HR-2001-1458-K - Rt-2002-48
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-16 |
| Publisert: | HR-2001-01458-K - Rt-2002-48 (10-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Uteblivelse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det i forbindelse med begjæring om oppfriskning av uteblivelsesdom skulle gis fritak fra plikten etter Tvistemålsloven (1915) § 346 tredje ledd til å betale eller deponere de saksomkostninger som var ilagt ved uteblivelsesdommen. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-01458, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Helge Segrov (advokat Else Marie Bernt Håkonsen) mot Jan Harald Helmich Pedersen (advokat Helge Tveit) |
| Forfatter: | Aasland, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §180, §50, §89 |
Saken gjelder spørsmål om det i forbindelse med begjæring om oppfriskning av uteblivelsesdom skal gis fritak fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere de saksomkostninger som er ilagt ved uteblivelsesdommen.
Helge Segrov anla i mai 1998 søksmål ved Bergen byrett mot Jan Harald Helmich Pedersen med krav om erstatning i kontraktsforhold med inntil 1.630.750 kroner. Saken hadde sin bakgrunn i samarbeid vedrørende utbygging av eiendommer. Byretten avsa 9. februar 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Harald Helmich Pedersen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Helge Segrov kr 371.600,- kroner tre hundre og syttien tusen seks hundre 00/100 med tillegg av 12 - tolv% rente av kr 78.750,- kroner syttiåtte tusen syv hundre og femti fra 21.03.1996 til betaling skjer og 12 - tolv% rente av kr 292.850,- kroner to hundre og nittito tusen åtte hundre og femti fra 01.11.1996 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger betaler Helge Segrov til Harald Helmich Pedersen kr 20.000,- kroner tyve tusen 00/100 innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. For øvrig bærer hver av partene egne saksomkostninger.»
Helmich Pedersen påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Etter at ankeforhandling først hadde vært berammet til 14. september 2000, ble den omberammet til 7. mai 2001. På vegne av Segrov bad hans daværende prosessfullmektig - advokat Erik Mjell - i prosesskrift av 19. april 2001 om at hovedforhandlingen ble utsatt på grunn av Segrovs helsetilstand. Som dokumentasjon fremla han en erklæring fra lege Odd Erik Enehaug om at det av hensyn til Segrovs helse «ut fra et medisinsk ståsted» ikke var «forsvarlig» at han møtte til hovedforhandlingen. I erklæringen ble det vist til «[b]ehandlingstrengende psykisk problematikk/mental ubalanse». Etter at lagmannsretten ved beslutning av 25. april 2001 nektet å utsette saken, meddelte advokat Mjell i prosesskrift av 26. april 2001 at han trakk seg som prosessfullmektig. På forespørsel fra lagmannsretten om hva som var årsaken til at advokat Mjell hadde trukket seg som prosessfullmektig, uttalte advokat Mjell i brev av 4. mai 2001 at han av hensyn til taushetsplikten ikke kunne gi opplysninger om dette. I brev av 26. april 2001 bad Segrov lagmannsretten vurdere situasjonen på nytt og utsette saken inntil Segrovs helse ble slik at han selv kunne føre den. Lagmannsretten fastholdt berammelsen og gav Segrov beskjed om at spørsmål om utsettelse ville bli behandlet innledningsvis under ankeforhandlingen. Segrov møtte ikke til ankeforhandlingen, og etter begjæring fra Helmich Pedersen avsa lagmannsretten 25. mai 2001 uteblivelsesdom med slik domsslutning:
«1. Jan Harald Helmich Pedersen frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler Helge Segrov kr 48.338 - førtiåttetusentrehundreogtrettiåtte - for byretten, og kr 76.254 - syttisekstusentohundreogfemtifire - for lagmannsretten, alt tillagt med 12 - tolv prosent rente fra 24 februar 1999 til betaling skjer.
3. Frist for oppfyllelse etter punkt 2 er 2 - to - uker fra dommen er forkynt.»
Etter dette engasjerte Segrov advokat Helge Tveit som prosessfullmektig, og på vegne av Segrov fremsatte advokat Tveit 6. juli 2001 begjæring om oppfriskning av uteblivelsesdommen. Samtidig ble det bedt om at Segrov ble fritatt fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere de saksomkostninger han var ilagt ved uteblivelsesdommen.
Helmich Pedersen tok til motmæle og motsatte seg at Segrov ble fritatt fra plikten til å betale eller deponere saksomkostningene.
