HR-2006-1286-U - Rt-2006-927
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-07-13 |
| Publisert: | HR-2006-01286-U - Rt-2006-927 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over fastsettelse av salær etter tvistemålsloven § 52. |
| Saksgang: | Trondheim tingrett TTRON-2005-156121 - Frostating lagmannsrett LF-2006-29720 - Høyesterett HR-2006-01286-U, (sak nr. 2006/1027), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Per Notkevich, Sonja Johansen (advokat Stig R. Østgaard) mot Jon Harald Fagerbekk |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §7, §166, §172, §176, §179, §180, §323, §392, §403, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder videre kjæremål over fastsettelse av salær etter tvistemålsloven § 52.
(2) Sonja Johansen og Per Gustav Notkevich engasjerte 9. desember 2004 advokat Jon Harald Fagerbekk som advokat i sak om fast eiendom. Motpartene var Heidi og Kjetil Dahl. Advokat Fagerbekk tok ut stevning i saken den 28. oktober 2005 med krav om prisavslag etter rettens skjønn begrenset oppad til 850 000 kroner. Fagerbekk ble løst fra sitt oppdrag 17. november 2005. Ny advokat overtok deretter som prosessfullmektig.
(3) Ved Trondheim tingretts dom 11. januar 2006 ble Heidi og Kjetil Dahl dømt til å betale prisavslag med 148 000 kroner til Johansen og Notkevich. I bemerkningene om omkostningsspørsmålet gjorde retten Notkevitch oppmerksom på tvistemålsloven § 52, som gir en part anledning til å be retten fastsette godtgjørelsen til prosessfullmektigen.
(4) Den 27. januar 2006 krevde Notkevich og Johansen at retten fastsatte godtgjørelsen til advokat Fagerbekk. Innsigelsene gjaldt tidsforbruk og saksbehandling. Ved tingrettens kjennelse 1. februar 2006 ble Fagerbekks samlede godtgjørelse i saken for Trondheim tingrett satt til 15 000 kroner.
(5) Fagerbekk erklærte kjæremål til Frostating lagmannsrett, som i kjennelse 25. april 2006 opphevet tingrettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling. Lagmannsretten fant at avgjørelsen skulle vært tatt av den samlede rett, ikke bare av fagdommeren.
(6) Sonja Johansen og Per Gustav Notkevich har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolkning.
(7) Det anføres at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven § 323, jf. § 166 feil. Kravet om fastsettelse av salæret ble fremmet etter at dom var avsagt, og avgjørelsen kan da treffes av rettens formann alene. Fastsettelse av advokatens godtgjørelse for prosessoppdraget er ikke noe som vedrører rettens avgjørelse av selve kravet.
(8) Sonja Johansen og Per Gustav Notkevich har nedlagt slik påstand:
- ”1. Tingrettens kjennelse av 1. februar 2006 stadfestes.
- 2. Kjærende motpart dekker saksomkostningene på kr. 8.437,5.”
(9) Jon Harald Fagerbekk har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
- 2. Advokat Jon Harald Fagerbekk tilkjennes sakens omkostninger for så vel lagmannsretten, som for Høyesteretts kjæremålsutvalg.”
(10) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven § 404 første ledd. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven § 323, jf. § 166 som kan prøves i et videre kjæremål.
(11) Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i at spørsmålet om fagdommeren alene kan fastsette salæret, beror på en tolking av § 323, jf. § 166. Etter å ha gjengitt uttalelser i Schei: Tvistemålsloven sidene 899 og 536, fortsatte retten:
- ”Vernetingsregelen i tvistemålsloven § 7 refererer seg til krav som utspringer av rettergangen. Det fremgår av kommentarene til § 7 under henvisning til Rt-1992-1358 at søksmål fra klient mot advokat om salær m v må anses som krav som utspringer av rettergangen.”
