HR-2001-114-K - Rt-2001-264
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-16 |
| Publisert: | HR-2001-00114-K - Rt-2001-264 (59-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Skifterett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avvisning av søksmål fordi søksmålet ikke var rettet mot riktig saksøkt. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-2000-816 - Høyesterett HR-2001-00114, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Ebba Greger (advokat Thor E Sundsli) mot Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger, Halfdan Greger (advokat Gunnar Olsen) |
| Forfatter: | Lund, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §20, §19, Tvistemålsloven (1915) §179, §392, §403, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Kjæremålssaken gjelder avvisning av søksmål fordi søksmålet ikke er rettet mot riktig saksøkt.
Halgrim Greger døde 25. mai 1997. Den 20. februar 1999 ble det åpnet offentlig skifte i boet.
Ebba Greger gjør gjeldende at hun eier en tredjedel av eiendommen gnr. 21 bnr. 2 i Alstahaug. Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger og Halfdan Greger, som er loddeiere i dødsboet, mener at denne tredjedelen tilhører dødsboet. Det er to loddeiere til i boet: Astrid Greger og Vesla Greger Wolf. De støtter Ebba Greger. Hun er ikke selv loddeier.
Randi Greger Carlesund og Magne, Erling og Halfdan Greger reiste 10. mai 1999 skiftetvist mot Astrid og Vesla Greger for å få løst spørsmålet om hvilket standpunkt boet skulle innta. Denne skiftetvisten ble avvist av Salten skifterett ved kjennelse 17. august 1999. Kjæremål over kjennelsen ble forkastet av Hålogaland lagmannsrett ved kjennelse 29. november 1999 ( LH-1999-00782)7 , og videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 21. mars 2000, inntatt i Rt-2000-551.
Ebba Greger tok 15. oktober 1999 ut stevning mot Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger og Halfdan Greger med slik påstand:
«1. Dødsboet etter Halgrim Greger har ingen eierandel i eiendommen gnr. 21, bnr. 2 i Alstahaug i henhold til skjøte av 17.03.92.
...»
Søksmålet ble avvist av Alstahaug herredsrett ved kjennelse 21. juli 2000. Slutningen lyder slik:
«1. Sak nr 99-00505A for Alstahaug herredsrett avvises.
2. Ebba Greger dømmes til å betale kr 4.000,- til Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger, Halfdan Greger i saksomkostninger med tillegg av 12% rente p.a. fra 14 - fjorten - dager etter kjennelsens forkynnelse til betaling skjer.
3. Ebba Greger dømmes til å betale rettsgebyr stort kr 1.200,-.»
Ebba Greger påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som 7. november 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Alstahaug herredsretts kjennelse slutningens punkt 1 og 2 stadfestes.
2. I Alstahaug herredsretts kjennelse, slutningens punkt 3, gjøres følgende tilføyelse: Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse.
2. Ebba Greger betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen saksomkostninger til Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger og Halfdan Greger med 2.400 - totusenfirehundre - kroner med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra forfall til betaling skjer.»
Ebba Greger har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hennes anførsler kan i korte trekk gjengis slik:
Det er feil at Ebba Greger ikke har tilstrekkelig rettslig interesse i å få fremmet søksmålet. Det er uenighet mellom boets loddeiere om de skal godta at Ebba eier den omstridte tredjedelen av eiendommen. De to loddeierne som støtter Ebba, har en andel på åtte tolvtedeler i boet, mens de fire saksøkte har fire tolvtedeler.
Ebba Greger finner ikke grunn til å saksøke hele boet eller de arvingene som ikke bestrider hennes syn. Det ville blant annet kunne føre til at disse arvingene ble påført saksomkostningsansvar. Hun har ikke behov for en rettskraftig dom overfor dem.
Det må anses uriktig av skifteretten å fatte beslutning etter skifteloven §19. Det gjelder her ikke «forvaltningen av boets eiendeler», men spørsmålet om eiendommen inngår i bomassen.
