/eller andre gjenstander inn i kjønnsåpningen til B, f. *.*.1986 og/eller presset sin penis mot hennes kjønnsorgan og/eller slikket henne i skrittet.»

Spørsmålet ble besvart med ja, med mer enn seks stemmer. Det ble deretter stilt følgende tilleggsspørsmål:

Side:100

«Er overgrep som nevnt i spørsmål 1 foretatt gjentatte ganger overfor et barn under 10 år?»

Dette spørsmålet ble besvart med nei.

I lagmannsrettens straffutmålingspremisser heter det blant annet:

«A er funnet skyldig i alvorlig seksuelt misbruk av B. Lagrettens svar på spørsmål 1 bekrefter at han før anmeldelsen har gjort seg skyldig i minst ett tilfelle av utuktig omgang i forhold til B. Slik retten ser det er dette ikke begrenset til én episode som fant sted 28. oktober 1997. Flertallet i den dømmende rett, alle unntatt en meddommer, finner det bevist ut over en hver fornuftig tvil at det dreier seg om gjentatte tilfeller av utuktig omgang. B har forklart om ulike arter eller typer av utuktig omgang, slik som det også er gjengitt i spørsmålet. Flertallet finner det bevist at A har foretatt alle de ulike typer seksuelle handlinger overfor B som er beskrevet i tiltalen og i spørsmål 1.

En meddommer føler seg ikke sikker på om det har vært mer enn ett tilfelle.

...

Når det gjelder tiden før B fylte 10 år, har lagretten som nevnt svart nei på spørsmålet om «gjentatte» tilfelle utuktig omgang. Slik B har forklart seg i dommeravhøret om perioden da «mamma og A bodde sammen» finner det samme flertall med sikkerhet å kunne fastslå at det har funnet sted ett tilfelle av utuktig omgang også i denne perioden. Retten ser dette som et klart skjerpende moment.

Selv om det ikke er stillet særskilt spørsmål til lagretten om det, finner lagmannsretten det bevist at As opptreden overfor B har vært preget av en lang rekke handlinger av seksuell misbruks karakter, så som jevnlig beføling eller «tukling». Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å fastslå når dette begynte. Det er tilstrekkelig å konstatere at det samlet sett må ha dreiet seg om flere år. Også dette er et klart skjerpende moment.»

I anken fra domfelte gjøres det gjeldende at lagmannsretten ikke kunne legge vekt på det som er omtalt i siste avsnitt som «handlinger av seksuell misbruks karakter». Han gjør gjeldende at dette må oppfattes som overtredelser av straffeloven §212, slik den lød før lovendring 11. august 2000, og disse forhold ligger utenfor det som det er stilt spørsmål om til lagretten. Lagmannsretten har avgjort et skyldspørsmål som den ikke hadde kompetanse til å avgjøre. Som en konsekvens av dette er straffen blitt for streng i forhold til det lagretten fant tiltalte skyldig i. Hans forsvarer for Høyesterett har nedlagt påstand om at straffen nedsettes.

Før jeg går nærmere inn på det forhold som er tatt opp i anken, finner jeg grunn til å se på om lagmannsrettens flertall kunne legge vekt på at det hadde funnet sted ett tilfelle av utuktig omgang før B fylte 10 år.

Etter straffeloven §195 første ledd straffes den som har utuktig omgang med barn under 14 år med fengsel inntil 10 år. Etter annet ledd kan fengsel inntil 21 år idømmes dersom handlingen er foretatt «overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep». Etter forarbeidene er det tilstrekkelig for at annet ledd skal komme til anvendelse, at ett av

Side:101

flere overgrep er skjedd før barnet fylte 10 år. Jeg viser til Ot.prp.nr.20 (1991-1992) side 66. Lovens ordlyd dekker det meningsinnhold forarbeidene her gir uttrykk for, og jeg legger dette til grunn, men tilføyer at loven med fordel kunne vært klarere på dette punkt.

