HR-2001-1590-K - Rt-2002-108
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-23 |
| Publisert: | HR-2001-01590-K - Rt-2002-108 (22-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Dokumentinnsyn, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om midlertidig forføyning med krav om dokumentinnsyn. |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr 01-00456 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-1837 K/04 - Høyesterett HR-2001-01590, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Verdens Gang AS (advokat Ingvald Falch) mot AS Oslo Sporveier (advokat Helge Olav Bugge) |
| Forfatter: | Aasland, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §6-1, Tvistemålsloven (1915) §144, §163, §164, §180, §404, Offentlighetsloven (1970) §2, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning med krav om dokumentinnsyn.
Verdens Gang AS fremsatte 12. mars 2001 begjæring om midlertidig forføyning overfor AS Oslo Sporveier med krav om innsyn i Oslo Sporveiers postjournal og innsyn «i dokumenter angående sikkerheten ved Oslo Sporveier samt dokumenter i andre bestemte saker». Bakgrunnen for begjæringen var at Oslo Sporveier hadde avslått Verdens Gangs krav om innsyn etter offentlighetsloven §2. Verdens Gang viste til at fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde lagt til grunn i avgjørelse 18. desember 2000 at Oslo Sporveier skulle åpne for innsyn i egen postjournal, og til uttalelse fra Justisdepartementes lovavdeling av 27. november 2000.
Etter at det var avholdt muntlige forhandlinger avsa Oslo namsrett 20. april 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæring om midlertidig forføyning fra Verdens Gang AS om innsyn ved AS Oslo Sporveier tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Verdens Gang AS påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 22. oktober 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Verdens Gang AS 90 000 - nittitusen - kroner med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punkt fra forfall til betaling skjer til AS Oslo Sporveier innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.»
Verdens Gang AS har i rett tid påkjært kjennelsen videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Verdens Gang anfører at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er utilstrekkelige. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd gjelder tvistemålsloven §164 første ledd første punktum tilsvarende. Denne saken gjelder spørsmål av stor prinsipiell betydning, og det må stilles samme krav til kjennelsesgrunnene som de krav som stilles for dommer. Lagmannsrettens fremstilling av sakens faktum er ikke tilstrekkelig til å vurdere om rettsanvendelsen er riktig. I tillegg kommer at beskrivelsen av rettsanvendelsen er lite presis og opplysende. Lagmannsretten beskriver ikke hva den legger i lovens vilkår «vesentlig ulempe» i et tilfelle som dette, og beskrivelsen av rettsanvendelsen er ikke egnet til å kaste lys over det faktum lagmannsretten har lagt til grunn. Det pekes også på at de mangelfulle premissene gjelder sakens sentrale faktum, og et faktum som har vært omtvistet, hvilket må medføre skjerpede krav til begrunnelsen. Videre anføres det at redegjørelsen for lagmannsrettens bevisvurdering er mangelfull. Det kreves at lagmannsretten i premissene gir en kortfattet, men forsvarlig redegjørelse for bevisvurderingen, særlig der sentrale faktiske spørsmål har vært omstridt mellom partene. Verdens Gang anfører også at det er en feil at lagmannsretten ikke behandler spørsmålet om bevisbyrde, og heller ikke gir noen redegjørelse som viser at bevisbyrdereglene er korrekt anvendt. Lagmannsretten har ikke i tilstrekkelig grad redegjort for den rettsanvendelse avgjørelsen bygger på, jf. tvistemålsloven §163, jf. §144 nr. 4. Det er ikke gjort rede hvor de krav som må stilles til «vesentlig skade eller ulempe» etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 litra b. Det må være et minstekrav at man gjennom redegjørelsen for rettsanvendelsen kan se hvordan retten på grunnlag av det faktum den har lagt til grunn har kommet til sitt resultat. Endelig anføres det at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig tolking av «vesentlig skade eller ulempe» når retten kommer til at dette vilkåret ikke er oppfylt i denne saken. Terskelen for å legge til grunn at det foreligger «vesentlig skade eller ulempe» kan ikke være særlig høy, og lagmannsretten har lagt til grunn en for streng forståelse av begrepet.
Verdens Gang AS har lagt ned slik påstand:
«Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.»
AS Oslo Sporveier har tatt til motmæle og gjort gjeldende at kjæremålet må forkastes. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner er tilstrekkelige, og avgjørelsen inneholder ikke innholdsmessige feil. Eventuelle feil har uansett ikke betydning for resultatet, i det hovedkravet ikke eksisterer og påstanden overfor lagmannsretten under enhver omstendighet går langt utover det som det kan gis domsavgjørelse for. Når det nærmere gjelder kravet til kjennelsesgrunner, vises det til at saken ikke angår den underliggende tvistegjenstand vedrørende offentlighetslovens anvendelighet på AS Oslo Sporveier, og således ikke er en slik realitetskjennelse hvor det eventuelt innimellom stilles stengere krav til kjennelsesgrunnene. Uansett er lagmannsrettens avgjørelse selvforklarende og selvsagt i lys av VGs anførseler og «bevisførsel» overfor lagmannsretten. Det er ikke nødvendig at lagmannsretten beskriver et faktum som vanskelig etter sin art kan belegges, og det kreves åpenbart ikke noen nærmere redegjørelse for bevisvurderingen eller lovens generelle forføyningsterskel for å komme til lagmannsrettens konklusjon. Når det gjelder lagmannsrettens lovtolking, anføres det at lovens forføyningsterskel åpenbart ikke er lagt for høyt.
