HR-2001-268-K - Rt-2001-301
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-01 |
| Publisert: | HR-2001-00268-K - Rt-2001-301 (69-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett, Konkurranserett, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt midlertidig forføyning i sak om overtredelse av konkurranseforbudsklausul i arbeidsforhold. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-2000-3622 K/04 - Høyesterett HR-2001-00268, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | The Swatch Group Nordic, Roar Evensen (advokat Ingeborg Moen Borgerud) mot Frithjof E. Rasmussen AS (advokat Nils H. Storeng) |
| Forfatter: | Dolva, Lund, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §38, Markedsføringsloven (1972) §1, Tvistemålsloven (1915) §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2 |
Saken gjelder midlertidig forføyning i sak om overtredelse av konkurranseforbudsklausul i arbeidsforhold.
Roar Evensen var ansatt som salgssjef/markedssjef i Frithjof E. Rasmussen AS (FERAS). Ansettelseskontrakten inneholdt en klausul som forbød Evensen å ta ansettelse i virksomhet innenfor samme bransje to år etter at ansettelsesforholdet opphørte. Evensen sa opp sin stilling i FERAS med fratreden 31. desember 1999 for å tiltre en stilling i bransjen for elektriske brunvarer, en bransje han også tidligere hadde arbeidet i. Et halvt år senere fikk han tilbud om stilling som daglig leder i The Swatch Group Nordic AS (SGN), der han tiltrådte 11. september 2000.
FERAS var blant annet eneforhandler i Norge for engrossalg av urmerkene Omega, Tissot og Rado - som eies av selskaper i The Swatch Group. Med virkning fra 31. desember 2000 ble eneforhandleravtalen sagt opp, og The Swatch Group ved SGN og under ledelse av Roar Evensen, overtok selv engrossalget av disse urmerkene.
FERAS fremsatte 26. september 2000 begjæring om midlertidig forføyning til Oslo Namsrett med krav om at Roar Evensen skulle forbys å fortsette arbeidet i SGN, samt at SGN skulle forbys å benytte Roar Evensen som arbeidstaker. Oslo namsrett avsa 10. november 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Roar Evensen forbys å fortsette med å arbeide i Swatch Group Nordic i virksomhet som konkurrerer med Frithjof E. Rasmussen AS, til og med den 31. desember 2001 eller annet blir bestemt før den tid i rettskraftig dom eller forlik.
2. Swatch Group Nordic forbys fortsatt å benytte seg av Roar Evensen i konkurrerende virksomhet med Frithjof E. Rasmussen AS, til og med den 31. desember 2001 eller annet blir bestemt før den tid i rettskraftig dom eller forlik.
3. Disse forføyninger gjelder til den 1. mars 2001 dersom det ikke er reist sak om de sikrede krav for de ordinære domstoler eller det er inngått forlik innen denne dag.
4. Roar Evensen og Swatch Group Nordic betaler med solidarisk ansvar saksomkostninger med kr 48.675,- kronerførtiåttetusensekshundreogsyttifem - til Frithjof E. Rasmussen AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av 12 - tolv - % rente fra forfallstidspunktet til betaling skjer.»
SGN og Roar Evensen påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 22. desember 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Roar Evensen og Swatch Group Nordic med solidarisk ansvar 25 800 - tjuefemtusenåttehundre - kroner til Frithjof E. Rasmussen med tillegg av renter som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
The Swatch Group Nordic og Roar Evensen har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Roar Evensen har anført at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av mangelfulle kjennelsesgrunner. Slik kjennelsen er formulert er det ikke mulig å etterprøve om lagmannsretten har tolket avtaleloven §38 første ledd riktig. Det er vist til at det ikke fremgår av kjennelsen om lagmannsretten har tatt hensyn til alle de momenter som etter rettspraksis og juridisk teori skal vektlegges ved anvendelsen av avtaleloven §38. Blant annet er det ikke sagt noe om betydningen av manglende kompensasjon fra FERAS til Roar Evensen i karenstiden, om betydningen av geografiske begrensninger av konkurranseforbudet, og om betydningen av at det er en forhåndsklausul og ikke en klausul inngått som en minnelig ordning i forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet.
Subsidiært gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket avtaleloven §38 uriktig. Det er vist til avgjørelsen i Rt-1990-607.
