HR-2000-831
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-04 |
| Publisert: | HR-2000-00831 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00831, straffekjæremål |
| Parter: | A (advokat Steinar B. Yndestad) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Lund, Flock, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §172, §170a, §388 |
Saken gjelder fortsatt varetektsfengsling.
A er siktet for narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd for befatning med ca 350 gram heroin.
A ble pågrepet 29. februar 2000 og har siden sittet varetektsfengslet. Bergen forhørsrett avsa 22. juni 2000 løslatelseskjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1964, blir å løslate.»
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 26. juni 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1964 kan holdes i fengsling forvaring frem til 20. juli 2000 kl 1400 såfremt ikke annet av retten eller påtalemyndigheten bestemmes.»
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har stilt for små krav til styrken i beviskravet i straffeprosessloven §172 ved tolkingen av de forklaringer siktede har gitt. Loven er således tolket feil. Det foreligger også saksbehandlingsfeil i det lagmannsretten ikke har vurdert de vilkår som fremgår av blant annet Rt-1999-2102, som må ses i sammenheng med straffeprosessloven §170a.
Ved å begjære fengsling etter straffeprosessloven §172 må det være åpenbart at påtalemyndigheten gir klart uttrykk for at siktede skal holdes varetektsfengslet frem til hovedforhandling. Det vises til Rt-1999-1780. Det må antas at det vil gå mer enn seks måneder før hovedforhandling kan gjennomføres. Det foreligger saksbehandlingsfeil når lagmannsretten ikke har diskutert dette forholdet.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det i løpet av kort tid vil foreligge innstilling med forslag til tiltalebeslutning fra påtalemyndighetens side, og videre at påtalemyndigheten fortløpende vil vurdere behovet for fortsatt fengsling. På bakgrunn av tidligere erfaringer og hvordan saken ligger an, gjøres det gjeldende at påtalemyndighetens vurdering vil gå ut på at siktede skal holdes varetektsfengslet frem til hovedforhandling.
Det hevdes at det foreligger feil lovanvendelse i forhold til straffeprosessloven §170a samt at domsgrunnene er mangelfulle i det lagmannsretten ikke nærmere har vurdert hvorvidt fengsling bør skje i dette tilfelle.
Det er nedlagt slik påstand:
«Gulating lagmannsretts kjennelse av 26. juni 2000 oppheves.»
Påtalemyndigheten er orientert om kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §172. Det hevdes at lagmannsretten har stilt uriktige krav til beviset for at mistanken mot siktede er styrket. Lagmannsretten har, etter å ha kommentert innholdet i siktedes politiforklaringer, gitt uttrykk for at den anser disse forklaringer «av en slik karakter at de i særlig grad må sies å styrke mistanken mot ham i subjektiv og objektiv henseende ...». Lagmannsretten har ved dette knyttet sin bevisvurdering direkte til lovens krav. Noen uriktig lovtolking foreligger da ikke. Lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete rettsanvendelse kan ikke prøves av utvalget.
Videre anføres det i kjæremålet at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle ved at retten i forholdsmessighetsvurdering etter straffeprosessloven §170a ikke har lagt til grunn at siktede vil holdes i varetekt frem til hovedforhandlingen. Utvalget kan ikke se at det foreligger mangler ved kjennelsesgrunnene på dette punkt. Lagmannsretten sier uttrykkelig at den i denne omgang ikke finner det nødvendig å vurdere spørsmålet om fengsling frem til hovedforhandlingen, men vurderer spørsmålet i forhold til de fire uker begjæringen gjelder. Retten legger videre til grunn at påtalemyndigheten om kort tid vil legge frem forslag til tiltalebeslutning og fortløpende vil vurdere behovet for fortsatt varetekt.
Kjæremålet må forkastes.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.