HR-2001-458-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-15 |
| Publisert: | HR-2001-00458-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt gjenopptakelse av dom om rett til å utnytte et vassdrag til lokalt vannverk. |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-2000-533 A - Høyesterett HR-2001-00458, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Knut Arve Helset, Jakob K. Skorgen, Per Svennebø, Redningsselskapet (advokat Bjørn Ketil Myrset) mot Vestnes Vassverk AL (advokat Stig Rekdal), Kristen Stokkeland (hjelpeintervenient) (advokat Odd Larhammer) |
| Forfatter: | Rieber-Mohn, Utgård, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §107, §180, §373 |
Saka gjeld krav om oppattaking av dom om rett til å utnytte eit vassdrag til lokalt vassverk.
Romsdal heradsrett sa dom 30. april med slik slutning:
«1. Knut Arve Helset, som er eier av gnr 28, bnr 2, 3 og 4 i Vestnes, har eneretten til å oppdemme og lede Skorgevassdragets vann i hoved og tilløp, og for øvrig ordne seg etter eget godtbefinnende med vannføringen, og til i det øyemed å grave og bygge på eiendommen Sprovseteren, gnr 51, bnr 1/95 i Vestnes, så langt det er nødvendig for utnyttelsen av denne retten.
2. Vestnes Vassverk AL dømmes til å gi Knut Arve Helset som eier av gnr 28, bnr 2, 3 og 4, Jakop K. Skorgen som eier av gnr 28, bnr. 1, Per Svennebø som eier av gnr 27, bnr 1 og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum som eier av gnr 27, bnr 5, alle i Vestnes, fritt vann til deres eiendommer som vederlag for uttak av drikkevann i Sprovsvassdraget i samsvar med avtale av 06.12.72.
3. Hver av partene bærer sine egne omkostninger.»
Saksøkarane anka over domsslutninga punkt 2. Vassverket motanka sjølvstendig i høve til domsslutninga punkt 1 og 2.
Frostating lagmannsrett sa dom 23. mars 2000 med slik domsslutning:
«1. Vestnes Vassverk AL frifinnes.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Knut Arve Helset, Jakop K. Skorgen, Per Svennebø og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum, en for alle, alle for en, til Vestnes Vassverk AL 158.094 - etthundreogfemtiåttetusenognittifire - kroner og til Kirsten Stokkeland 82.000 - åttitotusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.»
Ved ankefråsegn av 22. mai 2000 anka dei tapande partane dommen til Høgsterett, og den 25. mai 2000 kravde dei oppattaking for lagmannsretten. Oppattakingssaka vart stansa i medhald av tvistemålslova §107 første ledd til ankesaka var avgjord.
Anken vart ved orskurd frå Høgsteretts kjæremålsutval av 16. oktober 2000 nekta fremja i medhald av tvistemålslova §373 tredje ledd nr. 4. Ved orskurd av 9. november 2000 avgjorde Frostating lagmannsrett at behandlinga av kravet om oppattaking skulle halde fram.
Frostating lagmannsrett sa 1. februar 2001 orskurd med slik slutning:
«1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Arve Helset, Jakop K. Skorgen, Per Svennebø, og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum, en for alle, alle for en, 2.000 - totusen - kroner til Vestnes Vassverk AL og 5.000 - femtusen - kroner til Kristen Stokkeland innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Helset, Skorgen, Svennebø og Redningsselskapet har i rett tid påkjært orskurden til Høgsteretts kjæremålsutval. Kjæremålet gjeld bevisvurderinga og lovbruken hos lagmannsretten. Dei har i hovudtrekk gjort gjeldande:
Etter at lagmannsretten sa dom i saka har kjærepartane vorte kjende med ei bok utgjeven på 1930-talet om historia til Tresfjord kommunale kraftverk. Dette er eit nytt bevis i saka som på avgjerande vis stillar saka i eit anna lys, jf. tvistemålslova §407 første ledd nr. 6.
Det er urett at det ikkje er ført tilstrekkeleg bevis for at kjærepartane har vore utan eigen skuld med omsyn til å skaffe fram og vise til desse nye opplysningane under behandlinga i lagmannsretten. Opplysningane vart først kjende for kjærepartane under vitneforklaringa til Torbjørn Eidsvik i lagmannsretten. Kjærepartane har gjort alt i si makt for å finne dokument som kunne kaste lys over saka, og dei har såleis undersøkt i Statsarkivet og Riksarkivet. Det er ut frå dette urimeleg når lagmannsretten legg til grunn at kjærepartane har vore skuld i at dei ikkje vart kjende med opplysningane før.
Det er sett fram slik påstand:
«1. Gjenopptakelsesbegjæringen tas til følge.