The Swatch Group Nordic AS har sluttet seg til anførslene fra Roar Evensen, og har i tillegg anført at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av mangelfulle kjennelsesgrunner knyttet til markedsføringsloven §1. Overfor SGN er det et eventuelt brudd på markedsføringsloven §1 om «god forretningsskikk», som kan begrunne en midlertidig forføyning. Hvorvidt SGN har opptrådt i strid med god forretningsskikk beror på en helhetsvurdering, og det er ikke nødvendigvis avgjørende for utfallet av denne vurderingen at Roar Evensen har opptrådt i strid med konkurranseklausulen i sin ansettelsesavtale. Det fremgår imidlertid ikke av lagmannsrettens kjennelsesgrunner hvordan markedsføringsloven §1 er vurdert, og det er dermed heller ikke mulig å etterprøve om retten har tolket bestemmelsen riktig. Kjennelsen må av denne grunn oppheves. Under enhver omstendighet gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at SGNs anførsel knyttet til tolkingen av markedsføringsloven §1 ikke er vurdert av lagmannsretten.
The Swatch Group Nordic og Roar Evensen har nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse i sak 00-03622 K/04 oppheves og saken hjemvises til Borgarting lagmannsrett for ny behandling.
2. Frithjof E. Rasmussen dømmes til å betale til The Swatch Group Nordic og Roar Evensen omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3.500,-, tillagt den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 (1), første punktum, fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.»
Frithjof E. Rasmussen AS har i hovedtrekk anført:
Lagmannsretten har redegjort for hovedtrekkene i sin vurdering av om avtaleloven §38 må medføre at konkurranseklausulen er ugyldig. Det kan ikke kreves at lagmannsretten redegjør for alle de momenter som kan være relevante i vurderingen, slik de kjærende parter hevder.
Frithjof E. Rasmussen AS har nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse, jf. slutningens punktene 1 og 2, stadfestes.
2. Roar Evensen og Swatch Group Nordic betaler med solidarisk ansvar saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3.400, tillagt 12% pa rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning.
Utvalget vurderer først kjæremålet fra Roar Evensen. Her er lagmannsrettens saksbehandling angrepet. Det hevdes at kjennelsesgrunnene er for knappe til å prøve tolkningen av avtaleloven §38. Utvalget deler ikke denne oppfatningen. Lagmannsretten har fremhevet de hovedmomenter som har vært avgjørende, og det er foretatt en avveining av partenes interesser. Konkurranseforbudsklausulens tilkomst er vurdert. Et nøkkelpunkt i lagmannsrettens vurdering er at klausulen ikke i utilbørlig grad har innskrenket Evensens adgang til erverv. Utvalget finner drøftelsen tilstrekkelig, og kan heller ikke se at den gir uttrykk for uriktig lovtolkning.
Kjæremålet fra The Swatch Group Nordic (heretter Swatch) bygger på at lagmannsretten ikke har drøftet markedsføringsloven §1, som er det anførte grunnlaget for å pålegge gruppen en midlertidig forføyning. Utvalget bemerker til dette at lagmannsretten generelt uttaler at den «er enig med namsretten i at vilkårene for å ta begjæringen om midlertidig forføyning til følge, er til stede.» Normalt vil en slik generell henvisning vanskelig kunne anses å tilfredsstille kravene til kjennelsesgrunner. Men i dette tilfellet er partenes anførsler omkring markedsføringsloven §1 klart gjengitt, samtidig som det er en nokså enkel sammenheng mellom Evensens brudd på konkurranseforbudsklausulen, som lagmannsretten har drøftet, og Swatch's brudd på markedsføringsloven, slik namsretten fremstiller dette:
«FERAS' krav mot Swatch har sitt grunnlag i markedsføringsloven §1. Det blir et spørsmål om Swatch ved å ha Roar Evensen ansatt som daglig leder, foretar en handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Swatch kjente til konkurranseklausulen da Evensen ble ansatt som daglig leder. På bakgrunn av at Evensen kommer fra hovedkonkurrenten som Swatch har sagt opp eneforhandleravtaler overfor, finner retten at det vil være i strid med markedsloven §1 om Swatch fortsatt benytter Evensen i virksomhet som konkurrerer med FERAS. Det vises til Fougner s. 221-22. Når det gjelder sikringsgrunn, gjelder det samme som er uttalt i forhold til Roar Evensen.
I forhold til interesseavveiningen etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 andre ledd er det opplagt en ulempe for Swatch at Roar Evensen å nektes arbeide som daglig leder, men også her gjelder det at han ble ansatt med kunnskap om konkurranseklausulen. Dessuten har Swatch distansert seg fra problemet og gjort lite for å løse det.
Begjæringen om midlertidig forføyning tas etter dette til følge mot Swatch Group Nordic, og det nedlegges forbud mot at de benytter Roar Evensen i virksomhet som konkurrerer med FERAS.»
Etter en samlet vurdering av disse momenter finner kjæremålsutvalget at lagmannsrettens generelle henvisning til namsrettens begrunnelse, kan godtas som tilstekkelig.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger med kr 3.400 tillagt renter. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger betaler The Swatch Group Nordic og Roar Evensen en for begge og begge for en 3.400 - tretusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.