HR-2000-95-K - Rt-2000-574
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-30 |
| Publisert: | HR-2000-00095-K - Rt-2000-574 (147-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1998-890 A - Høyesterett HR-2000-00095, sivilt kjæremål. Se Eidsivating lagmannsrett LE-2000-95 |
| Parter: | Stiftelsen Motivasjonskollektivet (advokat Bjørn Bråthen) mot Ali Dehghani Tafti (advokat Oscar Ihlebæk) |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Ali Dehghani Tafti ble i 1995 avskjediget fra sin stilling som miljøarbeider ved Stiftelsen Motivasjonskollektivet. Tafti gikk til sak, og avskjedigelsen ble kjent ugyldig, også som oppsigelse. Han ble tilkjent 210.000 kroner i erstatning og saksomkostninger. Om lag fem måneder etter at arbeidsrettssaken var rettskraftig, ble Tafti oppsagt, denne gangen på grunn av driftsinnskrenkninger. Tafti gikk på nytt til sak. Ved Nedre Romerike herredsretts dom 20. oktober 1998 ble Stiftelsen Motivasjonskollektivet frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Tafti anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 13. desember 1999 avsa dom med slik domsslutning:
«1. Nedre Romerike herredsretts dom pkt. 1 stadfestes.
2. Hver av partene bærer egne omkostninger for herredsretten.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ali Dehghani Tafti til Stiftelsen Motivasjonskollektivet kr 69.696,- - kronersekstinitusensekshundreognittiseks - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Dommen er rettskraftig, med unntak for slutningens punkt 2, som i rett tid er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg av Stiftelsen Motivasjonskollektivet. Stiftelsen har anført at omkostningene for herredsretten er avgjort i strid med tvistemålsloven §172 annet ledd, subsidiært at lagmannsrettens grunner er mangelfulle på dette punktet. Tvistemålsloven §172 fastsetter som hovedregel at den tapende part skal dekke motpartens saksomkostninger. Lagmannsretten har anvendt ett av unntakene i §172 annet ledd, som åpner for at den tapende part kan fritas for omkostningsansvar dersom retten finner at saken er så tvilsom at den tapende part hadde fyldestgjørende grunn til å la det komme til sak. Lagmannsretten har ikke gitt uttrykk for faktisk eller rettslig tvil om resultatet i domsgrunnene. Heller ikke i redegjørelsen for bruken av unntaksregelen kommer det fram at saken har budt på tvil, bare at Tafti har hatt fyldestgjørende grunn til å reise sak.
Videre anføres at heller ikke rimelighetsvurderingen etter unntaksbestemmelsen skulle tilsi at Tafti fritas fra å betale sakens omkostninger.
Stiftelsen Motivasjonskollektivet har lagt ned slik påstand:
«1. Eidsivating Lagmannsretts dom i ankesak nr. 98-00890 A, pkt. 2, oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Stiftelsen Motivasjonskollektivet tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 4.000,-.»
Ali Dehghani Tafti har anført at saksomkostningsavgjørelsen ikke er avgjort i strid med loven, og at den ikke er mangelfullt begrunnet. Rett nok kunne grunnene vært klarere, men domsgrunnene sett i sammenheng viser at lagmannsretten har vært klar over at en sak må være tvilsom for at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse. Det ligger i sakens natur at oppsigelsen må ha fremstått som tvilsom sett i lys av at avskjedigelsen av Tafti var kjent ugyldig kort tid før han ble oppsagt. Ut fra det som skjedde under ankeforhandlingen i lagmannsretten, må det være klart at lagmannsretten faktisk var i betydelig tvil om saksbehandlingen forut for oppsigelsen var tilstrekkelig betryggende og saklig, selv om dette ikke har kommet til uttrykk i grunnene.
Ali Dehghani Tafti har lagt ned slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Ali Dehghani Tafti tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 3.125,-.
Subsidiært:
1. Eidsivating lagmannsretts dom i ankesak nr. 98-00890 A, pkt. 2 stadfestes.
2. Ali Dehghani Tafti tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 3.125,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet for herredsretten. Utvalget kan prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd, og om det hefter feil ved saksbehandlingen.
Tafti tapte saken han hadde anlagt mot Stiftelsen Motivasjonskollektivet fullstendig og skulle således etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd pålegges å erstatte motpartens omkostninger. Lagmannsretten fant likevel at hver av partene burde bære sine omkostninger for herredsretten og begrunnet dette slik:
«... Lagmannsretten finner imidlertid at unntaksbestemmelsen i annet ledd må komme til anvendelse, idet retten finner at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part å la saken komme for retten. Retten viser her til at det nettopp var avsluttet en tidligere arbeidsrettssak mellom de samme parter noe som medførte at Tafti har hatt et visst behov for å se rettens vurdering av den oppsigelse som kom så kort tid etter at han igjen var kommet i arbeid. Det vises også til den omstendighet at Tafti rent faktisk fikk mindre informasjon enn de øvrige ansatte om bedriftens økonomiske stilling, årsakene til oppsigelsene og kriteriene for utvelgelse. ...»
Det aktuelle alternativ i tvistemålsloven §172 annet ledd bestemmer at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i første ledd hvis «saken var saa tvilsom, at der var fyldestgjørende grund for den tapende part til at la den komme for retten». Etter bestemmelsen må saken være tvilsom for retten, og denne tvilen må ha gitt den tapende part fyldestgjørende grunn til å gå til sak.
Verken saksomkostningsavgjørelsen eller lagmannsrettens premisser for øvrig uttrykker tvil om saken. Premissene lest i sammenheng tyder heller ikke på at retten har vært i tvil om faktum eller de rettslige vurderinger med hensyn til saksbehandlingen og realiteten. Det er nærliggende å oppfatte lagmannsrettens bemerkninger i omkostningsavgjørelsen slik at Tafti er fritatt for plikten til å dekke motpartens omkostninger fordi retten har hatt forståelse for at han ønsket saken prøvet, og fordi han - uten at arbeidsgiveren kunne kritiseres for det - hadde fått mindre informasjon enn de andre tilsatte. Dette er feil anvendelse av bestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Iallfall gir den begrunnelse som er gitt, ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike hovedregelen i første ledd.
Punkt 2 i lagmannsrettens dom må etter dette oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Kjæremålet har ført frem. Utvalget finner at den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for utvalget i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Beløpet settes til 7.180 kroner inklusive gebyr 3.180 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens dom - slutningens punkt 2 - oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ali Dehghani Tafti til Stiftelsen Motivasjonskollektivet 7.180 - sjutusenetthundreogåtti - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.