HR-2002-139 - Rt-2002-640
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-28 |
| Publisert: | HR-2002-00139 - Rt-2002-640 (141-2002) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikaforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for innførsel av 9,853 kilo heroin.
A ble i byretten dømt til 14 års fengsel for innførsel av knapt 10 kg heroin. Han anket til lagmannsretten, der lagretten svarte nei på skyldspørsmålet. De juridiske dommerne satte kjennelsen til side og A ble løslatt etter 768 dager i varetekt. Etter 1 år og 4 måneder kom saken opp til ny lagmannsrettsbehandling, der han ble dømt til fengsel i 13 år. Han anket over straffutmålingen. Høyesterett satte straffen ned til 12 år. Det ble vist til at As rolle i organisasjonen ikke var avklart. Ifølge lagmannsrettens domsgrunner hadde han bistått de utenlandske bakmennene med innførselen og hatt en viktig rolle med å organisere et mottakerapparat i Norge. Høyesterett fant at slik saken var opplyst, var det ikke grunnlag for å si at han hadde vært noen hovedmann. Selv om det var et stort parti heroin, kunne derfor forholdet ikke berettige en straff helt opp mot det maksimale. I tillegg forelå formildende omstendigheter. A hadde sittet nesten 25 måneder i varetekt, noe som måtte ha vært en belastning. Det måtte også legges vekt på den lange tid som hadde gått før saken kom opp på ny i lagmannsretten, et forhold som ikke kunne tilskrives A. |
| Saksgang: | Oslo byrett saknr 1999-06897 M/75 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-1482 M/02 - Høyesterett HR-2002-00139 (sak nr. 2002/139), straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arild Holden) |
| Forfatter: | Stabel, Skoghøy, Gjølstad, Gussgard, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §376a |
Dommer Stabel: Saken gjelder straffutmåling for innførsel av 9,853 kilo heroin.
A ble 21. april 1999 - sammen med en kamerat og en østerriksk kurer - satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd. Grunnlaget var innførsel av 9,853 kg heroin fra Østerrike til Norge den 7. juli 1998 om bord på M/S Stena Saga.
Oslo byrett avsa 14. desember 1999 dom med slik domsslutning for så vidt gjelder A:
«3. A, født *.*.1977 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd jf. første ledd jf. femte ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år. Til fradrag i straffen går 522 - femhundreogtjueto - dager for utholdt varetekt.
4. Hos A, født *.*.1977, inndras til fordel for statskassen en mobiltelefon Ericsson GH 788.
...
6. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Kameraten ble idømt fengsel i 12 år og kureren i 11 år, begge med fradrag for varetekt. Alle tre anket over dommen i sin helhet. Under ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett i august 2000 svarte lagretten nei på skyldspørsmålet for A og kameraten. Lagmannsrettens fagdommere besluttet med hjemmel i straffeprosessloven §376a første ledd jf. annet ledd å sette kjennelsen til side for så vidt gjaldt A. Kameraten ble frifunnet ved lagmannsrettens dom av 21. august 2000, mens kureren ble idømt en straff på fengsel i 11 år.
Etter ny behandling med meddommere avsa Borgarting lagmannsrett 14. desember 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, til en straff av fengsel i 13 - tretten - år. Til fradrag i straffen går 768 - sjuhundreogsekstiåtte - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.«
Om det nærmere saksforhold viser jeg til lagmannsrettens dom.
A har anket over straffutmålingen.
Forsvareren har gitt uttrykk for at en fengselsstraff på 13 år i utgangspunktet er i samsvar med Høyesteretts praksis for innførsel av heroin i denne størrelsesorden. Det må imidlertid tas hensyn til As rolle i organisasjonen - han var ingen hovedmann men kun en medvirker på
Side:641
mottakersiden i Norge. Det foreligger dessuten sterke formildende omstendigheter. Han var bare 21 år da innførselen fant sted og er tidligere ikke straffedømt for narkotikakriminalitet. Den uvanlig lange varetektstid han har gjennomgått må vektlegges. Saken står også i en særstilling ved at det tok hele ett år og fire måneder før saken kom opp på nytt i lagmannsretten etter at lagretten ved første gangs behandling hadde svart nei på skyldspørsmålet. Alt i alt har hele saksbehandlingen tatt nærmere fire år, noe som i seg selv er en belastning.
Påtalemyndigheten har vist til at A har hatt en sentral rolle i mottakerapparatet i Norge. Den lange varetektstiden har han selv delvis medvirket til ved konsekvent å nekte befatning med innførselen. Tidsforløpet frem til lagmannsrettens første behandling er normalt i denne type saker. Den tid det tok å få saken opp for lagmannsretten på ny, er uvanlig lang og må i noen grad komme A til gode. Allmennpreventive grunner tilsier likevel en viss forsiktighet her.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge, slik at straffen - hensett til de spesielle omstendighetene i saken - settes noe ned.
