HR-2006-1968-A - Rt-2006-1451
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-11-22 |
| Publisert: | HR-2006-01968-A - Rt-2006-1451 |
| Stikkord: | (Leilighetsfravikelse-kjennelsen), Sivilprosess, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om fravikelse av en leilighet i Harstad. Den reiste spørsmål om leietakerne hadde rettslig interesse i å få fremmet kjæremålet til realitetsbehandling etter at de hadde sagt opp leieforholdet og flyttet fra leiligheten, jf. Tvistemålsloven (1915) § 54. |
| Saksgang: | Trondenes tingrett 15.12.2005 - Hålogaland lagmannsrett 30.01.2006 - Høyesterett HR-2006-01968-A (sak nr. 2006/481), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Sigrid Hoel, Berit Kjosnes (advokat Ole Tokvam – til prøve) mot Harstad kommune (advokat Kjetil Krokeide) |
| Forfatter: | Øie, Tønder, Kst dommer Sverdrup, Endresen, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-2, Husleieloven (1999) §9-9, Grunnloven (1814) §100, Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, EMKN A10, EMKN A13 |
(1) Dommer Øie: Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om fravikelse av en leilighet i Harstad. Den reiser spørsmål om leietakerne har rettslig interesse i å få fremmet kjæremålet til realitetsbehandling etter at de har sagt opp leieforholdet og flyttet fra leiligheten, jf. tvistemålsloven § 54.
(2) Sigrid Hoel fikk i 2003 leie en leilighet av Harstad kommune. Leieavtalen ble formelt inngått mellom kommunen og Hoels datter Berit Kjosnes, fordi Hoel selv nektet å skrive under på kontrakten.
(3) Ved begjæring 20. september 2005 til Trondenes tingrett krevde Harstad kommune at Sigrid Hoel og Berit Kjosnes skulle fravike leiligheten. Som tvangsgrunnlag påberopte kommunen heving av leiekontrakten på grunn av vesentlig mislighold, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven § 9-9.
(4) Trondenes tingrett avsa 15. desember 2005 kjennelse med slik slutning:
”1. Sigrid Pernelle Hoel og Berit Marit Kjosnes fraviker leilighet i Kveldroveien 34 E i Harstad.
2. I saksomkostninger for retten betaler Sigrid Pernelle Hoel til Harstad kommune kr 3 000,- – tretusen – innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.”
(5) Sigrid Hoel og Berit Kjosnes påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som 30. januar 2006 avsa kjennelse med slik slutning:
”1. Trondenes tingretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sigrid Hoel kr. 1000,- til Harstad kommune innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen.”
(6) Sigrid Hoel og Berit Kjosnes har påkjært avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen. I kjæremålserklæringen ble det anført at det er en saksbehandlingsfeil at det verken for tingretten eller lagmannsretten ble holdt muntlige forhandlinger, slik prosessfullmektigen hadde krevd. Videre ble det anført at kjennelsesgrunnene ikke gir grunnlag for å avgjøre om lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d riktig.
(7) Kjæremålet er overført til behandling i Høyesterett, og det er besluttet at partsforhandling skal finne sted etter reglene for ankesaker, jf. lov 25. juni 1926 nr. 2 § 6 annet ledd. I brev 21. april 2006 fra Høyesteretts kontor ble partene spesielt anmodet om å prosedere forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 om ”a fair and public hearing”.
(8) Berit Kjosnes sa opp leieforholdet 29. september 2006, og Sigrid Hoel har flyttet ut av leiligheten. Nøklene ble overlevert Harstad kommune 10. november 2006.
(9) Harstad kommune har begjært kjæremålet avvist under henvisning til at de kjærende parter nå mangler rettslig interesse i å få kjæremålet realitetsbehandlet, jf. tvistemålsloven § 54. Ved innledningen av forhandlingene besluttet Høyesterett at forhandlingene foreløpig skulle begrenses til avvisningsspørsmålet.
(10) De kjærende parter – Sigrid Hoel og Berit Kjosnes – har i det vesentlige gjort gjeldende:
(11) De kjærende parter har fortsatt rettslig interesse i å få kjæremålet realitetsbehandlet, jf. Rt-2001-1413. Hoel har bodd i kommunal leilighet i mange år og har fem ganger blitt kastet ut av kommunen. Etter all sannsynlighet vil hun også i fremtiden måtte bo i kommunal bolig. For det tilfellet at kommunen igjen skulle gå til utkastelsessak, vil det være av betydning for Hoels rettsstilling å få avklart de spørsmål saken gjelder. Spørsmålet om muntlige forhandlinger har også prinsipiell betydning, jf. Rt-2006-460. En utvidet adgang til domstolsprøving følger dessuten av EMK artikkel 13, jf. Rt-2003-301 og Rt-2006-460.
(12) Sigrid Hoel og Berit Kjosnes har lagt ned slik påstand:
”1. Kjæremålet fremmes.
2. Avvises kjæremålet, tilkjennes ikke saksomkostninger for Høyesterett.”
(13) Kjæremotparten – Harstad kommune – har i det vesentlige gjort gjeldende:
(14) Etter tradisjonell norsk prosessrett er det klart at de kjærende parter nå mangler rettslig interesse i å få kjæremålet realitetsbehandlet, jf. blant annet Rt-1997-1983. Det kan ikke sette saken i en annen stilling at det er anført at EMK artikkel 6 nr. 1 er krenket. Den påståtte krenkelsen er begått av staten, ikke kjæremotparten, og det er ikke lagt ned påstand om fastsettelsesdom for at EMK artikkel 6 nr. 1 er krenket.
