HR-2000-619-K - Rt-2000-1420
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-21 |
| Publisert: | HR-2000-00619-K - Rt-2000-1420 (344-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forbrukertvist, Litispendens, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avvisning av søksmål i medhold av Forbrukertvistloven (1978) § 15. |
| Saksgang: | Nedre Romerike herrredsrett - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-222 - Høyesterett HR-2000-00619, sivilt kjæremål |
| Parter: | Oppsal Bilservice AS (advokat Helge Tryti v/advokatfullmektig André Standberg) mot Jan Tore Endresen (advokat Stein Guldbakke) |
| Forfatter: | Dolva, Stang Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §62, §63, §64, §180, §404, Forbrukertvistloven (1978) §15, §4, §5, §6, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av søksmål i medhold av forbrukertvistloven §15.
Ved stevning av 5. januar 2000 til Nedre Romerike herredsrett har Oppsal Bilservice AS saksøkt Jan Tore Endresen med krav om betaling begrenset oppad til 44 399 kroner, med tillegg av renter. Grunnlaget for kravet er fakturerte service- og reparasjonsarbeider på Endresens bil.
Jan Tore Endresen innga tilsvar og påsto søksmålet avvist. Han viste til at saken var under behandling i Forbrukerrådet og derfor ikke kunne bringes inn for retten, jf. forbrukertvistloven §15.
Under saksforberedelsen for herredsretten gjorde Oppsal Bilservice AS gjeldende at den saken som var brakt inn for Forbrukerrådet ikke gjaldt samme krav, og at søksmålet derfor ikke kunne avvises.
Nedre Romerike herredsrett avsa begrunnet beslutning 17. februar 2000 hvor kravet om avvisning ikke ble tatt til følge. Herredsretten la til grunn at begge parters krav har sitt utspring i saksøkers service/reparasjon av saksøktes bil, men siden kravene bygger på forskjellig faktisk grunnlag er de ikke samme tvistegjenstand, jf. tvistemålsloven §64. Saksøkers krav er grunnet på rett til vederlag for det utførte arbeid på saksøktes bil. Saksøktes krav er begrunnet med at saksøker har ødelagt bilens motor, og det kreves erstatning eller prisavslag for dette.
Jan Tore Endresen påkjærte herredsrettens beslutning til Eidsivating lagmannsrett, som avsa kjennelse 11. april 2000 med slik slutning:
«1. Søksmålet avvises.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Oppsal Bilservice AS til Jan Tore Endresen 9.100 - nitusenetthundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen. Ved forsinket betaling betales i tillegg 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.»
Lagmannsretten fant at spørsmålet om Endresens betalingsplikt for det krav som er gjort til gjenstand for søksmålet ved herredsretten, var under behandling etter forbrukertvistloven §15 da saken ble brakt inn for retten.
Oppsal Bilservice AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i hovedsak anført:
Lagmannsretten har feilaktig kommet til at tvisten som er brakt inn for Forbrukerrådet/Forbrukertvistutvalget og tvisten for herredsretten, omhandler samme rettsforhold/tvistegjenstand. Utgangspunktet for om kravene er identiske, er de påstander som er nedlagt. Lagmannsrettens forutsetning om en fremtidig utvidelse av påstanden for Forbrukertvistutvalget er ikke korrekt i forhold til tvistemålsloven §62. En utvidelse vil også bli begrenset av litispendensvirkningene av saken anlagt for herredsretten. Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at nedlagt påstand i en sak for Forbrukerrådet ikke kan være avgjørende for identifikasjon av sakens tvistegjenstand. Det er nettopp påstanden som viser hva retten i en dispositiv sak har mandat til å avgjøre. Det vises også til virkningene av en saks objektive rettskraft.
Videre har lagmannsretten uriktig forutsatt at Endresens motregningskrav i forbrukersaken fører til litispendensvirkninger for Oppsal Bilservice AS' søksmål til herredsretten. Den omstendighet at et krav gjøres gjeldende til motregning, leder ikke til at kravet blir tvistegjenstand, jf. Rt-1966-305.
Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at litispendensvirkninger vil inntre fordi saken for Forbrukerrådet/ Forbrukertvistutvalget innebærer at reparasjonsarbeidene på bilen må vurderes. En slik prejudisiell stillingtaken til et rettsforhold leder ikke til at forholdet blir tvistegjenstand og utløser litispendensvirkning, jf. Rt-1949-518.
Lagmannsrettens uttalelser om at påstand i en klage til Forbrukerrådet ikke kan være avgjørende for hva som er tvistens innhold, og at det først ved behandling for Forbrukertvistutvalget må nedlegges formell påstand, er ikke forenlig med klare prosessrettslige prinsipper.
Partenes krav kan bare endelig avgjøres sammen hvis Endresen anlegger motsøksmål for herredsretten.
