HR-2001-59
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-29 |
| Publisert: | HR-2001-00059 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Uberettiget straffeforfølging, Erstatning, Oppreisning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om erstatning og oppreisning i anledning av straffeforfølging. |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett Nr 99-10915 F/72 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-2066 M/04 - Høyesterett HR-2001-00059 |
| Parter: | A (advokat Arild Langenes) mot Staten v/Justisdepartementet |
| Forfatter: | Aasland, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §444, §388, §445, §446 |
Saken gjelder krav om erstatning og oppreisning i anledning av straffeforfølging, jf. straffeprosessloven kapittel 31.
A, født xx.xx.1956, satt varetektsfengslet i perioden 11. november 1997 til 10. august 1998, herunder til 23. desember 1997 med brev- og besøksforbud. Grunnlaget for varetektsfengslingen var at det ble funnet ca 716 gram heroin under ransaking av boligen hans 10. november 1997. I denne forbindelse ble også ektefellen varetektsfengslet i til sammen to uker. I tiltalebeslutning av 20. mai 1998 ble A tiltalt for oppbevaring av 688 gram heroin. Hovedforhandling i saken var berammet til 10. august 1998, men ble utsatt. Ved beslutning av Oslo statsadvokatembeter 18. august 1999 ble saken mot A henlagt.
Etter dette krevde A erstatning med 182.970 kroner etter straffeprosessloven §444 og §445 og oppreisning med 70.000 kroner etter §446. Oslo forhørsrett avsa 18. mai 2000 kjennelse med slik slutning:
«As krav om oppreisning etter straffeprosessloven §444, §445 og §446 tas ikke til følge.»
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 10. august 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved lagmannsrettens lovtolking. Han har i korte trekk gjort gjeldende at «lagmannsretten har lagt til grunn en for streng tolking av bestemmelsene i strpl §444 - §446». Det er spesielt fremhevet at «vurderingen av om det foreligger «særlig» eller «uforholdsmessig» skade som følge av forfølgningen er vurdert for strengt i henhold til strpl §445.»
Han har lagt ned slik påstand:
«1. A tilkjennes kr 182907, som erstatning for lidt tap.
2. A tilkjennes oppreisning på kr 70000.»
Staten v/Justisdepartementet har gjort gjeldende at lagmannsrettens lovtolking er riktig, og påstått kjæremålet forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3.
Det lagmannsretten har uttalt om vurderingstemaene etter straffeprosessloven §444, §445 og §446, er riktig. Den begrunnelse lagmannsretten har gitt, er også tilstrekkelig til å vise at bestemmelsene er riktig forstått. Siden kjæremålet er et videre kjæremål, kan lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete anvendelse av bestemmelsene ikke prøves av kjæremålsutvalget.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.