HR-2006-2069-A - Rt-2006-1607 - UTV-2007-21

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	2006-12-08
Publisert:	HR-2006-02069-A - Rt-2006-1607 - UTV-2007-21
Stikkord:	Skatterett, Eiendomsskatt, Omfang av skatteplikt
Sammendrag:	Saken gjaldt gyldigheten av en kommunes vedtak om utskrivning av eiendomsskatt på eiendeler tilknyttet Telenors telenett, nærmere bestemt om omfanget av skatteplikten – eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje og fjerde punktum.
Saksgang:	Eiker, Modum og Sigdal tingrett - Borgarting lagmannsrett LB-2004-12405 - Høyesterett HR-2006-02069-A, (sak nr. 2006/632), sivil sak, anke
Parter:	Telenor Telecom Solutions AS (advokat Einar Harboe) mot Modum kommune (advokat Hans O. Bang)
Forfatter:	Coward, Oftedal Broch, Sverdrup, Tønder, Lund
Lovhenvisninger:	Skatteloven 1911 (1911) §8, Byskatteloven. (1911) §5, Tvistemålsloven (1915) §180, Eigedomsskattelova (1975) §8, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

(1) Dommer Coward: Saken gjelder gyldigheten av en kommunes vedtak om utskrivning av eiendomsskatt på eiendeler tilknyttet Telenors telenett, nærmere bestemt om omfanget av skatteplikten – eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje og fjerde punktum.

(2) Modum kommune besluttet 25. februar 2002 å skrive ut eiendomsskatt på telenettanlegget til Telenor Telecom Solutions AS – i det følgende stort sett omtalt bare som Telenor. Ved Eiendomsskattetakstnemndas vedtak 3. juli 2002 ble takstverdien satt til 26 070 000 kroner. Aksessnettet – nettet som forbinder sentralene med de enkelte abonnentene – representerte den overveiende delen av verdien – 23 650 000 kroner. I takseringen inngikk ellers sentraler, radiolinjestasjoner og såkalte ”muxer” eller multiplexer. Telenor påklaget vedtaket til Overtakstnemnda, som i sitt vedtak 6. januar 2003 ikke tok klagen til følge, men økte takstverdien med 90 000 kroner fordi også en mast nå var kommet med. Eiendomsskatten for 2002 ble da 183 120 kroner.

(3) Telenor gikk ved stevning 30. juni 2003 til Eiker, Modum og Sigdal tingrett til søksmål mot Modum kommune med påstand om at vedtaket om utskrivning av eiendomsskatt for 2002 er ugyldig. Jeg nevner at Telenor for tingretten hadde flere anførsler som ikke er opprettholdt senere. I tingrettens dom 9. januar 2004 ble kommunen frifunnet. Domsslutningen lyder slik:

”1. Modum kommune frifinnes.

2. Telenor Telecom Solutions AS dømmes til innen 14 – fjorten – dager fra denne doms forkynnelse å betale til Modum kommune AS kr. 162.813,60 – kroneretthundreogsekstitotusenåttehundreogtretten 60/100 – i saksomkostninger med tillegg av lovbestemt morarente fra forfall og til betaling skjer.”

(4) Telenor anket forgjeves til Borgarting lagmannsrett. Slutningen i lagmannsrettens dom 15. februar 2006 lyder slik:

”1. Tingrettens dom stadfestes.

2. Telenor Telecom Solutions AS betaler til Modum kommune saksomkostninger for lagmannsretten med 108 431 – etthundreogåttetusenfirehundreogtrettiten – kroner innen to uker fra forkynnelsen av dommen med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(5) Telenor har anket til Høyesterett over rettsanvendelsen i lagmannsrettens dom. For Høyesterett er det lagt frem skriftlige erklæringer fra tre sakkyndige vitner, to av dem hadde også forklart seg for lagmannsretten. Dessuten er det lagt frem noe nytt fotomateriale. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten.

(6) For Høyesterett har saken vært behandlet sammen med HR-2006-02070-A, sak nr. 206/311, som gjelder omfanget av eiendomsskatteplikten i Sør-Varanger kommune i forhold til et bestemt element i telenettet som ikke er eid av Telenor.

(7) Den ankende part – Telenor Telecom Solutions AS – har i hovedsak anført:

(8) Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at spørsmålet om omfanget av skatteplikten ble avgjort gjennom Høyesteretts dom i Nesset-saken, Rt-2002-94 flg. Telenor valgte der å avgrense saken til utelukkende å gjelde det prinsipielle spørsmålet om dets anlegg kunne eiendomsbeskattes som ”verk og bruk”. Det fremgår både av partenes anførsler og av Høyesteretts drøftelser at omfanget av skatteplikten ikke var tema.

