HR-2002-166-K - Rt-2002-238
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-04 |
| Publisert: | HR-2002-00166-K - Rt-2002-238 (50-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tingsrett, Jordskifte, Sameie |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avvisning av sak for jordskifteretten. |
| Saksgang: | Nord-Rogaland jordskifterett 2000/8 - Gulating lagmannsrett LG-2001-991 A 02 - Høyesterett HR-2002-00166, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Marit Søndenaa (advokat Trond Hjelde) mot Tove Sternhoff (advokat Jens Otto Haugland) |
| Forfatter: | Gjølstad, Gussgard, Coward |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §2, §81, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §404, Servituttlova (1968) §7 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av sak for jordskifteretten.
Marit Søndenaa og Tove Sternhoff eier henholdsvis gnr. 30 bnr. 571 og gnr. 30 bnr. 511, som er naboeiendommer. På bnr. 511 er det bygget en carport som ligger i realsameie mellom de to eiendommene. Eier av bnr. 571 har, i sammenheng med bruk av carporten, bruksrett til grunnen under denne samt en veirett over bnr. 511. Eier av bnr. 511 har rett til å bruke snuplass på bnr. 571.
I desember 1999 sendte Sternhoff begjæring til Haugesund byrett med krav om at veiretten over hennes eiendom måtte avløses etter servituttloven §7. Før begjæringen ble tatt til behandling, sendte hun en begjæring til Nord-Rogaland jordskifterett med krav om «jordskifte og oppløsning av sameietilstand for så vidt gjelder eiendomsrett (realsameie) til bygning og bruksrett (realservitutt) til samme». Påstanden omfattet krav om oppløsning av sameiet i carporten og utlegning av denne til eneeie for bnr. 511, avløsning av bruksrett til garasjen for bnr. 571 og avløsning av rett for bnr. 511 til snuplass på bnr. 571.
Jordskifteretten avsa 27. februar 2001 kjennelse der Sternhoffs begjæring ble avvist. Jordskifteretten så det slik at den ikke har kompetanse til å behandle Sternhoffs krav om oppløsning av sameie i carporten, fordi det ikke dreier seg om et jordsameie i jordskiftelovens forstand.
Etter kjæremål fra Sternhoff avsa Gulating lagmannsrett 2. januar 2002 kjennelse med slik slutning:
«1. Jordskifterettens kjennelse, slutningens pkt. 1 og 2, oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for jordskifteretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Marit Søndenaa til Tove Sternhoff kroner 8 930,- - åttetusennihundreogtretti - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.»
Marit Søndenaa har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det anføres at begjæringen til jordskifteretten må avvises som litispendent med den sak som er anlagt for Haugesund byrett. Tvistetemaet er det samme i de to sakene.
Det hevdes videre at jordskifteloven §2 ikke er anvendelig, fordi det er snakk om en rettighet etter servituttloven som da må avskipes etter denne lovens bestemmelser, og ikke etter jordskifteloven.
Også lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse angripes. Lagmannsretten har vært såpass i tvil at det må være uriktig å anvende tvistemålsloven §180. Lagmannsretten har for øvrig gjort en summeringsfeil.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Nord-Rogaland jordskifteretts kjennelse av 27.02.01 stadfestes.
2. Saksomkostninger for Nord-Rogaland jordskifterett, Gulating lagmannsrett og Høyesterett pålegges Tove Sternhoff å betale kr 15.000,-, deri er inkludert gebyr kr 15.000,-.»
Tove Sternhoff har tatt til motmæle. Den aktuelle bygningen ligger i sameie mellom de to eiendommene, de to eiendommene har rett til å bruke den annen eiendoms sameiepart, bnr. 571 har rett til å ha sin sameieandel stående på bnr. 511 og rett til å plassere sin bil i carporten og på grunnen. Dette er en «sameietilstand» som må omfattes av bestemmelsen i jordskifteloven §2 bokstav a. I jordskiftesaken er det dessuten fremmet begjæring om at den rett til snuplass bnr. 511 har på bnr. 571, må avløses - noe det er adgang til etter jordskifteloven §2 bokstav a.
Lagmannsretten har også rett i at begjæringen til jordskifteretten ikke kan avvises som litispendent. Saken som er anlagt for Haugesund byrett, gjelder avskiping av veirett, mens begjæringen til jordskifteretten gjelder oppløsning av sameie. Det er ikke snakk om samme tvistegjenstand.
Sternhoff bekrefter at lagmannsretten, i sin omkostningsavgjørelse, har gjort en summeringsfeil. For øvrig synes Marit Søndenaas omkostningskrav for høyt.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes, dog slik at de tilkjente saksomkostninger skal utgjøre kr 6.930,-.
2. Tove Sternhoff tilkjennes saksomkostninger i anledning behandlingen for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.480,- inkl. mva.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 første ledd.
Kjæremålet retter seg blant annet mot lagmannsrettens tolkning av jordskifteloven §2 første ledd bokstav a. Det heter i denne bestemmelsen at jordskifte kan gå ut på å «løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk». Lagmannsretten uttaler i sin kjennelse:
«Lagmannsretten har vært i tvil om bestemmelsen omfatter den foreliggende situasjon men er blitt stående ved at så er tilfelle. Situasjonen er riktignok den at sameiet først og fremst gjelder bygning. Bygningen ligger ikke på grunn som er i sameie, men i kjærende parts eneeie. Som følge av sameie i bygningen er partene enige om at kjæremotparten også har en bruksrett til det underliggende areal som gjør det mulig å få tilgang til garasjen. Lagmannsretten mener da at det foreligger en «sameietilstand» når hele arrangementet sees under ett. Jordskiftelovens formål synes ivaretatt ved at saken henføres under bestemmelsen. ...»
Utvalget peker på at det etter jordskifteloven §2 første ledd bokstav a er et vilkår at «grunn eller rettar» ligger i sameie mellom bruk. Dette kravet er ikke oppfylt ved at en bygning er i sameie mellom to bruk. Utvalget kan videre ikke se at uttrykket «sameigetilstanden» i bestemmelsen angir noe alternativt vilkår til det nevnte. Etter utvalgets syn kan dermed ikke kravet i §2 første ledd bokstav a oppfylles ved at man anlegger en helhetsbetraktning der det også trekkes inn bruksrettigheter som hver av to eiendommer har over naboeiendommen. Lagmannsrettens avgjørelse bygger da på en uriktig lovtolkning.
Det er etter dette ikke nødvendig for utvalget å gå inn på spørsmålet om litispendens.
Ut fra utvalgets lovtolkning må resultatet av en eventuell ny behandling i lagmannsretten bli at jordskifterettens avgjørelse om avvisning blir stadfestet. Utvalget ser det da som unødvendig formelt å oppheve lagmannsrettens kjennelse og hjemvise avvisningsspørsmålet til ny behandling for lagmannsretten. Utvalget stadfester istedenfor jordskifterettens avgjørelse om å avvise saken, jf. Rt-1992-1349.
Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevd saksomkostninger for jordskifteretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen 15.000 kroner, inkludert rettsgebyr. Kravet tas til følge, jf. jordskifteloven §81 første ledd og tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.
2. I saksomkostninger for jordskifteretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tove Sternhoff til Marit Søndenaa 15.000 - femtentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.