I skranken for Høyesterett har forsvareren utenom anken tatt opp spørsmålet om lagmannsrettens domsgrunner gir mangelfullt uttrykk for kravet til bevisovervekt ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Han har ikke lagt ned formell påstand om opphevelse. Jeg kan ikke se at det er noen mangel ved domsgrunnene - lest i sammenheng - på dette punkt.
Saken gjelder som nevnt medvirkning til innførsel av 9,853 kg heroin. Styrkegraden er opplyst å være 35%. Stoffet ble fraktet med bil fra Østerrike via Tsjekkia, Tyskland og Danmark, og saken ble oppklart ved at bilen ble stanset og kontrollert av tollvesenet ved ankomst Oslo med M/S Stena Saga 7. juli 1998. Sjåføren valgte å samarbeide med politiet, noe som etter noen dager førte til pågripelse av A og kameraten. Lagmannsretten har funnet det bevist at A - gjennom hyppig mobiltelefonkontakt - har bistått bakmennene i Tsjekkia med innførselen av partiet. Ut fra lagmannsrettens beskrivelse av hendelsesforløpet må det legges til grunn at han har vært til stede ved det som skulle vært mottaket av stoffet. Lagmannsretten legger ved sin straffutmåling til grunn at han har hatt en viktig rolle gjennom sin bistand med å organisere et mottakerapparat i Norge. Hvorvidt han har vært alene om dette eller ikke, uttaler lagmannsretten at den ikke har noen formening om.
Selv om det kan være noe uklart nøyaktig hvilken rolle A har hatt, må jeg legge til grunn at han har vært sentral på mottakersiden, både ved tilrettelegging gjennom kontakt til de utenlandske bakmennene før innførselen, og ved å være med å organisere et mottakerapparat i Norge. Det må videre tas i betraktning at det dreier seg om et stort parti heroin - nærmere 10 kg - et stoff med høy faregrad. I Rt-1995-238, som gjaldt innførsel av vel 5 kg heroin, ble én av de domfelte, som ble funnet å ha en noe mer sentral rolle i organisasjonen enn de andre domfelte, idømt en fengselsstraff på 14 år. I Rt-1998-2001, som gjaldt innførsel av nesten 15 kg heroin, fikk kureren 12 års fengsel, mens en annen domfelt, som hadde bistått ved mottaket uten å være hovedmann, fikk 15 år. Begge dommene gjelder §162 tredje ledd første punktum, der maksimalstraffen er fengsel i 15 år.
Relaterer man dette til As sak, må straffen i utgangspunktet settes over det en ren kurer eller en mindre sentral medhjelper ville få. På den
Side:642
annen side må det tas i betraktning at hans rolle i organisasjonen ikke er avklart. Slik saken er opplyst kan det ikke legges til grunn at han har vært noen hovedmann. Det er etter min mening vanskelig å ha noen formening om hvor betydningsfull han har vært i opplegget, jf. uttalelser i Høyesteretts dom 6. februar 2002 i sak 2001/756 (HR-2001-756-A), som gjaldt innførsel av 98,3 kg amfetamin. Selv om det dreier seg om et stort parti heroin, kan derfor As forhold ut fra rettspraksis ikke berettige en straff helt opp mot det maksimale. I tillegg foreligger det - som jeg har vært inne på - formildende omstendigheter.
A har jugoslavisk statsborgerskap, men er bosatt i Norge. Han var 21 år da innførselen fant sted. Han hadde da han ble løslatt ved lagmannsrettens kjennelse 18. august 2000 - etter at lagretten hadde svart nei på skyldspørsmålet - sittet varetektsfengslet siden han ble pågrepet 11. juli 1998, i alt 768 dager eller ca 25 måneder. Dette er svært lang tid. I Høyesteretts dom av 29. april 2002 i sak 2001/863 (HR-2001-863-A), der de domfelte i en narkotikasak hadde utholdt en enda lenger varetektsperiode - i alt 1030 dager - uttalte førstvoterende at det måtte legges betydelig vekt på dette ved straffutmålingen. Begge de domfelte hadde her tilstått og i noen grad samarbeidet med politiet, og straffen ble - for forsøk på innførsel av knapt 50 kg ren kokainklorid - satt til fengsel i henholdsvis 10 år og seks måneder og 9 år. Begge ble beskrevet som å ha mindre sentrale roller ved innførselen.
As situasjon er annerledes. Han har aldri tilstått eller på annen måte samarbeidet med politiet. Jeg finner imidlertid at han må gis en viss reduksjon i straffen på grunn av varetekten, som må ha vært en påkjenning. I tillegg må det tas hensyn til den lange tid som er gått fra lagmannsrettens første behandling til saken kom opp på ny. Aktor har uttalt at det ikke kan opplyses noen spesiell årsak til at det gikk ett år og fire måneder før den nye lagmannsrettsbehandlingen. Forholdet kan uansett ikke tilskrives A, og det må åpenbart ha vært belastende for ham, spesielt i en situasjon der lagretten først hadde svart nei på skyldspørsmålet.
Jeg finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 12 år.
Varetektsfradraget blir det samme som for lagmannsretten.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 12 - tolv - år.
Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gjølstad: Likeså.
Dommer Gussgard: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 12 - tolv - år.