Det er ikke riktig at skifteretten ikke vil bli bundet av en dom mellom Ebba Greger og fire av loddeierne. Hvis Ebba Greger får medhold, vil dette domsresultatet sammen med samtykke fra de to resterende loddeierne, binde skifteretten etter prinsippet i skifteloven §19.
De saksøkte har derfor tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden.
Lagmannsrettens standpunkt er også i strid med kjennelsen i Rt-1993-415 hvorav fremgår at et dødsbo ikke kan være part i en tvist mellom loddeiere.
Ebba Greger har nedlagt slik påstand:
«1. Saken fremmes.
2. Kjæremotpartene tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg med salær kr 14.000,- og rettsgebyr med tillegg av den alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.»
Randi Greger Carlesund, Magne Greger, Erling Greger og Halfdan Greger har tatt til motmæle. De har anført at Ebba Greger ikke har tilstrekkelig rettslig interesse i å reise søksmålet og har vist til tidligere prosesskrifter der det fremgår at Ebba Greger har overdratt sin eiendel i eiendommen til Astrid Greger. De har videre anført at de ikke er riktige saksøkte, og de har vist til herredsrettens og lagmannsrettens begrunnelse. Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ebba Greger til Randi Carlesund Greger, Magne Greger, Erling Greger og Halfdan Greger 500,- - femhundre 00/100 - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg , som har full kompetanse i saken, jf. tvistemålsloven §404 nr. 1, er kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Etter skifteloven §20 kan skifteretten saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anliggender, med mindre saken gjelder fordringer som loddeierne svarer for. Spørsmålet er om det følger av §20 at skifteretten må saksøkes i tilfeller som det foreliggende, eller om søksmålet også kan rettes mot loddeierne eller enkelte av dem.
De tidligere instansers syn er i første rekke basert på Per Augdahls oppfatning i Skifteloven, utgaven 1974 side 33, der han gir uttrykk for at «skifterettens representasjon» etter skifteloven §20 er eksklusiv så langt den rekker. Standpunktet er ikke nærmere begrunnet av Augdahl, men synes forankret i praktiske hensyn - at dette skaper de mest oversiktlige og ordnete forhold rundt bobehandlingen, jf. også Jo Hov Rettergang III, 2000, side 170-171.
En naturlig språklig forståelse av §20 tilsier ikke at skifterettens passive søksmålskompetanse er eksklusiv i den forstand at en tredjemann, som ikke er loddeier, er avskåret fra å saksøke alle eller noen loddeiere med sikte på å få fastslått med virkning mellom partene at en gjenstand ikke tilhører loddeierne/boet, men vedkommende tredjemann. Dette vil tredjemann kunne gjøre der boet ikke skiftes offentlig. Saksøkers retslige interesse i å anlegge saken mot alle eller noen loddeiere kan ikke ses vesentlig endret ved at boet skiftes offentlig. Det er også vanskelig å se avgjørende praktiske hensyn som tilsier at spørsmålet bør løses forskjellig i de to tilfellene. De konkrete forhold kan ligge slik an at det ikke er unaturlig bare å reise saken mot noen loddeiere. Utvalget peker også på at boer først etter en tid, og etter at sak er reist, kan bli tatt under offentlig skifte. Utvalget viser for øvrig til avgjørelsen i Rt-1993-415 og til Tore Schei, Tvistemålsloven bind I, utgaven 1998 side 203.
Saken reiser videre spørsmål om Ebba Greger har tilstrekkelig rettslig interesse i søksmålet etter at hun eventuelt skal ha avstått sin rett til den omtvistede tredjedel av eiendommen. Utvalget finner at dette spørsmål bør vurderes av lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §403, jfr §392 annet ledd.
Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Utvalget finner at saksomkosningsspørsmålet bør utstå til den avgjørelse som avslutter denne saken, dvs. spørsmålet om saksøkers adgang til å reise saken mot de saksøkte, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.