Hvorvidt vilkårene for bruk av annet ledd er til stede ved gjentatte overgrep, er en del av skyldspørsmålet som det hører under lagretten å avgjøre, og i vår sak ble det derfor stilt et tilleggsspørsmål til lagretten. Som nevnt ble det spurt om overgrep var foretatt gjentatte ganger før 10-års alder. Svaret på spørsmålet måtte bli nei, selv om lagretten skulle ha ment at det var begått ett overgrep før piken fylte 10 år. Ut fra den lovforståelse jeg legger til grunn, ble tilleggsspørsmålet ikke riktig utformet.

Ved straffutmålingen etter §195 første ledd la lagmannsrettens flertall til grunn at det var skjedd flere tilfelle av utuktig omgang, og at ett av disse var begått før B fylte 10 år. Etter min mening kunne retten ikke bygge på at utuktig omgang hadde funnet sted før hun fylte 10 år, idet dette var en del av skyldspørsmålet etter §195 annet ledd. Lagmannsrettens bevisvurdering innebar at tiltalte i realiteten hadde overtrådt den mer alvorlige bestemmelse §195 annet ledd, noe det ut fra lagrettens svar på tilleggsspørsmålet ikke var grunnlag for.

Når det således må legges til grunn at den utuktige omgang fant sted etter at B fylte 10 år, strekker gjerningstiden seg over ca ett år fra oktober 1996. Spørsmålet er da om det ved straffutmålingen kan legges vekt på domfeltes opptreden gjennom flere år av «seksuell misbruks karakter», uten at skyldspørsmålet er forelagt lagretten. Jeg forstår dommen slik at lagmannsretten har funnet bevis for handlinger som i hvert fall for en del må antas å rammes av straffeloven §212.

Ved tiltale og dom for fortsatt straffbart forhold etter §195, slik som her, vil det være lite rimelig om det skulle kunne reises ny straffesak for overtredelse av §212 i samme tidsrom. Rettskraftsvirkningen av dommen må normalt også omfatte slike mindre alvorlige handlinger begått overfor fornærmede i den aktuelle periode. Jeg anser det derfor klart at lagmannsretten kunne legge vekt på angjeldende opptreden fra domfeltes side i den utstrekning den fant sted innenfor det samme tidsrom som den utuktige omgang.

Det samme må gjelde overtredelse av §212 i en kort tid før den første overtredelsen av §195, i den grad dette belyste domfeltes handlemåte for øvrig. Ut over dette kan det ikke være adgang til å legge vekt på eventuelle overtredelser av §212 i denne saken, der det ikke er reist tiltale etter bestemmelsen. Om adgangen til å legge vekt på straffbare forhold utenfor tiltalebeslutningen viser jeg til Rt-1999-745 og også til Høyesteretts dom 6. november 2000 i sak nr. 2000/490 (Rt-2000-1763).

Høyesterett har full kompetanse når det gjelder bevisvurderingen under straffespørsmålet. Jeg legger til grunn at domfelte har forholdt seg som beskrevet i lagmannsrettens straffutmålingspremisser når det gjelder den utuktige omgang, dog slik at jeg ser bort fra at noe tilfelle fant sted før B fylte 10 år. Videre legger jeg til grunn at han i den perioden den utuktige omgang fant sted, jevnlig også på andre måter har opptrådt usømmelig overfor henne, blant annet ved beføling og «tukling», og at det samme skjedde en kort periode før overtredelse av straffeloven §195.

Side:102

Det er opplyst at domfelte var samboer med pikens mor fra 1992 til mai 1996, at han flyttet til leilighet i samme borettslag da de flyttet fra hverandre, og at samboerskapet ble gjenopptatt i to kortere perioder før oktober 1997.

Selv om mitt grunnlag for straffutmålingen avviker noe fra det som er lagt til grunn av lagmannsretten, er jeg kommet til at straffen ikke bør reduseres. Saken gjelder grove forhold. Det er riktignok ingen opplysninger om psykiske skadevirkninger for B i dag, men jeg er enig med lagmannsretten at det er fare for at overgrepene vil kunne påføre henne slike skader senere i livet. Jeg kan imidlertid heller ikke se at straffen bør skjerpes, slik påtalemyndigheten har påstått.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Ankene forkastes.

Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Aarbakke: Likeså.

Dommer Dolva: Likeså.

Justitiarius Smith: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

K J E N N E L S E :

Ankene forkastes.