HR-2001-630-K - Rt-2001-725
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-30 |
| Publisert: | HR-2001-00630-K - Rt-2001-725 (140-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Konkurs, Forkynnelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt konkursåpning, nærmere bestemt hvilke krav som gjaldt for å gjøre konkursdebitor kjent med konkursbegjæringen og innkallingen til rettsmøtet for behandling av begjæringen. |
| Saksgang: | Bergen skifterett 22.03.2000 - Gulating lagmannsrett LG-2000-2281 - Høyesterett HR-2001-00630, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Ørjar Nydals konkursbo (advokat Roald Angelfoss), Staten v/kemneren i Bergen mot Ørjar Nydal (advokat Ole R. Berg-Olsen) |
| Forfatter: | Coward, Matningsdal, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §180, §181, Konkursloven (1984) §70, Tvistemålsloven (1915) §404, §72, Menneskerettsloven (1999) EMKN A13 |
Kjæremålet gjelder konkursåpning, nærmere bestemt hvilke krav som gjelder for å gjøre konkursdebitor kjent med konkursbegjæringen og innkallingen til rettsmøtet for behandling av begjæringen.
Staten v/Kemneren i Bergen begjærte 3. mars 2000 Ørjar Nydal slått konkurs ved Bergen skifterett. Innkalling til rettsmøte 22. mars 2000 ble forsøkt forkynt for Nydal på en adresse i Fyllingsdalen. Ifølge påtegning fra Fyllingsdalen politistasjon var huset fraflyttet og til salgs. I telefon med Nydals mor fikk man opplyst at han var flyttet til Amerika under adresse «2684 Monmouth Road, Rt-537-Jobstown, N.Y. 08041, (New Jersey)». Skifteretten sendte innkallingen til «Ørjar Nydal, 2684 Monmouth Road, Rt-537-Jobstown, New Jersey 08041» i vanlig brev datert 16. mars 2000.
Bergen skifterett avsa 22. mars 2000 kjennelse med slik slutning:
«Boet til Ørjar Nydal, Bjørgedalen 141 5141 FYLLINGSDALEN, fnr.: 11.04.1956 - - - - -, bransje: udefinert tas under skifterettens behandling som konkursbo.»
I skifterettens rettsbok ble det bemerket følgende:
«Konkursbegjæringen og innkallingen til dagens rettsmøte er ikke lovlig forkynt for saksøkte. Forkynnelse for skyldneren kan unnlates fordi den måtte skje etter reglene i domstolsloven §180 og §181. Begjæringen og innkallingen er sendt til saksøktes nye adresse i New Jersey.
Begjæringen og innkallingen er / må være kjent for saksøkte. Saken ble besluttet fremmet.»
Konkursboets bestyrer sendte 25. oktober 2000 skifteretten en foreløpig innberetning om boet. Han gav blant annet en redegjørelse for hvordan det var gått frem for å gjøre Ørjar Nydal kjent med kjennelsen om konkursåpning. Bobestyreren la til grunn at Nydal var kjent med konkursåpningen.
På vegne av Ørjar Nydal påkjærte advokat Ole R. Berg-Olsen kjennelsen om konkursåpning ved kjæremålserklæring datert 1. november 2000. I kjæremålet ble det anført at Nydal først den 27. oktober 2000 fikk tilgang til konkursbegjæringen og kjennelsen om konkursåpning. Før den tid oppholdt han seg forskjellige steder i USA, blant annet en periode i skjul fordi hans visum var gått ut.
Gulating lagmannsrett avviste kjæremålet ved kjennelse 8. desember 2000 (LG-2000-2281) med den begrunnelse at det var fremsatt for sent.
Ørjar Nydal påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som ved kjennelse 29. januar 2001 fremmet kjæremålet for lagmannsretten. Kjæremålsutvalget fant at konkursåpningskjennelsen ikke var forkynt for Nydal, og kjæremålet var da fremmet i tide.
Gulating lagmannsrett tok deretter kjæremålet under behandling og avsa 19. mars 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger betaler Staten ved Kemneren i Bergen til Ørjar Nydal ved advokat Ole R. Berg-Olsen, kr 9.600,- kronernitusensekshundre, innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.»
Ørjar Nydals konkursbo har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens rettsanvendelse er feil. Lagmannsretten har begrunnet sitt standpunkt med at innkallingen til rettsmøtet for behandling av konkursbegjæringen ikke ble lovlig forkynt. Etter konkursloven §70 tredje ledd siste punktum kan imidlertid forkynnelse for skyldneren unnlates dersom den må skje etter reglene i domstolloven §180 eller §181. Det er på det rene at situasjonen var slik at forkynnelse kunne unnlates etter denne bestemmelsen. Konkursboet har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Ørjar Nydal dømmes til å betale saksomkostninger med kr. 1.600 med tillegg av rettsgebyr for kjæremål kr 3.930.»
Staten v/Kemneren i Bergen har sluttet seg til kjæremålet og påstanden.
Ørjar Nydal har tatt til motmæle og anført at det vanskelig kan sees at bobestyreren som sådan har kjæremålsinteresse i saken. Kemneren har det, men har ikke fremsatt kjæremål i rett tid.
Konkursloven §70 refererer seg til situasjonen under domstolloven §181, som kommer til anvendelse når en forkynnelse ikke kan foregå på noen av de måter som er nevnt foran i loven, og det heller ikke er foreskrevet noen annen fremgangsmåte. I denne saken ble det ikke foretatt noe som med rimelighet kan anses som forkynnelse, jf. det Høyesteretts kjæremålsutvalg skrev i kjennelsen av 29. januar 2001.
Dersom konkursloven §70 tredje ledd siste punktum skulle gis anvendelse i denne saken, vil konsekvensen kunne være at Ørjar Nydal mister retten til et effektivt rettsmiddel, jf. EMK artikkel 13.
Hvis kjæremålet skulle føre frem, kommer man i den umulige posisjon at skifterettens solvensvurdering ikke kan gjøres på ny. Lagmannsretten tok ikke stilling til solvensvurderingen.
Kjæremålstilsvaret redegjør videre for en del momenter som har med solvensvurderingen å gjøre.
Ørjar Nydal har nedlagt slik påstand:
«Kjæremålet forkastes.
Den kjærende part erstatter saksomkostninger som består av salær til advokat Berg-Olsen med kr 5.000.-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalget kan da bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 første ledd.
I kjæremålstilsvaret er det anført at lagmannsrettens kjennelse er påkjært av bobestyreren, som vanskelig kan sees å ha kjæremålsinteresse. Utvalget peker på at den kjærende part er konkursboet (ved bobestyreren), og at boet utvilsomt kan påkjære kjennelsen, jf. konkursloven §72 andre ledd første punktum, som fastsetter at ved kjæremål over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part.
Lagmannsretten har lagt til grunn at skifterettens kjennelse om å åpne konkurs må oppheves fordi konkursbegjæring og innkalling til rettsmøte ikke har vært lovlig forkynt for skyldneren. Konkursboet anfører i kjæremålet at dette er en uriktig slutning, fordi konkursloven §70 tredje ledd siste punktum fastsetter at forkynnelse kan unnlates hvis den måtte skje etter reglene i domstolloven §180 eller §181. Utvalget er enig med boet i dette. Lagmannsretten har dermed lagt til grunn en uriktig oppfatning av lovens regler, og kjennelsen må oppheves.
Konkursboet har krevd saksomkostninger med 1.600 kroner med tillegg av rettsgebyret på 3.930 kroner. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ørjar Nydal til Ørjar Nydals konkursbo 5.530 - femtusenfemhundreogtretti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.