HR-2000-21 - Rt-2000-436 - UTV-2000-715
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-27 |
| Publisert: | HR-2000-00021 - Rt-2000-436 (106-2000) - UTV-2000-715 |
| Stikkord: | Skatterett, Tvangsfullbyrdelse, Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en skattyter hadde rett til å få sak om utleggsforretning overført til namsretten for å få prøvd gyldigheten av en ligning når skattemyndigheten hadde nedlagt påstand om opphevelse av den forføyning klagen gjaldt.
Kemneren i Sandnes holdt i januar 1999 utleggsforretning i eiendommer som hørte til Sandvedbygget AS for ubetalt skatt. Sandvedbygget klagde utleggsforretningen til namsretten og krevde saken overført i søksmålsform med påstand om at utleggsforretningen skulle oppheves. Staten opplyste i tilsvaret at det ikke var nødvendig å opprettholde utlegget fordi staten hadde god nok utleggspant i annen fast eiendom som hørte til Sandvedbygget, og la ned sammenfallende påstand. Namsretten opphevet utleggsforretningen og lagmannsretten stadfestet opphevelsen. Sandvedbygget AS anla kjæremål over lagmannsrettens tolking av Skattebetalingsloven (1952) § 48 nr. 5 tredje punktum til Høyesterett. Høysterett fant at den særskilte fristen for å få prøvd en ligningsavgjørelse under fullføringen i medhold av Skattebetalingsloven (1952) § 48 nr. 5 tredje punktum bare gjaldt som et ledd i forsvaret mot innkreving av skattekravet. Dersom tvangspåbudet ble frafalt, kunne ikke skattyteren kreve å få påbudet og grunnlaget for dette prøvd av namsretten. Dette må også gjelde i de tilfeller skattytar har bedt om at saken blir overført i søksmåls former, og lagt ned påstand om at ligningen må oppheves, før tvangspåbudet blir frafalt. Kjæremålet ble etter dette forkastet. |
| Saksgang: | Sandnes namsrett sak nr. 1999-217 D - Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00021, kjæremålssak jnr. 337/1999 |
| Parter: | Sandvedbygget AS (advokat Geir Jøsendal - til prøve) mot Staten v/kemneren i Sandnes (regjeringsadvokaten v/advokat Ola Haugen) |
| Forfatter: | Stang Lund, Tjomsland, Bugge, Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Plenumsloven (1926) §6, Skattebetalingsloven (1952) §48, §40a, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §53, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §5-16, §6-6, §7-26 |
Dommer Stang Lund: Kjæremålet gjelder forståelsen av skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum, nærmere bestemt om en skattyter har rett til å få overført sak for namsretten i søksmåls former for å få prøvd gyldigheten av en likning når skattemyndigheten har nedlagt påstand om opphevelse av den forføyning klagen gjelder.
Kemneren i Sandnes holdt 7. januar 1999 utleggsforretning i gnr. 42 bnr. 329, 330, 403, 404 og 421 tilhørende Sandvedbygget for ubetalt skatt for årene 1990 til og med 1993 og for 1996 og 1997. Sandvedbygget klagde 12. mars 1999 utleggsforretningen til namsretten og begjærte saken overført i søksmåls former. Staten v/kemneren i Sandnes opplyste i tilsvaret at det ikke var nødvendig å opprettholde utlegget fordi staten hadde tilstrekkelig utleggspant i annen fast eiendom tilhørende Sandvedbygget. Det ble nedlagt påstand om at utlegget skulle oppheves, og at Sandvedbygget skulle tilkjennes sakens omkostninger. Sandnes namsrett avsa kjennelse 7. juni 1999 med slik slutning:
«1. Kemneren i Sandnes utleggsforretning 07.01.99 rettet mot Sandvedbygget AS, oppheves.
2. Staten ved kemneren i Sandnes plikter innen 14 - fjorten - dager å erstatte saksomkostninger til Sandvedbygget AS med kr 3.000,- - kronertretusen -.»
