HR-2002-379-K - Rt-2002-361
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-05 |
| Publisert: | HR-2002-00379-K - Rt-2002-361 (82-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Konkurs, Konkursåpning, Verneting |
| Sammendrag: | Saken gjaldt konkursåpning, særlig spørsmålet om konkursdebitor har verneting i Norge. |
| Saksgang: | Nordfjord skifterett 2001-00228 - Gulating lagmannsrett LG-2001-2178 K/01 - Høyesterett HR-2002-00379, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Rolf Martin Jacobsen (advokat Olav Jordal) mot Debcon AS, Torbjørn Igland (advokat Halvor Thurn-Basberg) |
| Forfatter: | Gussgard, Stang Lund, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §18, §103, §384, §403, §404, Konkursloven (1984) §146, §149, §71, §72 |
Saken gjelder konkursåpning, særlig spørsmålet om konkursdebitor har verneting i Norge.
Torbjørn Igland, Debcon AS og Igland Eiendom AS inngav 12. september 2000 begjæring til Nordfjord skifterett om at Rolf Martin Jacobsen, med adresse 6770 Nordfjordeid, skulle slås konkurs.
Skifteretten avviste begjæringen ved kjennelse 6. november 2000. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 19. februar 2001 ( LG-2001-00020) ble kjennelsen opphevet og saken hjemvist til skifteretten for ny behandling. Et videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 25. mai 2001 (HR-2001-536-K) .
Ved Nordfjord skifteretts kjennelse 3. oktober 2001 ble boet til Rolf Martin Jacobsen tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Jacobsen påkjærte kjennelsen, og Gulating lagmannsrett avsa 18. januar 2002 ( LG-2001-02178) kjennelse med slik slutning:
«1. Nordfjord skifteretts kjennelse av 03.10.01 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rolv M. Jacobsen til Debcon AS og Torbjørn Igland in solidum kr 6.851 - sekstusenåttehundreogfemtien 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Rolf Martin Jacobsen har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i korte trekk anført:
Skifteretten begikk en rekke klare saksbehandlingsfeil etter at den muntlige forhandling var avsluttet 22. august 2001. Lagmannsretten har ikke lagt vekt på disse feilene, som ble påberopt for lagmannsretten.
Lagmannsretten har, som skifteretten, satt for små krav til prøvingen av det kravet som er grunnlaget for konkursåpning. Det er vist til fremsatte innvendinger mot kravet.
Lagmannsretten har ikke foretatt en ny og selvstendig vurdering av vernetingsspørsmålet, noe det var foranledning til etter en uttalelse i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 25. mai 2001.
Det er en feil at lagmannsretten ikke innkalte partene til muntlig forhandling, etter at det var fremsatt begrunnet krav om dette. Jacobsen ble derved avskåret fra å føre vitner han hadde påberopt, som kunne forklare seg om hans tilknytning til Spania og Norge. Jacobsen ble videre avskåret fra å imøtegå løse påstander om at han mottar lønn i Norge og om næringsvirksomhet i Nordfjordeid. I forarbeidene til endringen i 1990 av konkursloven §72, som innebar at rettsmiddelet mot konkursåpning ble kjæremål istedenfor anke, ble det forutsatt at det oftere kunne være aktuelt med muntlig behandling av slike kjæremål enn ellers, jf. tvistemålsloven §403 tredje ledd.
Konkursloven §146 angir forutsetningene for skifterettens stedlige kompetanse og er lex specialis i forhold til reglene i tvistemålsloven. Gaarder har i «Innføring i internasjonal privatrett» beskrevet konkursloven §146 som et eksempel på eksklusivt verneting. Det er ikke riktig at skyldneren kan ha flere hjemting, slik lagmannsretten har lagt til grunn.
