HR-2002-637-K - Rt-2002-810
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-14 |
| Publisert: | HR-2002-00637-K - Rt-2002-810 (170-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over tingrettens saksomkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Nord-Troms tingrett nr 01-00979 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-201 - Høyesterett HR-2002-00637, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Polarboy AS (advokat Frithjof Herlofsen) mot Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap (advokat Erik Blaker) |
| Forfatter: | Dolva, Matningsdal, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder et videre kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Rederiet Polarboy AS er eier av selfangstskuta MS Polarboy, som i 1999 og 2000 var forsikret hos Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap med en forsikringsverdi på 7 millioner kroner. Det oppsto tvist mellom partene om forsikringsoppgjør for skader som oppsto på MS Polarboy under fangstturer i 1999 og 2000. Nord-Troms tingrett avsa dom i saken 10. januar 2002. I hovedsøksmålet anlagt av Polarboy AS lød domsslutningen slik:
«1. Polarboy AS har ikke krav på kondemnasjonserstatning for MS Polarboy.
2. Flg. skader på MS Polarboy er havariskader:
- Skader på forkantgear.
- Skader på innredning i akterskip.
- Skader på styrbord og babord slingrekjøl.
- Deler av skrogskader på styrbord og babord side i aktre maskinrom.
- Deler av skrogskader på styrbord og babord side i fremre maskinrom og forpiggen.
3. Polarboy AS dømmes til å betale sakens omkostninger til Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap med kr 320.000 (trehundreogtjuetusen) tillagt 12% (tolv prosent) rente fra 2 (to) uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer og tillagt 80% (åtti prosent) av utgiftene til fagkyndige meddommere etter rettens senere fastsettelse.»
Polarboy AS påkjærte tingrettens saksomkostningsavgjørelse, slutningens punkt 3, til Hålogaland lagmannsrett. Det ble anført at det forelå feil i rettsanvendelsen ved at unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd var benyttet.
Hålogaland lagmannsrett avsa 11. mars 2002 kjennelse med slik slutning:
«1 Kjæremålet forkastes.
2 Polarboy AS v/styrets formann betaler til Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap saksomkostninger for lagmannsretten med 5000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrentelovens §3 første ledd, fra forfall til betaling skjer.»
Polarboy AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §174 annet ledd er uriktig. Kriteriet «tvistepunkter av liten betydning» er ikke forstått riktig, verken av tingretten eller lagmannsretten. Polarboy AS har fått medhold i at Tromstrygd er ansvarlig for reparasjoner anslått til ca NOK 1.700.000. Polarboy AS har således fått medhold i sitt subsidiære krav på fastsettelsesdom for et beløp som er betydelig, både i seg selv og relatert til det opprinnelige kravet på NOK 7.150.000. Ut fra dette resultatet må det også bero på en uriktig lovforståelse når lagmannsretten har godtatt tingrettens synspunkt om at rederiet ikke har hatt rimelig grunn til å reise saken. Det påpekes også at Tromstrygd, før søksmål ble anlagt og under saksforberedelsen for tingretten, avviste helt å inngå forliksforhandlinger om ansvar for de aktuelle erstatningspostene. Riktignok står retten relativt fritt i sin vurdering i forhold til unntaksregelen i §174 annet ledd, men det kan ikke være relevant i denne saken så lenge avgjørelsen i det alt vesentlige baserer seg på de ovennevnte forhold.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
2. Polarboy AS tilkjennes saksomkostningene for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Kjæremotparten har inngitt tilsvar og i det vesentlige anført:
Det foreligger ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking. Ved avgjørelsen etter tvistemålsloven §174 annet ledd kan retten utøve et skjønn hvor det tas hensyn til andre momenter enn de som er nevnt i bestemmelsen. Tingrettens avgjørelse er basert på flere forhold i tråd med dette.