(15) Harstad kommune har lagt ned slik påstand:
”1. Kjæremålet avvises.
2. Harstad kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.”
(16) Mitt syn på saken
(17) Høyesterett har full kompetanse ved behandlingen av avvisningsspørsmålet, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 1.
(18) Etter at de kjærende parter sa opp leieforholdet og flyttet fra leiligheten, har de nå ikke behov for å få avklart de spørsmål saken gjelder. Rettspraksis gir imidlertid holdepunkter for at rettslig interesse – unntaksvis – også kan foreligge når det er en nærliggende mulighet for at behovet for rettsavklaring mellom partene vil aktualisere seg på nytt, jf. Rt-2006-460 med videre henvisninger.
(19) Spørsmålet om Hoel på nytt vil komme til å leie leilighet av Harstad kommune er ikke nærmere belyst for Høyesterett. Det foreligger uansett ingen konkrete eller nærliggende holdepunkter for at kommunen vil gå til utkastelsessak mot Hoel i forbindelse med et eventuelt nytt leieforhold. En realitetsbehandling av kjæremålet nå vil heller ikke kunne avklare rettsforholdet mellom Hoel/Kjosnes og Harstad kommune med virkning for et eventuelt senere leieforhold. Spørsmålet om vilkårene for utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven § 9-9 er oppfylt må avgjøres konkret, og kan ikke avklares på generell basis. Også spørsmålet om rett til muntlige forhandlinger må avgjøres i forbindelse med en eventuell ny sak. Jeg finner det derfor klart at Hoel/Kjosnes ikke har et slikt behov for rettsavklaring i forhold til Harstad kommune av de spørsmål kjæremålet gjelder at det kan gi dem rettslig interesse i å få realitetsbehandlet kjæremålet, jf. blant annet Rt-1997-1983 samt Rt-1986-706, som også gjaldt en utkastelsessak mellom Sigrid Hoel og Harstad kommune.
(20) Heller ikke den omstendighet at spørsmålet om muntlig behandling av utkastelsessaker er av prinsipiell interesse, er tilstrekkelig til å begrunne rettslig interesse i den foreliggende sak.
(21) I avgjørelsen i Rt-2006-460 – NRK-saken – er det i avsnitt 38 uttalt at spørsmålet om rettslig interesse etter tvistemålsloven § 54 må vurderes i lys av EMK artikkel 13 om effektivt rettsmiddel (”effective remedy”), og at adgangen til saksanlegg er blitt utvidet som følge av inkorporeringen av EMK. Som fremhevet i avgjørelsen i Rt-2006-769 avsnitt 37 – TV 2-saken – gjaldt NRK-saken spørsmålet om NRK skulle få prøvd rettmessigheten av et rettslig forbud mot å sende upubliserte ytringer i et program om undersøkende og kritisk journalistikk – en forhåndssensur og dermed et inngrep i ytringsfriheten som går til kjernen i vernet etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. De to avgjørelsene viser at en anførsel om at menneskerettskonvensjonen er krenket under ingen omstendighet automatisk fører til at kravet til rettslig interesse er oppfylt. Jeg har ikke foranledning til å ta nærmere stilling til rekkevidden av avgjørelsen i Rt-2006-460, jf. bemerkningen i Rt-2006-769 avsnitt 37.
(22) I både NRK-saken og TV 2-saken var det anført at et nedlagt forbud måtte oppheves fordi det materielt sett var i strid med EMK. I vår sak er det ikke spørsmål om utkastelsen materielt sett er i strid med EMK, men om det har skjedd en krenkelse av EMK under saksbehandlingen for retten. Ved kjæremålsutvalgets overføring av kjæremålet ble det lagt til rette for at dette spørsmålet skulle avklares. Når de kjærende parter nå har sagt opp leieforholdet og flyttet fra leiligheten, har de ikke lenger behov for slik avklaring. I tillegg kommer at den påståtte krenkelse ikke er begått av kjæremotparten, men eventuelt av de tidligere rettsinstanser. Det er således staten og ikke Harstad kommune som har begått en eventuell krenkelse. Det vil – i alle fall i et tilfelle som det foreliggende – verken være hensiktsmessig eller rimelig om Harstad kommune skulle måtte fortsette som part i saken når den ikke lenger har betydning for rettsforholdet mellom kommunen og de kjærende parter.
(23) På denne bakgrunnen mener jeg at kravet til rettslig interesse i tvistemålsloven § 54 ikke lenger er oppfylt. Kjæremålet må derfor avvises.
(24) Spørsmålet om EMK artikkel 6 nr. 1 stiller opp et krav om muntlig behandling i saker om utkastelse, som var bakgrunnen for at kjæremålet ble overført til behandling i Høyesterett, er av stor prinsipiell og praktisk betydning. Jeg finner derfor at saksomkostninger for Høyesterett ikke bør tilkjennes.
(25) Jeg stemmer for denne
K J E N N E L S E :
1. Kjæremålet avvises.
2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.
(26) Dommer Tønder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(27) Kst. dommer Sverdrup: Likeså.
(28) Dommer Endresen: Likeså.
(29) Dommer Tjomsland: Likeså.
(30) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
1. Kjæremålet avvises.
2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.