Jacobsen har bodd fast i Spania i nærmere 15 år, har skattet til Spania og har ikke hatt inntekter i Norge. Det er uriktig å legge vekt på hustruens og døtrenes tilknytning til Norge. Hver person skal bedømmes for seg. Påstandene om at Jacobsen driver næringsvirksomhet i Norge, er uriktige. Han har bare drevet forundersøkelser.
At lagmannsrettens lovforståelse er feil, og at konkurs bare kan åpnes der debitor har sin hovedbase, er underbygget med henvisninger til Borgarting lagmannsretts avgjørelse i sak 1995-01878 ( LB-1995-01878)e , Ot.prp.nr.19 (1962-1963) side 11, European Convention on Certain International Aspects of Bankruptcy og EUs utkast til en konvensjon «on Insolvency Proceedings».
Rolf Martin Jacobsen har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 18. januar 2002 oppheves.
2. Prinsipalt:
Saken avvises fra Nordfjord skifterett.
Subsidiært:
Konkursbegjæring mot Rolf M Jacobsen tas ikke til følge.
3. Debcon AS og Torbjørn Igland in solidum dømmes til å betale sakens kostnader for alle retter.»
Torbjørn Igland har i korthet anført:
Lagmannsretten har ikke begått saksbehandlingsfeil. Motpartens anførsler gjelder konkrete forhold som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke har kompetanse til å prøve, jf. tvistemålsloven §404 første ledd. Lagmannsrettens lovtolking er riktig. European Convention on Certain International Aspects of Bankruptcy er ikke undertegnet eller ratifisert av Norge. Den er bare ratifisert av Kypros.
Når Jacobsen er i Spania, gir han uttrykk for at han er nordmann med bopel og arbeid i Norge. Når han er i Norge, gir han uttrykk for at han bor og arbeider i Spania. Dette illustrerer nødvendigheten av at muligheten for å åpne konkurs ikke er begrenset til ett land.
Det er dokumentert at det er inngått avtaler og investert midler i et større prosjekt med oppdrett av havabbor i Årdal. Initiativtaker og kontraktspart var det norske selskapet Aquarius International AS med Jacobsen som daglig leder og styremedlem.
Torbjørn Igland har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 3.720.»
Debcon AS er ved en forglemmelse oppført som kjæremålsmotpart i det ovenfor refererte tilsvar, men har i et senere innlegg gjort oppmerksom på at selskapet allerede 21. desember 2001 solgte sin ideelle andel av den fordringen konkurskravet gjelder. Saken ønskes hevet for Debcon AS. Debcon AS har nedlagt slik påstand:
«Saken heves for så vidt gjelder Debcon AS.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. tvistemålsloven §404.
Lagmannsretten fant saken tilstrekkelig opplyst til at retten kunne avgjøre kjæremålet, og at det ikke var særlige grunner som tilsa muntlige forhandlinger for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §403 tredje ledd, jf. konkursloven §149. Det er vist til at saken var behandlet to ganger med muntlige forhandlinger i skifteretten, og en gang tidligere ved skriftlig behandling for lagmannsretten.
En avgjørelse vedrørende muntlig forhandling kan bare i begrenset grad angripes ved kjæremål, jf. tvistemålsloven §403 annet ledd og Schei, Tvistemålsloven, 2. utgave 1998, bind II sidene 1072-1073. Lagmannsretten har som nevnt ansett saken tilstrekkelig opplyst for avgjørelse. Utvalget kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at saksbehandlingen ved lagmannsretten var uforsvarlig ved at muntlige forhandlinger ikke ble holdt.
