HR-2000-675-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-13 |
| Publisert: | HR-2000-00675-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-01728 A/34 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-2561 A/01 - Høyesterett HR-2000-00675, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Tor A. Fusdahl) mot Gjensidige Skadeforsikring (advokat Ole Andresen) |
| Forfatter: | Skoghøy, Utgård, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181 |
Saka gjeld kjæremål over lagmannsrettens avgjerd om sakskostnader i sak om skadebot etter trafikkulukke.
A vart i juni 1996 utsett for ei bilulukke. Gjensidige Skadeforsikring vedgjekk ansvar og har betalt ut det dei meiner er full skadebot. A reiste søksmål med krav om større skadebot. Ved Oslo byretts dom av 11. mai 1999 vart A tilkjent i underkant av to millionar, med frådrag for tidlegare utbetalingar. Han vart også tilkjent sakskostnader.
Gjensidige Skadeforsikring anka dommen, og A gav inn sjølvstendig motanke. Borgarting lagmannsrett sa 7. april 1999 (2000 LDs anm.) dom med slik slutning:
«1. Gjensidige skadeforsikring betaler til A 300.000 - trehundretusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.»
A har i rett tid påkjært sakskostnadsavgjerda frå lagmannsretten, domsslutninga punkt 2, til Høgsteretts kjæremålsutval. Han har i hovudsak gjort gjeldande:
Lagmannsretten har brukt lova feil når A ikkje er tilkjent sakskostnader for byretten og lagmannsretten. Hovudspørsmålet for begge instansar har vore om A hadde krav på meir i skadebot enn det Gjensidige hadde betalt ut før saka vart reist, og her har han fått medhald. Anken frå Gjensidige til lagmannsretten førte rett nok til ei nedsetjing av skadebota i høve til dommen i byretten, men ikkje til full frifinning slik Gjensidige kravde. Det rette er derfor, slik A ser det, at han i høve til sakskostnadsspørsmålet må reknast å ha vunne saka fullstendig både i byretten og i lagmannsretten.
Dersom saka - på grunn av den reduksjonen lagmannsretten gjorde ved utmålinga av skadebota - må reknast delvis vunnen delvis tapt i lagmannsretten, må Gjensidige likevel påleggjast å betale sakskostnadene etter tvistemålslova §174 andre ledd. Rettssaka har handla om tvistepunkt der Gjensidige har tapt. Dessutan har A ved lagmannsrettens dom fått seks gonger meir enn etter forlikstilbodet frå Gjensidige på kr 50.000,-.
A har vunne fram med motanken. Lagmannsretten har lagt til grunn det sentrale i motanken, nemleg at A ikkje vil få trygdeytingar frå folketrygden. Han fekk også medhald i at byretten hadde gjort ein reknefeil i fastsetjinga av inntektstapet det første året etter skaden.
Det er sett fram slik påstand:
«Gjensidige skadeforsikring betaler As omkostninger ved sakens behandling for Oslo byrett, og betaler A og Staten omkostningene for Borgarting lagmannsrett.»
Gjensidige Skadeforsikring har teke til motmæle og hevdar at avgjerda om sakskostnader hos lagmannsretten er rett.
Saka kan ikkje reknast fullt ut vunnen av A sjølv om Gjensidige ikkje fekk medhald i påstanden om frifinning. Kravet på skadebot i byretten og lagmannsretten var formulert som eit krav om skadebot etter rettens skjønn, men i realiteten var det fremja heilt konkrete krav. For begge instansane hadde dessutan A kravd skadebot for lidne og framtidige utgifter, noko han ikkje fikk medhald i verken i byretten eller i lagmannsretten.
Det er sett fram slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.»
Høgsteretts kjæremålsutval viser til at utvalet etter tvistemålslova §181 andre ledd berre kan prøve om lagmannsretten har avgjort sakskostnadsspørsmålet i strid med lova. Etter rettspraksis kan kjæremålsutvalet også prøve om avgjerda byggjer på feil saksbehandling og om skjønnsutøvinga er vilkårleg eller grovt urimeleg, jf. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utgåve 1998 side 612-613.