Den kjærende part krever saksomkostninger i saken uansett utfallet av kjæremålet, jf. unntaksregelen i tvistemålsloven §175 første ledd. Oppsal Bilservice AS var ikke kjent med klagesaken for Forbrukerrådet da søksmålet ble reist for herredsretten.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 00-00222 K oppheves.
2. Sak nr. 00-00015 A for Nedre Romerike herredsrett vedblir til behandling.
I alle tilfeller:
1. Oppsal Bilservice AS tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett, representerende henholdsvis kr 7.500,-, kr 3.000,- og kr 5.000,-.»
Kjæremotparten har inngitt tilsvar og i hovedsak anført:
Lagmannsrettens kjennelse og dens begrunnelse er korrekt. Rettens vurderinger bygger på en riktig forståelse av reglene i forbrukertvistloven §4 om begjæring til Forbrukerrådet og §5 om behandlingen ved dette organ. Som nevnt av lagmannsretten må det tas hensyn til at det først er ved innbringelse av saken til Forbrukertvistutvalget at begjæringen skal inneholde en påstand, jf. lovens §6 første ledd siste punktum. Hvis saken bringes inn for Forbrukertvistutvalget vil Endresen korrigere påstanden i samsvar med det som reelt er tvistens gjenstand.
Reelle hensyn taler for å holde saken utenfor domstolene. Lovgiver har søkt å holde mindre tvister om håndverkertjenester utenfor domstolene. Det vises også til Forbrukerrådets meklingsplikt i henhold til forbrukertvistloven §5 annet ledd.
Det bestrides at unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd er anvendelig i saken.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 11 april 2000 i sak nr. 00-00222 K stadfestes.
2. Jan Tore Endresen tilkjennes sakens omkostninger med NOK 9.100,- for herreds- og lagmannsrett, samt NOK 1.500,- for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved forsinket betaling, betales i tillegg 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg som har full kompetanse i saken, jf. tvistemålsloven §404 nr. 1 og Rt-1999-1177, bemerker:
Forbrukertvistloven §15 første ledd fastsetter at så lenge en «tvist» er under behandling ved Forbrukertvistutvalget, kan ikke de samme parter bringe den inn for de alminnelige domstoler. Denne litispendensvirkningen inntrer allerede når tvisten etter lovens §4 bringes inn for Forbrukerrådet. Kjæremålsutvalget tolker §15 slik at den henviser til «tvistgjenstand» i tvistemålsloven §63, jf. Ot.prp.nr.55 (1976-1977) side 31 sammenholdt med NOU 1974:13 side 23.
Kjæremålsutvalget har i likhet med lagmannsretten kommet til at den tvisten som er brakt inn for Forbrukerrådet er samme «tvistgjenstand» som den saken som er brakt inn for Nedre Romerike herredsrett. Begge krav springer ut av samme kontraktsforhold, og realiteten i den saken som Endresen har brakt inn for Forbrukerrådet er at han mener at Oppsal Bilservice AS ikke har krav på fullt vederlag fordi servicen/reparasjonen er mangelfullt utført. I et slikt tilfelle må et krav om prisavslag/erstatning anses som samme «tvistgjenstand», jf. Skoghøy, Tvistemål side 789 og Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 522. Rt-1949-518 og Rt-1966-305, som er påberopt av den kjærende part, gjelder andre situasjoner enn den foreliggende saken.
Lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 1, blir etter dette stadfestet.
Kjæremotparten har krevd seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1 500 kroner som tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Under henvisning til tvistemålsloven §175 første ledd har den kjærende part på sin side nedlagt påstand om at det ikke tilkjennes saksomkostninger for noen instans idet man ikke var kjent med at tvisten var brakt inn for Forbrukerrådet. Denne innsigelsen kan åpenbart ikke føre frem for kjæremålet til lagmannsretten: Da den kjærende part ble kjent med klagen til Forbrukerrådet, ble det i prosesskrift av 25. januar 2000 anført at saken ikke kunne avvises. Og i forbindelse med kjæremålet til lagmannsretten, motsatte man seg avvisning.
Det kan derimot stille seg mer tvilsomt om §175 første ledd skal anvendes for saksøktes utgifter med utarbeidelsen av tilsvar, men utvalget har kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. I saksøkerens prosesskrift av 25. januar 2000 opplyses det at saksøkte hadde bebudet stevning for sine motkrav, men da man hadde ventet i én måned uten å motta stevning, bestemte man seg for selv å ta ut stevning. Saksøkte kan nok til en viss grad bebreides for ikke å ha varslet om klagen til Forbrukerrådet som er datert 29. november 1999. Men på den annen side kunne saksøkeren ha oppnådd avklaring ved en telefonhenvendelse til saksøktes prosessfullmektig. Han kan dermed «lægges ... til last» at det ble tatt ut stevning.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Oppsal Bilservice AS til Jan Tore Endresen 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av betalingsfristen til betaling skjer.