HR-2001-1335 - Rt-2001-1713

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	2001-12-20
Publisert:	HR-2001-01335 - Rt-2001-1713 (311-2001)
Stikkord:	Strafferett, Seksualforbrytelse, Voldtekt, Straffutmåling
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling for forsøk på overtredelse av Straffeloven (1902) § 192 første ledd annet straffalternativ og anvendelse av Straffeloven (1902) § 64. A, som på gjerningstiden var vel 17 år gammel, var av lagmannsretten idømt en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder for forsøk på voldtekt av en kvinne som var 22 år gammel. Kvinnen ble angrepet sent om kvelden på en bussholdeplass. Hun ble tilført et farlig stikk i halsen og flere risp med en kniv eller knivlignende gjenstand. Kvinnen fikk også flere betydelige psykiske skader, som brakte henne ut av arbeidsforhold og alminnelige sosiale forhold. A var både kort tid før og vel et års tid etter forbrytelsen i to dommer idømt fengselsstraffer for en rekke forhold med klare innslag av til dels farlig vold. Lagmannsretten fastsatte en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder som fellesstraff med den betingede del på 11 måneder fengsel av en tidligere dom. Høyesterett var enig med tidligere retter om at det ville være riktig å utmåle fellesstraff med en betinget del av den tidligere dom. Etter dette forkastet Høyesterett anken.
Saksgang:	Kristiansand byrett saknr 2000-02074 - Agder lagmannsrett LA-2001-642 M - Høyesterett HR-2001-01335, straffesak, anke
Parter:	[A-mann] (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Anne Gro Aanensen Kleven)
Forfatter:	Aarbakke, Skoghøy, Kst dommer Mæland, Rieber-Mohn, Tjomsland
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §49, §51, §54, §62, §64

Dommer Aarbakke: Saken gjelder straffutmåling for forsøk på overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ og anvendelse av straffeloven §64.

Kristiansand byrett avsa 21. mars 2001 dom med slik domsslutning:

«1. A p.nr. *.*..83 ***** dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. straffeloven §49.

Gjerningstidspunkt: April 2000.

Straffen settes til fengsel i 2 - to - år. Til fradrag kommer utholdt varetekt med 110 - etthundreogti - dager. Straffen er felles straff med den betingede del av Kristiansand forhørsretts dom av 20 12 99, jf. straffeloven §54 nr. 3.

2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisning med kr 40.000.- - førtitusenkroner - samt erstatning med kr 10.000.- - titusenkroner - til B.»

Domfelte påanket dommen - bevisbedømmelsen og straffutmålingen - til Agder lagmannsrett, som 20. september 2001 avsa dom med slik domsslutning:

«1. A, født *.*.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jf. §49 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 -

Side:1714

seks - måneder som fellesstraff med den betingede del av Kristiansand forhørsretts dom av 20. desember 1999, jf. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 110 - etthundreogti - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom til å betale til B oppreisning med 60.000 - sekstitusen - kroner og erstatning med 14.000 - fjortentusen - kroner.»

Kristiansand forhørsretts dom 20. desember 1999 gjaldt 22 lovovertredelser begått over 16 måneder i 1998 og 1999. Dommen gjaldt blant annet to ran, ett ransforsøk, én legemsbeskadigelse, legemsfornærmelser og for øvrig mest vinningsforbrytelser. Av straffen på fengsel i ett år var 11 måneder gjort betinget på vilkår som var fastsatt i et tilsynsprogram. Etter vilkårene i dette programmet skulle Kriminalomsorg i frihet samarbeide med barnevernet og domfeltes foreldre om forskjellige tiltak, blant annet en betydelig innsats av en miljøarbeider.

I tiden mellom byrettens og lagmannsrettens dom i den foreliggende sak ble A 21. mai 2001 av Kristiansand byrett idømt en straff av fengsel i 10 måneder. Denne dommen ble ikke påanket. Dommen gjaldt et ran, en legemsbeskadigelse der domfelte stakk en person i halsen og hånden med kniv, to tilfeller av trusler, et tilfelle av vold mot offentlig tjenestemann - en kvinne - og noen mindre narkotikaforbrytelser.

Lagmannsretten har bemerket at byretten i sin dom 21. mai 2001 hadde gitt straffeloven §64 første ledd anvendelse i forhold til byrettens ikke rettskraftige dom 21. mars 2001, og at bestemmelsen «da ikke [får] anvendelse i nærværende sak i forhold til byrettens dom av 21. mai 2001.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommene.

Domfelte har påanket lagmannsrettens straffutmåling.

Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.

Domfellelsen gjelder følgende saksforhold:

B, som da var 22 år gammel, arbeidet kveldsskift på en fabrikk i Kristiansand. Hun forlot arbeidsstedet klokken 23 mandag 3. april 2000. Hun gikk til en bussholdeplass ved E 39 for å ta buss hjem. Domfelte fulgte etter henne fra en bensinstasjon som hun hadde vært innom. Da de to ble alene på bussholdeplassen, angrep domfelte B med en kniv eller en knivlignende gjenstand og forsøkte ved trusler å få henne til å ta av seg klærne for at han kunne ha samleie med henne. Det ble et basketak mellom de to, som B opplevde som en kamp for livet. Hun ble med kniven eller den knivlignende gjentand påført et stikk i halsen og flere mindre risp. Hun klarte til slutt å rive seg løs og løp til en bomstasjon. Herfra ble politiet varslet. Noe senere pågrep politiet domfelte på grunnlag av det signalement B hadde gitt.