Kjæremålet rettar seg for det første mot lagmannsrettens avgjerd av sakskostnadsspørsmålet for byretten. Som lagmannsretten har vist til, skal avgjerda her byggjast på det resultatet lagmannsretten sjølv kom til. Dette resultatet må vurderast opp mot det som var påstandane for byretten.
For byretten hadde kjæreparten sett fram påstand om skadebot
«til full dekning av lidt og fremtidig tap samt mènerstatning etter rettens skjønn. Til fratrekk kommer utbetalt erstatning og bidrag fra sosialkontor.»
Det var ikkje sett nokon høgstesum i påstanden, men ei oppstilling hadde ein samla sum på 3.485.343 kroner før tillegg for renter. Kravet på skadebot var i oppstillinga delt opp og nærare spesifisert i postar for mein, påførte utgifter, framtidige utgifter, påført inntektstap og framtidig inntektstap.
Lagmannsretten tilkjende kjæreparten 300.000 kroner i skadebot, som kom i tillegg til utgiftsdekningar og utbetalingar a konto på i alt 509.455 kroner som han hadde fått utbetalt frå Gjensidige i 1996 og 1997. Det er uttrykkeleg sagt i dommen at det ikkje vart gitt skadebot for framtidige utgifter.
Etter dette har lagmannsretten ikkje tolka lova feil når han har uttala at saka måtte reknast som dels vunnen og dels tapt i byretten. Utvalet viser her til Rt-1964-1081 og avgjerd i kjæremålsutvalet i sak 489K/1998 (HR-1998-489-K). Ut frå dette og ut frå resultatet samla sett, finn utvalet at det ikkje kan krevjast nærare grunngiving av at partane skulle dekkje eigne sakskostnader for byretten. Det må vere ein rein skrivefeil når lagmannsretten har vist til §172 i tvistemålslova i staden for til §174, i det lagmannsretten i si vurdering har teke utgangspunkt i vilkåra i §174.
Utvalet går så over til å sjå på avgjerda til lagmannsretten om sakskostnader ved ankebehandlinga der. Kjæremotparten anka byrettsdommen, der kjæreparten var tilkjent i alt 1.534.794 kroner etter frådrag for utbetalingar på 383.000 kroner. Anken førte til ein vesentleg reduksjon av ansvaret for Gjensidige, slik det alt er gjort greie for. Reduksjonen gjaldt postar der byretten hadde utmåla skadebota etter skjønn. Når saksøkte i underinstansen ankar i ei slik sak og oppnår eit betre resultat i ankeinstansen, må avgjerda av sakskostnader i ankeinstansen vurderast etter tvistemålslova §180 andre ledd. Kjæremotparten hadde her i anken påstått seg frifunnen, og saka var då dels vunnen og dels tapt når lagmannsretten fastsette at Gjensidige skulle betale 300.000 kroner ut over det som tidlegare var gjort. Lagmannsretten har i si avgjerd vist til tvistemålslova §180 andre ledd jf. §172. Også her må det leggjast til grunn at det er ein rein skrivefeil når det er vist til §172 og ikkje til §174, då vurderinga også her er gjort ut frå innhaldet i §174. Lagmannsretten har etter dette ikkje her teke avgjerd i strid med lova.
Etter dette går utvalet over til å vurdere motanken til lagmannsretten frå A. I avgjerdsgrunnane har lagmannsretten lagt til grunn at denne var fånyttes. Påstanden frå kjæreparten for lagmannsretten var ei samla skadebot på opp til 5.038.869 kroner, fastsett etter rettens skjønn. Samla sett oppnådde ikkje A betre resultat enn i byretten. Det var heller ikkje tilfelle for nokon av postane i byrettens dom, og det er då ikkje nødvendig for utvalet å gå inn på kva resultatet hadde vorte om så var tilfelle. Lagmannsretten har såleis heller ikkje på dette punktet teke avgjerd i strid med lova.
Kjæremålet må etter dette forkastast.
Kjæremotparten har ikkje sett fram påstand om sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval.
Orskurden er samrøystes.
Slutning:
Kjæremålet blir forkasta.