Sandvedbygget AS påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble prinsipalt krevd at likningene av Sandvedbygget skulle oppheves, subsidiært at namsrettens beslutning om ikke å overføre saken i søksmåls former for prøving av likningene skulle oppheves og hjemvises til namsretten for ny behandling. Lagmannsretten avsa kjennelse 13. september 1999 med slik slutning:
«1. Sandnes namsretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sandvedbygget AS til Staten v/kemneren i Sandnes kr 2.000 - kronertotusen - innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.»
Lagmannsretten la til grunn at skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum er knyttet til tvangsfullbyrdelse av skattekrav, og saksbehandlingsreglene for namsretten gjelder. Retten fant at en realitetsprøvelse av en likningsavgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 tredje ledd forutsetter at vilkårene i samme bestemmelses første ledd foreligger, og herunder at det foreligger tvist om tvangsfullbyrdelsen skal fremmes eller ikke fremmes. Da partene hadde nedlagt sammenfallende påstander om opphevelse av utlegget, forelå det følgelig ikke lengre noen tvist etter §6-6 første ledd og dermed ikke nødvendig grunnlag for prøving av de underliggende skattekrav.
Sandvedbygget AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens fortolkning av skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum.
Kjæremålsutvalget besluttet 24. november 1999 at kjæremålssaken skal avgjøres av Høyesterett etter reglene i lov 25. juni 1926 nr. 2, plenumsloven §6 annet ledd. Justitiarius besluttet samme dag at partsforhandling skal finne sted etter reglene for ankesaker.
Sandvedbygget AS har for Høyesterett i hovedsak anført:
Skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum må forstås slik at prøving av en likningsavgjørelse ved namsretten alltid kan kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over. Verken bestemmelsens ordlyd eller forarbeider gir støtte for at tvist om fremme av selve forføyningen skal være et vilkår for å få prøvd en likningsavgjørelse under fullbyrdelsen. Denne lovforståelse underbygges blant annet av Rt-1998-1481, som hevdes å ha fraveket eller begrenset rekkevidden av Rt-1980-710. Det må være tilstrekkelig at skattyter har rettslig interesse i å få prøvd den likningsavgjørelse forføyningen knytter seg til, jf. Rt-1994-530 og Rt-1929-299. Det følger av §40a at særregelen i §48 nr. 5 tredje punktum går foran tvangsfullbyrdelseslovens alminnelige bestemmelser om saksbehandling ved klage til namsretten over en tvangsforføyning vedrørende inndrivelse av skatt.
Den kjærende part hadde i klagen til namsretten begjært saken overført i søksmåls former og nedlagt påstand om at likningene for 1989 til og med 1997 oppheves. Namsretten skulle da ut fra en riktig lovforståelse ha besluttet at tvisten om lovligheten av likningene for årene 1990 til og med 1993 og 1996 og 1997 ble overført i søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 selv om utlegget senere ble frafalt.
Lagmannsretten har feiltolket §48 nr. 5 tredje punktum da retten stadfestet namsrettens kjennelse. Når en tvangsforføyning er besluttet gjennomført, vil skattyter ha en ubetinget rett til å klage til namsretten innen den lovbestemte tre måneders frist og i søksmåls former få prøvd en likningsavgjørelses gyldighet. Det kan ikke være til hinder for prøvingen at utlegg senere frafalles, eller at det intet er til utlegg.
Reelle hensyn underbygger også at kemneren ikke kan begrense skattyters rett til å få prøvd likningens lovlighet ved å frafalle utlegget. En slik begrensning av §48 nr. 5 tredje punktum ville føre til vanskelige avgrensninger og usikkerhet ved anvendelse av klage under fullbyrdelsen for skattyter og namsmyndighet. Sterke reelle grunner tilsier at en lovbestemmelse som fastsetter frist for å angripe en likningsavgjørelse, må være klar og entydig, jf. Rt-1998-1485. Det har meget stor rettslig og økonomisk betydning for den kjærende part å få prøvd likningsavgjørelsene, fordi disse hevdes å være materielt uriktige.
Sandvedbygget AS har nedlagt slik påstand:
«1. Sandnes namsretts beslutning om ikke å overføre sak nr. 99-217 D i søksmåls former for prøving av ligningen for Sandvedbygget AS for inntektsårene 1989-1997 oppheves, og saken hjemvises til namsretten for ny behandling.