Ved forberedende dommers beslutning 8. oktober 2001 ble begjæringen om fritak fra plikten til å betale eller deponere saksomkostningene ikke tatt til følge. Samtidig fikk Segrov frist til 23. oktober 2001 for å betale eller deponere saksomkostningene.
Helge Segrov har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. I kjæremålet har Segrov bedt om at det blir gitt oppsettende virkning. Ved oversendelsen av saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg har lagmannsretten opplyst at den «ikke [har] truffet beslutning om å gi kjæremålet oppsettende virkning».
Den kjærende part - Helge Segrov - har i korte trekk anført:
Før ankeforhandlingen fremla Segrov legeerklæring om at det ikke ville være medisinsk forsvarlig for ham å gjennomføre ankeforhandlingene som berammet. På grunn av manglende tilbakemelding fra retten om behov for ytterligere opplysninger har Segrovs lege først i etterkant av uteblivelsesdommen - og etter at han er blitt fritatt fra taushetsplikten - hatt foranledning til å gi en fullstendig redegjørelse for Segrovs helsetilstand. På det tidspunkt lagmannsretten nektet utsettelse, hadde Segrovs tidligere advokat ikke mulighet til å ivareta hans interesser, og han måtte derfor trekke seg.
Etter dette mener Segrov at det må legges til grunn at han hadde gyldig forfall etter tvistemålsloven §89 første ledd, og at dette ikke kunne opplyses i tide. På grunn av inntruffet sinnslidelse stod han uten prosessfullmektig og var selv forhindret fra å møte. Dette var uforutsettelig, og Segrov hadde ikke tid eller anledning til å anta ny prosessfullmektig.
På dette grunnlag mener Segrov at han må fritas fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere de saksomkostninger han er ilagt ved uteblivelsesdommen.
Som grunnlag for begjæringen om at kjæremålet må gis oppsettende virkning, har Segrov anført at uteblivelsesdommen pålegger en person som var for syk til å møte i lagmannsretten, å betale 124.592 kroner for å unngå at det beløp han ble tilkjent i byretten, skal bortfalle. Segrovs økonomiske stilling og livssituasjon gir ham ingen mulighet til å oppfylle dette kravet. Når plikten til å betale eller deponere saksomkostningene er så inngripende, må kjæremålet gis oppsettende virkning.
Helge Segrov har nedlagt slik påstand:
«1. Helge Segrov fritas for kravet om deponering av saksomkostninger.
2. Kjæremålet gis oppsettende virkning.
3. Helge Segrov tilkjennes erstatning for saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 2.000,-.»
Kjæremålsmotparten - Jan Harald Helmich Pedersen - har i korte trekk anført:
Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at de absolutte vilkår for å gi fritak fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere saksomkostningene ikke er til stede. Selv om det er sannsynliggjort at uteblivelsen skyldes gyldig forfall fra Segrovs side som ikke kunne opplyses i tide, er det opp til retten å bestemme om den skal gi fritak. Dette beror på en skjønnsmessig vurdering. Lagmannsrettens beslutning må forstås slik at den ikke under noen omstendighet har villet gjøre unntak fra hovedregelen om deponeringsplikt.
Når uteblivelsesdommen ble avsagt, forelå to legeerklæringer. Det var imidlertid ingenting ved disse som tilsa at Segrov var forhindret fra å møte til ankeforhandlingen. Det er etter kjæremålsmotpartens oppfatning påfallende at både Segrovs lege og advokat viste til sin taushetsplikt forut for ankeforhandlingen. Først i anledning oppfriskningsbegjæringen har de kommet med ytterligere opplysninger.
Kjæremålsmotparten har videre vist til at Segrovs tidligere advokat trakk seg som prosessfullmektig dagen etter at begjæring om utsettelse ikke ble tatt til følge. Den begrunnelse advokaten i ettertid har gitt, er etter kjæremålsmotpartens syn klart i strid med de forpliktelser han som prosessfullmektig hadde i henhold til advokatetiske regler.
Den frist lagmannsretten har satt for å betale eller deponere saksomkostningene, er oversittet. Kjæremålet er ikke gitt oppsettende virkning. Etter kjæremålsmotpartens mening må begjæringen om oppfriskning etter dette avvises.
Jan Harald Helmich Pedersen har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Jan Harald Helmich Pedersen tilkjennes saksomkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Den angrepne avgjørelse er truffet av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har derfor full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
For at Helge Segrov skal ha en reell mulighet til å få overprøvd lagmannsrettens beslutning om ikke å frita ham fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere de saksomkostninger som han er blitt ilagt ved uteblivelsesdommen, finner kjæremålsutvalget at kjæremålet må gis oppsettende virkning.
