HR-2001-946
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-20 |
| Publisert: | HR-2001-00946 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Sakskostnader |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-2000-2448 - Høyesterett HR-2001-00946, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Aasland, Rieber-Mohn, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §442, §441, Straffeloven (1902) §162 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, jf. straffeprosessloven §442 2. punktum.
A ble ved Gulating lagmannsretts dom 7. juni 2000 dømt til 2 år fengsel for overtredelse av blant annet straffeloven §162 første og annet ledd. Han ble i tillegg ilagt saksomkostninger med 2 000 kroner for byrett og 3 000 kroner for lagmannsretten.
A anket i rett tid dommen til Høyesterett. Anken var begrunnet med feil lovanvendelse under straffespørsmålet og saksbehandlingen for så vidt gjaldt ileggelse av saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg traff 19. juli 2001 beslutning om at anken over straffutmålingen tillates fremmet. Anken over saksbehandlingen vedrørende ileggelse av saksomkostninger ble ansett som et rettidig kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen.
A har i kjæremålet anført at det ikke var krevet saksomkostninger fra påtalemyndigheten, og at spørsmålet om ileggelse av saksomkostninger heller ikke var forelagt ham. Dette må anses som en saksbehandlingsfeil. Påtalemyndigheten har bekreftet at det ikke var krevet saksomkostninger, og at det heller ikke var prosedyre rundt spørsmålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, jf. straffeprosessloven §442 2. punktum.
Det var ingen feil av lagmannsretten å gi dom på saksomkostninger når det ikke var krevet av påtalemyndigheten, jf. kjennelsen i Rt-1995-1367. Derimot finner kjæremålsutvalget at det var uriktig av lagmannsretten å ilegge domfelte saksomkostninger uten at han fikk anledning til å uttale seg om spørsmålet, jf. prinsippet i straffeprosessloven §441 4. punktum og den nevnte kjennelse fra 1995.
Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 2, blir etter dette å oppheve.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 2, oppheves.