2. Staten v/Kemneren i Sandnes erstatter Sandvedbygget AS saksomkostninger for alle tre rettsinstanser, med oppfyllelsesfrist 14 dager og tillegg av morarenter fra 14 dager etter h.h.v. namsrettens beslutning, lagmannsrettens kjennelse og Høyesteretts kjennelse frem til betaling skjer.»
Staten v/kemneren i Sandnes har for Høyesterett i hovedsak anført:
Utgangspunktet etter §48 nr. 5 er at søksmål til prøving av en likningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utlegging av skattelisten eller fra melding ble sendt skattyter om vedtak i endringssak. Etter utløpet av fristen kan likningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved namsretten. Når §48 nr. 5 tredje punktum bestemmer at slik prøving likevel alltid skal kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over, må denne bestemmelse ses i sammenheng med bestemmelsen om seks måneders søksmålsfrist og tvangsfullbyrdelseslovens regler om behandling av klager over en tvangsforføyning til namsretten. Det følger direkte av skattebetalingsloven §48 nr. 5 sammenholdt med §40a at tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring av utleggsforretningen gjelder når en tvangsforføyning vedrørende innkreving av skatt klages til namsretten etter tvangsfullbyrdelsesloven §7-26 jf. §5-16.
Det er et ufravikelig vilkår for overføring av en sak i søksmåls former at tvisten gjelder tvangsfullbyrdelsens gjennomføring, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 første punktum. I slike tilfeller kan namsretten beslutte at tvisten skal bringes inn for namsretten i søksmåls former og fastsette innen hvilken frist søksmål må reises, jf. samme bestemmelse og annet ledd annet punktum. Støtte for denne lovforståelse finnes blant annet i forarbeidene til skattebetalingsloven §48 nr. 5 og §40a. Dette innebærer at overføring ikke kan finne sted når utlegget frafalles selv om frafallet først skjer etter at overføring er begjært.
Først når tvisten er overført i søksmåls former har skattyter rett til å bringe en likningsavgjørelse inn til avgjørelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 tredje ledd første punktum. Det følger av samme bestemmelses første ledd at pådømmelse av det underliggende skattekrav forutsetter tvist om gjennomføringen av tvangsfullbyrdelsen, jf. Rt-1980-710, hvilket i dette tilfellet ikke forelå da kemneren i Sandnes frafalt utlegget og nedla påstand om at utlegget oppheves. De påberopte avgjørelsene i Rt-1994-530 og Rt-1998-1481 gir ikke holdepunkter for at Høyesteretts kjæremålsutvalg har fraveket utvalgets avgjørelse i Rt-1980-710.
Det hevdes etter dette at lagmannsrettens kjennelse bygger på riktig lovforståelse.
Staten v/kemneren i Sandnes har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten v/Kemneren i Sandnes tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens høyeste morarente fra forfall til betaling finner sted.»
Jeg finner at kjæremålet må forkastes.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum. Dette kan prøves i et videre kjæremål, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 3, som også gjelder når Høyesterett i avdeling behandler et kjæremål etter lov 25. juni 1926 nr. 2 §6 annet ledd.
Skattebetalingsloven §48 nr. 5 første punktum fastslår at et søksmål fra en skattepliktig om prøving av en likningsavgjørelse må reises innen seks måneder regnet fra utlegging av skattelisten, eller fra melding ble sendt skattyter om vedtak i endringssak. Søksmålsfristen gjelder også under fullbyrdelsen, slik at en likningsavgjørelse heller ikke kan bringes inn til prøving ved namsretten etter utløpet av seks måneders fristen, jf. annet punktum. Skattyteren har likevel alltid rett til å kreve slik prøving inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over, jf. tredje punktum.
Prøving av en likningsavgjørelse ved namsretten skjer etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser om gjennomføring av utleggsforretning, og herunder bestemmelsene om klage, bortfall og opphevelse av utlegg, jf. skattebetalingsloven §40a. Dette innebærer at klage til namsretten etter tvangsfullbyrdelsesloven §5-16 kan settes fram når det er tatt utleggspant så lenge tvangsdekning ikke er begjært, jf. §7-26 første punktum. Klagen må gjelde namsmannens avgjørelser og handlemåte. Det følger av skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum at klage til namsretten også kan begrunnes med at den likningsavgjørelse som ligger til grunn for tvangsforføyningen, er ugyldig.