Lagmannsrettens gjengivelse av tingrettens dom er upresis. Også den kjærende part har fremstilt dommen på en feilaktig og misvisende måte. Blant annet er det uriktig at Tromstrygd er funnet ansvarlig for reparasjonsskader i størrelsesorden NOK 1.700.000. Domsslutningens punkt 2 fastslår bare hva som er havariskader, og gir ikke Polarboy AS noen rettigheter over Tromstrygd uten at de øvrige betingelser i forsikringsavtalen er oppfylt.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrentelovens §3 første ledd fra forfall og til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet er et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostningene for tingretten. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset både ved tvistemålsloven §404 og §181 annet ledd.
Tingretten har anvendt unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd. Retten viste til at rederiet bare hadde fått medhold på punkter under den subsidiære påstand som i det alt vesentlige ikke var bestridt av selskapet, men der dette tvert imot hadde erkjent ansvar. Videre ble det vist til at rederiet etter rettens syn ikke hadde hatt rimelig grunn til å reise saken. Lagmannsretten uttaler om dette:
«Tingretten har blant annet begrunnet sin omkostningsavgjørelse med at rederiet bare har vunnet frem på tvistepunkter under den subsidiære påstand som i det alt vesentlige ikke har vært bestridt av Tromstrygd. Det fremgår av tingrettens dom at tilkjente reparasjonskostnader er anslått til ca kr 4.600.000, hvorav Tromstrygd hadde erkjent ansvar for ca kr 2.900.000. I følge dommen har rederiet med andre ord fått tilkjent et beløp på ca kr 1.700.000, utover det forsikringsselskapet aksepterte. Disse beløp må sammenholdes med rederiets prinsipale påstand, hvor det ble krevd utbetaling med til sammen kr 7.150.000.
Ved omkostningsavgjørelsen er det dessuten lagt vekt på at rederiet ifølge rettens bevisvurdering ikke hadde rimelig grunn til å gå til søksmål. Av rettens premisser fremgår det også at rederiet har unnlatt å gi forsikringsselskapet korrekte opplysninger i forbindelse med krav om dekning av reparasjonskostnader, og derved fått utbetalt forsikring for reparasjoner som ikke var utført.
De momenter som etter tvistemålsloven §174 annet ledd særlig kan begrunne unntak fra hovedregelen, er ikke uttømmende. Retten står temmelig fritt med hensyn til hvilke andre forhold det kan legges vekt på. Rammen for hvilke hensyn som er lovlige er svært vid, og retten har også anledning til å legge vekt på rene rimelighetsbetraktninger. Dette medfører at kjæremålsrettens kontroll med lovligheten av momenter som ikke er nevnt i §174 annet ledd, og som underinstansen har lagt vekt på, som regel ikke går lenger enn til en vilkårlighetskontroll. Se Tore Schei: Bd I, side 568 - 571, med videre henvisning til rettspraksis.»
Kjæremålsutvalget kan ikke se at avgjørelsen er truffet på grunnlag av en uriktig lovforståelse. Lagmannsrettens tallfesting av hva som er oppnådd ved søksmålet, - som kjæremålsutvalget ikke kan overprøve - kan riktignok peke i retning av at retten til tross for dette har funnet kriteriet «tvistepunkter av liten betydning» i §174 annet ledd, anvendelig.
Leser man lagmannsrettens premisser i sammenheng, fremgår det likevel at det er rederiets mangel på rimelig grunn til å gå til søksmål, herunder dets unnlatelse av å gi forsikringsselskapet korrekte opplysninger, som har vært avgjørende. Det fremgår av tingrettens premisser at rederiet bevisst ga selskapet feilaktige/ufullstendige opplysninger om reparasjonsarbeidene med hensikt å få utbetalt høyere erstatning enn det hadde krav på, og at det dermed foreligger svik. Dette er et hensyn innenfor lovens ramme, jf. eksempelvis Rt-1986-907, der det ble lagt vekt på en parts manglende bidrag til sakens opplysning.
Kjæremålet blir dermed å forkaste.
Saksomkosninger blir å tilkjenne med 3 500 kroner tillagt mva. i samsvar med påstand, til sammen 4 340 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Polarboy AS til Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap 4.340 - firetusentrehundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.