HR-2000-1373 - Rt-2000-1969
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-23 |
| Publisert: | HR-2000-01373 - Rt-2000-1969 (481-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Førerkortbeslag |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om førerkortbeslag. |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01373, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Robert Aksnes) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Holmøy, Tjomsland, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, §31, §3, Menneskerettsloven (1999) A6, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder førerkortbeslag, jf. vegtrafikkloven §33 nr. 5.
A, født *.*.1962, er ved Romsdal politidistrikts siktelse av 4. august 2000 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3. Siktede var den 25. juni 2000 fører av vogntog, og på en smal og svingete strekning tippet trekkvognen over mot høyre i en venstresving slik at vogntoget havnet i grøften. En passasjer i vogntoget omkom i ulykken. Ifølge siktelsen var siktede ikke tilstrekkelig varsom og aktpågivende, da han etter forholdene holdt en for høy hastighet.
Romsdal politidistrikt har på grunnlag av siktelsen krevd siktedes førerkort beslaglagt inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort, jf. vegtrafikkloven §33 nr. 5. Siktede samtykket ikke til slikt beslag. Inderøy forhørsrett avsa kjennelse 11. august 2000 med slik slutning:
«Førerkortet tilhørende A, f. *.*.1962 - - -, kan holdes beslaglagt inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort, jf. vegtrafikkl. §33 nr. 5, dog ikke utover 14.12.2000.»
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett, som under dissens avsa kjennelse 6. oktober 2000 med slik slutning:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i det vesentlige anført:
Det er et absolutt vilkår for førerkortbeslag at det forhold siktede er mistenkt for, er så alvorlig at det senere vil kunne føre til inndragning etter vegtrafikkloven §33 nr. 1. Inndragning etter denne bestemmelsen er i strid med EMK artikkel 6, og tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 om forbudet mot dobbel straff. Det vises bl.a til Høyesteretts plenumsdom, Rt-2000-996, og til Stavanger byretts dom 10. august 2000. Lagmannsretten har lagt til grunn feil lovforståelse på dette punkt.
Det foreligger saksbehandlingsfeil når lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at hastigheten ifølge kjøretøyets diagramskive var ca 60 km/t. Flertallet har lagt til grunn et åpenbart feilaktig faktum, som kan ha hatt betydning for resultatet, jf. Rt-2000-1151.
Lagmannsretten har heller ikke tatt stilling til om svingen var tilfredsstillende varslet/skiltet. Det foreligger heller ikke opplysninger om kjøretøyets beskaffenhet, beregninger om kritisk hastighet i svingen, opplysninger om vær- og føreforhold eller førerens skikkethet under kjøreturen. Dette er også feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Videre er det saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ved forholdsmessighetsvurderingen ikke har tatt stilling til om det var nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten å ta siktede ut av trafikken før saken er rettskraftig avgjort.
Siktede krever seg tilkjent saksomkostninger for alle instanser. Det er ikke nedlagt noen påstand i kjæremålet.
Romsdal politidistrikt er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3.
Lagmannsretten er kommet til at førerkortbeslaget ikke er i strid med forbudet mot dobbel straff for samme forhold i EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og SP artikkel 14 nr. 7. Om innholdet av disse bestemmelser viser utvalget til drøftelsen i plenumsdommen i Rt-2000-996. Lagmannsretten uttaler at siden straffesaken ikke er avgjort, kan et vedtak om slikt beslag ikke i seg selv være i strid med forbudet mot å anvende dobbel straff for samme forhold. Lagmannsretten fant videre at kravet i EMK artikkel 6 nr. 1 om «fair trial» måtte anses å være oppfylt, idet lagmannsretten kan prøve alle sider av saken. Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig tolkning av konvensjonsbestemmelsene.
Det foreligger etter utvalgets syn ikke noen saksbehandlingsfeil når lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at hastigheten ifølge kjøretøyets diagramskive var ca 60 km/t. Den konkrete bevisbedømmelsen kan utvalget ikke prøve. Det er i kjæremålet videre anført at flertallets begrunnelse er utilstrekkelig når det gjelder opplysninger om kjøretøyets beskaffenhet, beregninger om kritisk hastighet i svingen, opplysninger om vær- og føreforhold og førerens skikkethet under kjøreturen. Det beror på en konkret avveining i hvilken utstrekning det er grunn til å gå inn på slike forhold i en sak som dette. Kjæremålsutvalget kan etter omstendighetene ikke se at lagmannsrettens begrunnelse er utilstrekkelig på noen av disse punkter.
Lagmannsretten har ikke uttrykkelig drøftet om hensynet til trafikksikkerheten tilsier at førerkortet bør beslaglegges før dom er falt. Når kjennelsen leses i sammenheng, fremgår det imidlertid etter utvalgets oppfatning at spørsmålet må anses vurdert. Det vises blant annet til lagmannsrettens omtale av inndragningspraksis i denne type saker.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.