Namsretten kan etter begjæring eller av eget tiltak beslutte at en tvist om tvangsfullbyrdelsens gjennomføring skal bringes inn for namsretten gjennom søksmål dersom det på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten reiser, er hensiktsmessig at tvisten behandles i søksmåls former, jf. §6-6 første ledd første punktum. Selve overføringen i søksmåls former medfører ingen endring i tvistens gjenstand eller i avgjørelsens rekkevidde, og prosessuelt gjelder tvisten fortsatt om fullbyrdelsen skal fremmes eller ikke, jf. Falkanger mfl. Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer bind I annen utgave side 283. Namsretten kan prejudisielt ta stilling til grunnlaget for tvangsforføyningen, og herunder prøve gyldigheten av den likningsavgjørelse som forføyningen gjelder, så langt dette er nødvendig for å avgjøre tvisten om tvangsfullbyrdelsens gjennomføring.
Ved beslutning om at tvisten om gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen skal overføres i søksmåls former etter §6-6 første ledd, kan imidlertid hver av partene kreve at namsretten avgjør det krav innvendingen bygger på, jf. tredje ledd og Falkanger mfl. side 161. Slikt krav kan framsettes i søksmålet til namsretten eller under saken. En pådømmelse av det underliggende skattekrav forutsetter at det i søksmåls former foreligger en tvist om fremme av tvangsforføyningen, jf. Rt-1980-710 for så vidt angår forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 §53. Når likningens gyldighet er brakt inn for namsretten til selvstendig pådømmelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 tredje ledd, vil saken måtte fortsette med mindre selve skattekravet frafalles.
Den kjærende part har gjort gjeldende at skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum må forstås slik at skattyter innen tre måneders fristen alltid kan kreve at namsretten prøver gyldigheten av en likningsavgjørelse selv om spørsmålet om fullbyrdelsen skal fremmes ikke lenger er omtvistet. Jeg kan ikke se at bestemmelsen kan forstås på denne måte. Den særskilte frist for å få prøvd en likningsavgjørelse under fullbyrdelsen gjelder bare som et ledd i forsvaret mot innkreving av skattekravet. Dersom tvangsforføyningen frafalles, kan ikke skattyteren kreve å få forføyningen og grunnlaget for den prøvd av namsretten. Dette må også gjelde i de tilfeller skattyter har begjært saken overført i søksmåls former og nedlagt påstand om at likningen oppheves, før tvangsforføyningen frafalles.
Etter min mening gir ikke avgjørelsene i Rt-1998-1481 og Rt-1994-530 støtte for den kjærende parts lovforståelse. Avgjørelsene gjaldt spørsmålet om klage til namsretten over tvangsforretninger som var gjennomført av namsmyndigheten.
Den kjærende part har også pekt på at lagmannsrettens lovforståelse medfører vanskelige avgrensningsspørsmål, og at det er urimelig at kemneren kan hindre prøving av gyldigheten av en likningsavgjørelse ved å frafalle utlegg. Jeg bemerker at frafall av utlegget ikke medførte at skattyter kom i en annen stilling enn om tvangsforretningen ikke var holdt. I tillegg kommer at den kjærende part har hatt adgang til å få prøvd likningene for domstolene også i forbindelse med de utlegg som tidligere var holdt for innkreving av skyldig skatt, men at alle frister for slik prøving er oversittet.
Jeg kan etter dette ikke se at lagmannsretten har feiltolket skattebetalingsloven §48 nr. 5 tredje punktum.
Kjæremålet har ikke ført fram. Avgjørelsen har ikke budt på tvil. Jeg finner at den kjærende part må betale sakens omkostninger for Høyesterett, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med kjæremålsmotpartens omkostningsoppgave til 19.000 kroner.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Sandvedbygget AS til staten v/kemneren i Sandnes 19.000 - nittentusen - kroner med 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Dommer Tjomsland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bugge: Likeså.
Dommer Lund: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Sandvedbygget AS til staten v/kemneren i Sandnes 19.000 - nittentusen - kroner med 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.