(12) Retten viste deretter til at tvistemålsloven § 52 er en forenklet framgangsmåte når det oppstår tvist mellom klient og prosessfullmektig om godtgjørelsen i en sak som verserer eller har versert for domstolene. Dette sammen med den svært begrensede adgang til å angripe avgjørelser etter § 52 tilsier at slike tvister bør avgjøres av den samlede rett.
(13) Utvalget bemerker at tvister mellom advokat og klient om godtgjørelse for prosessoppdrag kan etter § 52 første ledd bringes inn for den domstol som avgjør saken som oppdraget gjelder, når intet annet er avtalt. Dersom advokat og klient har inngått avtale om godtgjøring til prosessfullmektigen, kan ikke retten fastsette salæret etter § 52, jf. Rt-2004-1764 avsnitt 29.
(14) Fastsettelsen skal avgjøres sammen med selve saken når begjæring er framsatt før saken er avgjort i instansen, jf. § 52 første ledd annet punktum, jf. § 179 første ledd. Begjæring om fastsettelse kan også bringes inn for retten innen en måned etter avsigelse av den dom eller kjennelse som avslutter saken i vedkommende instans, jf. § 52 annet ledd og Rt-2001-961.
(15) Lagmannsretten fant at saker etter § 52 må anses som krav som utspringer av rettergangen, jf. § 7. Dette er imidlertid ikke avgjørende for spørsmålet om tingretten skal settes med meddommere. Det følger av § 323 at meddommere skal være med under hovedforhandlingen med den konsekvens at de må delta i alle avgjørelser som etter sin art hører til hovedforhandlingen eller pådømmelsen. Fastsettelse av saksomkostninger etter tvistemålslovens kapittel 13 og § 52 første ledd hører under pådømmelsen, jf. § 179 første ledd.
(16) Spørsmål som oppstår etter at tvisten for vedkommende instans er avgjort, hører imidlertid ikke under hovedforhandlingen. Slike spørsmål avgjøres av domstolens leder eller den dommer som har saken, også når meddommere har deltatt under hovedforhandlingen og pådømmelsen. Utvalget viser til Schei: Tvistemålsloven I side 535 og Skoghøy: Tvistemål side 65.
(17) Lagmannsretten har også vist til at § 52 hjemler en forenklet framgangsmåte for å avgjøre tvister om advokatens godtgjørelse i saker for domstolene, og at adgangen til å bruke rettsmidler er svært begrenset. Den rett som har pådømt hovedkravet, har best kompetanse til å avgjøre sakens omfang og vanskelighetsgrad, noe som kan begrunne den begrensede adgang til kjæremål og taler for at salæret bør fastsettes av den samlede rett.
(18) Utvalget bemerker til dette at etter § 52 er spørsmålet hvilke utgifter det var rimelig å pådra klienten ut fra prosessoppdraget og kontakten mellom part og prosessfullmektig. Prosessfullmektigen skal ha betalt i forhold til arbeidsinnsats og de kutymer og den praksis som foreligger for beregningen av salæret. Normen i forhold til klienten er en noe annen enn hva som er nødvendige utgifter etter § 176, jf. Schei: Tvistemålsloven I side 251. Selv om deltakelse under hovedforhandlingen og pådømmelsen gir et innblikk i sakens omfang og vanskelighetsgrad, kan ikke dette tillegges vekt når begjæring etter § 52 kommer inn etter at selve saken er avgjort.
(19) Utvalget finner etter dette at lagmannsretten har bygd på feil forståelse av § 323, jf. § 166. Kjennelsen må oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten, jf. § 403 annet ledd, jf. § 392 annet ledd.
(20) Kjæremålet har ført fram, og de kjærende parter må tilkjennes saksomkostninger etter § 180 annet ledd, jf. § 172 første ledd. De kjærende parter har krevd 8 437 kroner. Kravet tas til følge. I tillegg kommer kjæremålsgebyr på 5 160 kroner.
(21) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsretten kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jon Harald Fagerbekk til Per Notkevich og Sonja Johansen i fellesskap 13 597 - trettentusenfemhundreognittisju - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.