Når det gjelder spørsmålet om Segrov skal fritas fra plikten til å betale eller deponere saksomkostningene, har kjæremålsutvalget kommet til samme resultat som lagmannsretten.
For at Segrov skal kunne fritas fra plikten etter tvistemålsloven §346 tredje ledd til å betale eller deponere saksomkostningene, må han sannsynliggjøre at uteblivelsen skyldes gyldig forfall som han ikke kunne opplyse i tide.
De krav som i rettspraksis er stilt for at en part skal anses å ha gyldig forfall, er strenge. Det er for eksempel ikke blitt ansett tilstrekkelig at det blir fremlagt en uspesifisert sykemelding for at parten er 100% arbeidsufør, jf. Rt-1992-1661 og Rt-1981-53. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i Rt-1999-664 under henvisning til Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, Bind I, 2. utg. (1998), side 384 uttalt at det «avgjørende må være om parten ikke kan møte uten fare for egen helse eller uten meget betydelig ubehag eller at det er meget vanskelig for ham å møte, og ubehaget eller vanskelighetene har en karakter og en årsak som ikke gjør det rimelig å kreve at han møter». I tillegg kreves at hindringen har vært «uforutseelig eller for øvrig av saadan art, at procesfuldmægtig ikke i tide kunde antages», se tvistemålsloven §89 første ledd, jf. Rt-1981-53.
På samme måte som lagmannsretten finner kjæremålsutvalget det ikke sannsynliggjort at Segrovs helsetilstand var av en slik karakter at han ikke kunne ha møtt til ankeforhandling 7. mai 2001 dersom han hadde hatt prosessfullmektig. Frem til 26. april 2001 hadde han prosessfullmektig. Advokat Mjell har i brev av 18. oktober 2001 opplyst at årsaken til at han trakk seg som prosessfullmektig, var at lagmannsretten hadde nektet å utsette saken. Slik Segrovs helsetilstand var, mente advokat Mjell at han ikke kunne forberede saken på forsvarlig måte, og når lagmannsretten ikke utsatte saken, så advokat Mjell ingen annen mulighet enn at han måtte han trekke seg fra saken. Ut fra de opplysninger som foreligger, finner kjæremålsutvalget å måtte legge til grunn at advokat Mjells fratreden som prosessfullmektig skjedde etter avtale med eller etter aksept fra Segrov.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning hadde advokat Mjell i den situasjon som forelå, ikke gyldig grunn til å frasi seg oppdraget. Når han på vegne av sin klient hadde bedt om utsettelse, men denne anmodningen ikke ble imøtekommet, kunne han ikke reagere med å trekke seg som prosessfullmektig. Etter tvistemålsloven §50 første ledd har en prosessfullmektig rett til å tre tilbake fra fullmaktsforholdet, men han «pligter at utføre det, som ikke kan utstaa, uten at parten utsættes for tap». Ut fra de opplysninger som foreligger om Segrovs helsetilstand, må det legges til grunn at det ikke ville være rimelig å kreve at han møtte uten prosessfullmektig. Som nevnt hadde imidlertid Segrov prosessfullmektig frem til 26. april 2001, og når han aksepterte at prosessfullmektigen uten gyldig grunn fratrådte når begjæringen om utsettelse av ankeforhandlingen ikke ble tatt til følge, kan forfallet ikke anses lovlig.
Etter dette må lagmannsrettens beslutning om ikke å frita Segrov fra plikten til å betale eller deponere saksomkostningene stadfestes.
Siden begjæringen om å gi kjæremålet oppsettende virkning er tatt til følge, finner kjæremålsutvalget at Segrov må få ny frist for å betale eller deponere saksomkostningene. Denne kan passende fastsettes til to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Segrov pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter oppgave fra kjæremålsmotparten fastsettes disse til 5 580 kroner inklusive merverdiavgift.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg gis oppsettende virkning.
2. Lagmannsrettens beslutning om ikke å frita Helge Segrov fra plikten til å betale eller deponere de saksomkostninger han er ilagt ved uteblivelsesdommen, stadfestes.
3. Helge Segrov gis frist på 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse for å betale eller deponere de saksomkostninger han er ilagt ved uteblivelsesdommen.
4. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Helge Segrov til Jan Harald Helmich Pedersen 5.580 - femtusenfemhundreogåtti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.