HR-2000-498-K - Rt-2000-1139
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-06-13 |
| Publisert: | HR-2000-00498-K - Rt-2000-1139 (252-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Bevisavskjæring, Taushetsplikt, Fremleggelse av dokument |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om dokument som ved en feil fra Prowas advokat ble sendt Bermingrud over telefaks, kunne fremlegges av Bermingrud under ankeforhandlingen for lagmannsretten. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2000-00498, sivilt kjæremål |
| Parter: | Prowa AS, Prowa Gruppen AS (advokat Øivind Østberg) mot Bermingrud Entreprenør AS (advokat Leif Ericsson) |
| Forfatter: | Gussgard, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §205, §250, §172, §180, §189, §197 |
Bermingrud Entrepenør AS (heretter kalt Bermingrud) anla 11. januar 1999 søksmål mot Prowa AS og Prowa Gruppen AS (heretter sammen kalt Prowa) med krav om sluttoppgjør etter byggeprosjekter. Prowa reiste motsøksmål 10. august 1999. Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa 10. september 1999 frifinnende dommer i begge søksmålene.
Bermingrud anket dommen i hovedsøksmålet til lagmannsretten. Prowa motanket og anket dessuten dommen i motsøksmålet.
Som bilag til Bermingruds anke lå et dokument utarbeidet av Prowa. Dette dokumentet hadde Prowa sendt til sin advokat i april 1998, og ved advokatkontoret ble det ved en feil oversendt motparten Bermingrud. Dokumentet ble fremlagt under hovedforhandlingen for herredsretten, men opplesning ble da stanset etter protest fra Prowa. I Prowas anketilsvar/motanke til lagmannsretten ble det krevet at det aktuelle dokumentet skulle nektes fremlagt som bevis. I lagmannsrettens brev til prosessfullmektigene 23. februar 2000 fremgår det at slik beslutning ble truffet:
«Med hensyn til bilag 8 til ankeerklæringen, finner forberedende dommer ikke grunnlag for å avskjære dokumentet etter reglene i tvistemålsloven §189. Det kan heller ikke ses at dokumentet omfattes av reglene i §197 og §250, jf §205.»
Prowa har påkjært lagmannsrettens beslutning. I kjæremålet og senere prosesskrift gjøres det gjeldende at det er begjært bevisavskjæring på ulovfestet grunnlag, noe det er anledning til i sivilprosessen. Som anført i anketilsvaret vil det innebære et rettsbrudd og ikke tjene hensynet til redelighet i rettergang om beviset tillates ført. Etter den kjærende parts mening omfattes beviset ikke av tvistemålsloven §189 som lagmannsretten henviser til. Men som støtteargument anføres at beviset ligger nær opp til både alternativ nr. 1 og 3 i bestemmelsen.
Videre understrekes det at dokumentet er et brev fra klienten til advokaten og dermed undergitt advokatens taushetsplikt. Det følger direkte av tvistemålsloven §205 at retten ikke kunne ta imot advokatens forklaring om innholdet i dokumentet, og det må også være åpenbart at dokumentet ikke kunne pålegges fremlagt med hjemmel i tvistemålsloven §250. Advokaten har brutt sin taushetsplikt ved å feilsende en telefaks. Lagmannsrettens beslutning om å tillate dokumentet ført som bevis bryter med tvistemålsloven §205, som pålegger domstolene en plikt til å verne om advokaters taushetsplikt.
I tillegg har den annen part brutt sitt løfte om å kaste dokumentet.
Selv om det ikke er direkte fastsatt i tvistemålsloven §205, er det åpenbart i strid med bestemmelsens vern av forholdet mellom advokat og klient dersom klienten mot sin vilje pålegges å avgi vitneforklaring om innholdet av noe han har sagt eller skrevet til sin advokat. Det omfattes ikke av partens/vitnets forklaringsplikt å redegjøre for hva han konfidensielt har meddelt sin advokat, og det gjør ingen forskjell i så måte om motpartens advokat av en eller annen grunn besitter dokumentasjon for innholdet i slik meddelelse. Henvisning til vitnets forklaringsplikt er derfor intet argument for å tillate beviset ført.