AS Oslo Sporveier har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet over Borgarting lagmannsretts saksbehandling forkastes. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes så langt den innholdsmessig er påkjært.
2. AS Oslo Sporveier tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, med tillegg av lovens forsinkelsesrente, p.t. 12 % fra 14 dager efter forkynnelse til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 2 og 3.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Når lagmannsretten ikke har tatt begjæringen om midlertidig forføyning til følge, er dette begrunnet med at Verden Gang AS ikke har sannsynliggjort at det foreligger en sikringsgrunn.
Lagmannsretten har lagt til grunn at siden begjæringen om midlertidig forføyning går ut på å foregripe fullbyrdelsen av hovedkravet - kravet om innsynsrett - må det foreligge en slik sikringsgrunn som angitt i tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b for at begjæringen skal kunne tas til følge. Dette beror på en riktig lovtolking, jf. Falkanger/Flock/Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, Bind II, 2. utg. (1995), side 888 med henvisninger til rettspraksis.
Det er i lagmannsrettens kjennelse ikke eksplisitt sagt hvilke beviskrav retten har stilt. Når lagmannsretten har uttalt at Verdens Gang «ikke har sannsynliggjort at det foreligger sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd b», må dette imidlertid forstås slik at lagmannsretten har stilt krav om sannsynlighetsovervekt. Dette er en riktig forståelse av beviskravet.
Etter §15-2 første ledd bokstav b er det et vilkår for midlertidig forføyning at det er «nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for». Det som i denne saken er påberopt som sikringsgrunn, er at det er nødvendig med en midlertidig ordning «for å avverge en vesentlig skade eller ulempe». Bestemmelsen åpner for en sammensatt vurdering av hvor viktig det omtvistede rettsforhold er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende en midlertidig forføyning vil være, saksøktes adferd m.v.
Tvistemålsloven §164 første ledd fastsetter at kjennelser skal ha «grunde». Hvor omfattende kjennelsesgrunner som kreves, avhenger av avgjørelsens viktighet.
Kjæremålsutvalget finner det klart at det ikke kan stilles de samme krav til begrunnelse for kjennelser om midlertidig forføyning som for dommer. Som nevnt beror spørsmålet om hvorvidt det foreligger sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b, på en sammensatt vurdering av flere forhold. I slike tilfeller er det tilstrekkelig at retten har trukket frem de viktigste.
På samme måte som namsretten har lagmannsretten kommet til at Verden Gang AS ikke har sannsynliggjort at det er nødvendig med midlertidig forføyning for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, og som begrunnelse har lagmannsretten «i det vesentlige» sluttet seg til namsrettens begrunnelse. Namsretten har vist til at Verden Gang AS «hver mandag får innsyn i postjournalen for Statens jernbanetilsyn», og etter bevisførselen trakk namsretten den slutning at «alle dokumenter av en viss betydning for sikkerheten ved Sporveienes baneanlegg forefinnes ved jernbanetilsynet, og at disse kan gjøres til gjenstand for innsyn der». På dette grunnlag kom namsretten til at «VGs innsynsbehov for saksopplysninger - både hva gjelder innsyn i journal og innsyn i konkrete saker om sikkerheten ved Sporveiene - er vel ivaretatt gjennom innsynsretten overfor Statens jernbanetilsyn», og at det da ikke var «påvist tilstrekkelig sikringsgrunn etter §15-2 første ledd bokstav b)».
I tillegg til at lagmannsretten «idet vesentlige» har sluttet seg til namsrettens begrunnelse, har lagmannsretten tilføyd:
«Sporveiene foretar en meget omfattende og regelmessig rapportering til Jernbanetilsynet om sin virksomhet, herunder om ulykker og uhell. Det vises til bevisførselen for namsretten og til den omfattende dokumentasjon som kjæremotparten har fremlagt under kjæremålsbehandlingen.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det vesentlige av foreliggende dokumenter av betydning for Sporveienes sikkerhet og for vurdering av andre forhold ved selskapets drift rapporteres til Statens jernbanetilsyn. VGs innsynskrav synes tilfredsstillende ivaretatt ved innsynsretten overfor Jernbanetilsynet som utvilsomt omfattes av offentlighetsloven.»
Kjæremålsutvalget kan ikke se at den vurdering lagmannsretten har foretatt, bygger på noen uriktig lovtolking, og etter kjæremålsutvalgets oppfatning må også den begrunnelse lagmannsretten har gitt, anses tilstrekkelig. Bevisbedømmelsen og den konkrete subsumsjon kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålet har vært forgjeves. Lagmannsretten påla Verden Gang AS å betale saksomkostningene for namsretten og lagmannsretten. Etter utvalgets oppfatning må Verdens Gang AS også pålegges saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Disse fastsettes i samsvar med oppgave fra AS Oslo Sporveiers prosessfullmektig til 15 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Verdens Gang AS til AS Oslo Sporveier 15.000 - femtentusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.