Etter at opphevelsen av skifterettens avvisningskjennelse var blitt rettskraftig, ble nytt rettsmøte holdt i skifteretten 22. august 2001. Det fremgår av rettsboken at Jacobsen avga partsforklaring i dette rettsmøtet. Av skifterettens kjennelse 3. oktober 2001 fremgår videre at han ble innkalt til skifteretten igjen 5. september 2001 for å forklare seg ytterligere. Denne saksbehandlingen ble angrepet i kjæremålet til lagmannsretten, og retten uttaler om dette:
«Kjærende part påberoper at det foreligger saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av namsrettens kjennelse fordi namsretten ikke ved kjennelse har besluttet utsettelse av avgjørelsen og innkalt til nytt rettsmøte slik det følger av kkl. §71. Det er opplyst at Rolf M. Jacobsen har vært innkalt til nytt møte i skifteretten, og at prosessfullmektigene i den anledning har fått anledning til å delta pr telefon. Partenes prosessfullmektiger har ikke protestert mot denne fremgangsmåte. Formelt sett skulle utsettelsen, som er begrunnet i nødvendigheten av å innhente nærmere opplysninger, skjedd ved kjennelse. Det kan ikke ses at feilen har vært med på å svekke kjærende parts rettsstilling, og den har ikke hatt betydning for avgjørelsen av konkursåpningsspørsmålet jf tvistemålsloven §384 jf §103 jf kkl §149.»
Utvalget kan ikke se at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking i denne forbindelse. Det samme gjelder lagmannsrettens vurdering av det kravet som ligger til grunn for konkursåpningen. Utvalget bemerker at lagmannsretten i det siterte feilaktig viser til namsretten i stedet for til skifteretten.
Når det gjelder forståelsen av konkursloven §146 første ledd annet punktum om skyldnerens hjemting som verneting ved krav om konkursåpning, har lagmannsretten tatt utgangspunkt i tvistemålsloven §18 om at enhver har hjemting i den rettskrets der han har bopel, og at dersom han har bopel i flere rettskretser, vil han ha hjemting i alle. Videre er det vist til lagmannsrettens bemerkninger til vernetingspørsmålet i rettens tidligere kjennelse 19. februar 2001 ( LG-2001-00020)e , der Rt-1988-1110 var sentral. Høyesterett uttalte her om begrepet hjemting at «Det er ikke til å unngå at begrepet i noen grad må få et innhold som er formålsbestemt, og at spørsmålet om det foreligger bopel i tvilstilfelle vil måtte bero på en helhetsvurdering som i atskillig grad vil kunne bli skjønnsmessig». Lagmannsretten viser blant annet også til Skoghøy, Tvistemål, utgave 1998 side 225 om at «En person som har bopel i flere rettskretser eller land, har hjemting i dem alle, se §18 annet punktum».
Lagmannsretten legger til grunn at den rettsoppfatning som fremgår av dette, også gjelder i relasjon til konkursloven §146 første ledd annet punktum. Deretter går retten over til å redegjøre for de faktiske forhold som legges til grunn ved vurderingen av hvorvidt Jacobsen har hjemting ved Nordfjord herredsrett.
Kjæremålsutvalget slutter seg til lagmannsrettens lovtolking, og kan ikke se at det er noen feil ved lovforståelsen når retten ut fra det faktiske forhold som lagmannsretten bygger på, kom til at kravet om konkursåpning kunne innbringes for Nordfjord herredsrett som Jacobsens hjemting. At hustruens og døtrenes tilknytning til Norge er trukket inn i helhetsvurderingen, innebærer ingen uriktig lovforståelse, jf. Rt-1988-1110. Lagmannsrettens konkrete lovanvendelse og bevisvurderingen kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir å forkaste.
Torbjørn Igland har krevd saksomkostninger med kr 3.720 inklusive merverdiavgift. Kravet tas til følge.
Debcon AS er oppført som kjæremålsmotpart, men har begjært saken hevet for sitt vedkommende uten krav om saksomkostninger. Den kjærende part har ikke kommet med innvendinger mot hevningskravet. Slik saken ligger an, finner utvalget at saken kan heves for så vidt angår Debcon AS.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken heves for så vidt gjelder Debcon AS.
2. Kjæremålet forkastes.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Rolf M. Jacobsen til Torbjørn Igland 3.720 - tretusensyvhundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.