B ble sykmeldt i lengre tid. - Det såret hun fikk etter stikket i halsen, var 4 millimeter langt, og det blødde kraftig inntil blødningen ble stanset på legevakten. Stikket gikk like ved hovedpulsåren til hjernen.

I ettertid fikk B smerter i nakken og en psykosomatisk lidelse i form av en mage- og tarmsykdom med kramper og diaré. Hun fikk dessuten andre betydelige psykiske problemer med blant annet angst, mareritt, søvnvansker, konsentrasjonsvansker og vansker både med å være alene

Side:1715

og med å være blant folk. Hun hadde tidligere vært en robust og velfungerende person i sosiale sammenhenger.

På grunn av fravær som følge av skadene ble B sagt opp fra det arbeidet hun hadde hatt. Hun fikk nytt arbeide på en rideskole, men fant å måtte si opp dette arbeidsforholdet på grunn av de helseproblemene hun var blitt pådratt.

Det dreier seg altså om et forsøk på en overfallsvoldtekt, som for B har hatt store og til dels langvarige skadevirkninger, og som har lagt klare begrensninger på hennes naturlige følelse av frihet til å bevege seg ute alene og til å delta i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger ellers.

Siden domfeltes forhold ble med forsøket, skal det straffes mildere enn om voldtekten var blitt fullbyrdet, jf. straffeloven §51 første ledd. Men forsøket på en overfallsvoldtekt var en meget alvorlig forbrytelse. Særlig for denne type voldtektsforbrytelser er det i de senere år foretatt en skjerpelse av straffenivået, med utgangspunkt i førstvoterendes uttalelser i Rt-1994-1552.

I skjerpende retning legger jeg vekt på at domfelte begikk forbrytelsen mot B bare tre måneder etter forhørsrettsdommen 20. desember 1999, som gjennom det tilsynsprogrammet den fastsatte, ga domfelte en klar oppfordring til å slutte med voldshandlinger. Det er også skjerpende at domfelte i tiden etter forhørsrettens dom begikk en rekke straffbare handlinger, til dels med sterke og farlige innslag av vold, jf. byrettens dom 21. mai 2001.

Forsvareren har gjort gjeldende at domfeltes unge alder må tillegges større betydning i formildende retning enn lagmannsretten har gjort. Forsvareren har vist til at domfelte på gjerningstiden nettopp var fylt 17 år. Når det gjelder en voldshandling som er så graverende som den foreliggende og det dessuten foreligger en omfattende voldskriminalitet fra domfeltes side, må alderen etter min mening komme i bakgrunnen ved straffutmålingen.

Domfelte har i anken gjort gjeldende at det var en feil at lagmannsretten ikke anvendte straffeloven §64 første ledd i forhold til byrettens dom 21. mai 2001. Byretten hadde i den dommen anvendt straffeloven §64 første ledd i forhold til byrettens dom 21. mars 2001 i den foreliggende sak, som ikke var rettskraftig og lød på fengsel i to år. Når lagmannsretten skjerpet straffen i den foreliggende sak fra fengsel i to år til fengsel i to år og seks måneder uten å ta hensyn til straffen etter byrettens dom 21. mai 2001 innen rammen av straffeloven §64 første ledd, anføres straffutmålingen i de to sakene sett under ett å være bygget på feil lovanvendelse.

Om forståelsen av straffeloven §64 første ledd generelt viser jeg til førstvoterendes uttalelser i Høyesteretts avgjørelser i Rt-2001-747 (på side 751) og 5. desember 2001 i sak 2001/822 (Rt-2001-1606). Den omstendighet at byretten i dommen 21. mai 2001 har anvendt straffeloven §64 første ledd jf. §62 første ledd i forhold til byrettens ikke rettskraftige dom 21. mars 2001 i den foreliggende sak, kan ikke ha som konsekvens at de nevnte bestemmelser ikke skal anvendes i forhold til byrettens dom 21. mai 2001 når den foreliggende sak etter anke behandles av lagmannsretten og Høyesterett. Også ankesaken for lagmannsretten og ankesaken for Høyesterett går klart inn under straffeloven §64 første ledd tolket

Side:1716

etter bestemmelsens formål. Men ved straffutmålingen må det tas hensyn til det utslag anvendelsen av straffeloven §64 første ledd fikk ved byrettens straffutmåling i dommen 21. mai 2001.

Jeg finner det - som byretten og lagmannsretten - klart at det bør utmåles en fellesstraff med den betingede delen - fengsel i 11 måneder - av forhørsrettens dom 20. desember 1999. Og selv om jeg ser det slik at den straff av fengsel i 2 år og 6 måneder som lagmannsretten har fastsatt, må sees i sammenheng med straffen av fengsel i 10 måneder etter byrettens dom 21. mai 2001, finner jeg at den samlede straff som er utmålt i dommene, ikke er blitt for streng.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Kst. dommer Mæland: Likeså.

Dommer Rieber-Mohn: Likeså.

Dommer Tjomsland: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

K J E N N E L S E :

Anken forkastes.