Det er heller ikke noe argument for fremleggelse at deler av dokumentet ble gjort kjent for herredsretten gjennom opplesning. Herredsretten ville ha stoppet opplesningen tidligere dersom ikke motparten delvis hadde lyktes med sin overrumpling. Dokumentets innhold er ikke reflektert i herredsrettens dom.
Prowa har nedlagt slik påstand:
«1. Bilag 8 til ankeerklæringen nektes fremlagt.
2. Prowa-gruppen AS tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet.»
Bermingrud har anført at man ved bevisavskjæring må ha positiv lovhjemmel. Slik lovhjemmel er ikke påberopt. Prowas henvisning til hensynet til redelighet i rettergang fremstår som svært problematisk. Vitnene har en plikt til å forklare seg sant, og når et vitne avgir en uriktig forklaring, tilsier hensynet til redelighet i rettergang at vitnet konfronteres med motstriden mellom vitneprovet og det han har skrevet til egen advokat om.
At et sentralt dokumentbevis har kommet på vidvanke på grunn av feilsending hos vedkommende advokat, innebærer ikke at vedkommende advokat kan pålegge mottaker å avstå fra fremleggelse når dokumentet er egen klients redegjørelse for faktum.
Innholdet i dokumentet er bekjentgjort av vitnet som forfattet dokumentet, og det er en logisk konsekvens at det da kan fremlegges, når det står i motsetning til hva vitnet selv har forklart.
Bermingrud har ikke ervervet dokumentet på ulovlig måte.
Bermingrud har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Bermingrud Entrepenør AS tilkjennes kr 2.000.- i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12% p.a. rente av det forfall retten setter, til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse.
Spørsmålet i saken er om det bilag 8 som ved en feil fra Prowas advokat ble sendt Bermingrud over telefaks, kan fremlegges av Bermingrud under ankeforhandlingen for lagmannsretten. Denne telefaksen er et brev fra Prowa Gruppen AS v/Magne Omsrud datert 2. april 1998 vedrørende tvisten med Bermingrud, der det blant annet gis visse opplysninger om saken.
Det er på det rene at advokaten hadde taushetsplikt i forhold til Prowa om innholdet i bilaget, og ikke kunne fremlegge dette for retten eller forklare seg om innholdet uten Prowas samtykke, jf tvistemålsloven §205 første ledd, et samtykke som ikke er gitt. Bermingrud har således ikke fått kopi av bilaget på lovlig måte, men er ikke selv å klandre for dette.
Lovgrunnen for det forbud som er satt i tvistemålsloven §205 første ledd mot at retten uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, mottar forklaring blant annet fra en advokat om noe som er betrodd ham, tilsier etter utvalgets mening at heller ikke et betrodd dokument som er nådd tredjemann ved en feil fra advokatens side, bør kunne fremlegges for retten. En feilsendt telefaks bør for øvrig returneres avsender eller oversendes rette adressat.
Som nevnt er omhandlede bilag et brev fra Prowa Gruppen AS til selskapets advokat. Dette innebærer at Bermingrud heller ikke kan begjære dokumentet fremlagt direkte fra selskapet i henhold til tvistemålsloven §250 første ledd. Det kan vises til Rt-1970-831, Rt-1998-83, Rt-1999-1066 og Rt-1999-1248.
Kjæremålet blir etter dette å ta til følge, slik at bilag 8 til ankeerklæringen ikke tillates fremlagt.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger til Prowa Gruppen AS. Utvalget oppfatter realiteten i dette slik at omkostninger kreves også for så vidt gjelder Prowa AS. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Salæret er oppgitt til kr 2000. I tillegg kommer kjæremålsgebyret kr 3.600. Omkostningene fastsettes til samlet kr 5.600.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Bilag 8 til ankeerklæringen tillates ikke fremlagt for retten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bermingrud Entreprenør AS til Prowa Gruppen AS 5.600 - femtusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.