2. Knut Arve Hjelset, Jakop K. Skorgen, Per Svennebø og Redningsselskapet tilkjennes sakens omkostninger av Kristen Stokkeland for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Kjæremotparten, Vestnes Vassverk AL, har i hovudtrekk gjort gjeldande:
Kjærepartane hadde høve og god tid til å skaffe fram boka før lagmannsretten behandla saka. Opplysningane i boka som det blir vist til, kan heller ikkje reknast å føre til eit anna resultat enn det lagmannsretten kom til.
Det er sett fram slik påstand:
«1. Begjæringen om gjenopptakelse tas ikke til følge.
2. Vestnes Vassverk AL tilkjennes saksomkostninger.»
Hjelpeintervenienten, Kristen Stokkeland, har i hovudsak gjort gjeldande:
Avgjerda frå lagmannsretten er rett, både med omsyn til resultat og grunngiving. Det er klart at dei opplysningane kjærepartane viser til i den aktuelle boka, ikkje er ei slik kjensgjerning eller eit slikt bevis som openbart må reknast å ha ført til ei anna avgjerd enn den lagmannsretten kom til.
Det er sett fram slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Hjelpeintervenienten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget.»
Høgsteretts kjæremålsutval vil vise til at utvalet har full kompetanse.
Lagmannsrettens dom av 23. mars 2000 vart anka til Høgsterett. Høgsteretts kjæremålsutval nekta anken fremja under tilvising til tvistemålslova §373 tredje ledd nr. 4. Det kan då ikkje leggjast til grunn at det har skjedd ei realitetsprøving av anken i utvalet, jf. Schei, Tvistemålsloven med kommentar (2. utg.) bind II side 1102-1103. Kravet om oppattaking kan etter dette prøvast.
Ut frå tvistemålslova §407 første ledd nr. 6 er det vilkår for oppattaking at det er skaffa fram eit nytt bevis og at dette «alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse». I saka er det spørsmål både om det er lagt fram eit «nytt» bevis, og om dette openbert måtte ha ført til ei anna avgjerd. Etter §407 andre ledd er det vidare eit vilkår at den som set fram kravet, gjer det sannsynleg at han ikkje har kjent til beviset, og at dette ikkje er hans eiga skuld.
Til kravet om nytt bevis vil utvalet vise til at det ikkje minst i saker om fast eigedom må stillast strenge krav til at partane gjennomfører grundige undersøkingar for å skaffe fram dokument som kan kaste lys over bruks- og rettshøve. Som utvalet har peika på mellom anna i avgjerda i Rt-2000-1566 må det likevel skje ei skjønnsmessig avgrensing med omsyn til det arbeidet som kan krevjast lagt i dette.
Det er spørsmål om nytt bevis ved deler av boka «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk». I kravet om oppattaking uttala kjærepartane at «sentrale deler av innholdet har vært ukjent» for dei. Formuleringa peikar i retning av at kjærepartane var kjende med eksistensen av boka.
I ankefråsegna til Høgsterett uttala kjærepartane mellom anna:
«Sistnevnte dokument har vært oppbevart i kraftverkets arkiv. Det har vært ukjent for ankende parter, men Vestnes Vassverk sin leder fra starten og fram til ut på 80 tallet, bekreftet i Lagmannsretten at han i sin ledertid var kjent med dette dokumentets innhold.»
Kjærepartane førte såleis i lagmannsretten eit vitne som kjende boka og som forklara seg om innhaldet i denne. I kjæremålet er det også opplyst at den tidlegare leiaren i Vestnes Vassverk - som var den som forklara seg i lagmannsretten - hadde den aktuelle boka tilgjengeleg. Det er også opplyst at det fanst eit eksemplar av boka i Vestnes kommunale bibliotek. Utvalet kan etter dette ikkje sjå at kjærepartane her har gjort det sannsynleg at det er utan eiga skuld at dei ikkje har fått tak i boka om Tresfjord kommunale elektrisitetsverk, jf. tvistemålslova §407 andre ledd.
Det er etter dette ikkje nødvendig for utvalet å gå inn på det kjærepartane har gjort gjeldande med omsyn til bevisverdien av dei nye opplysningane.
Lagmannsrettens orskurd må etter dette stadfestast.
Kjæremotparten og hjelpeintervenienten har påstått seg tilkjende sakskostnader. Påstanden blir teken til følgje, og nødvendige sakskostnader blir sette til 1 500 kroner til kvar, jf. tvistemålslova §180 første ledd.
Orskurden er samrøystes.
Slutning:
1. Frostating lagmannsretts orskurd blir stadfest.
2. I sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval betaler Knut Arve Helset, Jakop K. Skorgen og Redningsselskapet, ein for alle og alle for ein - 1.500 - eittusenfemhundre - kroner til Vestnes Vassverk AS og 1.500 - eittusenfemhundre - kroner til Kristian Stokkeland innan 2 - to - veker frå forkynninga av denne orskurden, med tillegg av den alminnelege forseinkingsrenta etter forseinkingsrentelova, for tida 12 - tolv - prosent årleg rente, frå utgangen av oppfyllingsfristen til betaling skjer.