(9) Avgrensningen av takstobjektet må skje på grunnlag av bestemmelsene i eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje og fjerde punktum, supplert med rettspraksis etter både denne bestemmelsen og de tidligere bestemmelsene i skattelovene fra 1911.

(10) Etter tredje punktum i § 4 andre ledd kan anlegg bare regnes med som en del av verket eller bruket hvis de benyttes i ”verksdrifta”, altså i selve produksjonen. Fjerde punktum slår fast at maskiner bare skal tas med i taksten hvis det dreier seg om arbeidsmaskiner og liknende som er en del av selve det faste anlegget, det vil si at de er fysisk integrert. Det må dreie seg om produksjonsutstyr i nokså snever forstand, fordi det gjelder tolkning av en unntaksbestemmelse som åpner for eiendomsskatt på annet enn fast eiendom.

(11) Det var under tvil og sterk dissens at Høyesterett i Nesset-dommen kom til at anlegget for fast telefoni skal regnes som verk og bruk i eiendomsskattelovens forstand. Det tilsier at omfanget av skatteplikten her bør holdes på et minimum. En uklar lovgivningsteknikk må ikke brukes mot skattyteren.

(12) Sentral for vår sak er Høyesteretts dom i Bøckmann-saken, Rt-1999-369. Høyesterett legger her vekt på den fysiske integrasjonen, blant annet hvor enkelt det er å flytte maskiner, og kostnadene og verdireduksjon ved flytting. Det kommer klart frem at det ikke er tilstrekkelig for skatteplikt at driftsmidlene er nødvendige for produksjonen.

(13) Det gir best sammenheng i regelverket om skatteplikten for de ”uegentlige bruk” – som telenettet – begrenses til anlegg i form av fast eiendom. Kabler og ledninger står ikke for noen produksjon – bare kommunikasjon.

(14) Avgjørende i vår sak blir at fysisk tilknytning nærmest mangler, slik at tilknytningskravet ikke er oppfylt. Det aksepteres riktignok at master og tårn i et telenett kan eiendomsbeskattes, men ikke andre elementer. Elektronisk utstyr i sentraler og liknende kan enkelt flyttes, og har til dels kort levetid, og det er uriktig når kommunen anfører at dette er uten betydning. Ledninger og kabler må sees som løsøre og er ikke integrert i noen fast eiendom eller noe fast anlegg på en slik måte som er en forutsetning for skatteplikt. Det er naturlig å se stolper på samme måte. I nettet i Modum kommune er det da bare en mast som kan være gjenstand for eiendomsskatt.

(15) Kommunens vedtak innebærer også en usaklig forskjellsbehandling, ved at kommunen har valgt ikke å beskatte lavspentdelen av strømforsyningsnettet i kommunen, mens Telenors aksessnett er ansett skattepliktig. Det dreier seg om kabler og ledninger som løper parallelt og med kabelføring mellom de samme stolpene, og det kan være tilfeldig hvem som eier den enkelte stolpen som ledningene går mellom. Etter liberaliseringen av kraftmarkedet i 1990 var kommunen ikke bundet til bare å foreta en kontortaksering; den kunne – og skulle – omtaksert.

(16) Telenor Telecom Solutions har nedlagt slik påstand:

”1.

Prinsipalt: Modum kommunes utskrivning av eiendomsskatt på Telenor Telecom Solutions AS’ eiendeler i Modum kommune kjennes ugyldig. Ved ny taksering kan bare medtas master og tårn.

Subsidiært: Modum kommunes utskrivning av eiendomsskatt på Telenor Telecom Solutions AS’ eiendeler i Modum kommune kjennes ugyldig. Ved ny taksering kan bare medtas Telenor Telecom Solutions AS’ eiendeler i kommunen i det omfang retten bestemmer.

Atter subsidiært: Modum kommunes utskrivning av eiendomsskatt på Telenor Telecom Solutions AS’ eiendeler i Modum kommune kjennes ugyldig. Ved ny taksering legges til grunn at aksessnettet ikke inngår som en del av objektet for eiendomsskatt.

2. Modum kommune tilpliktes å tilbakebetale tidligere innbetalt eiendomsskatt i samsvar med rettens avgjørelse av punkt 1.

3. Telenor Telecom Solutions AS tilkjennes omkostninger for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett i henhold til omkostningsoppgaver, med tillegg av lovens rente.”

(17) Ankemotparten – Modum kommune – har i hovedsak anført:

(18) Lagmannsrettens avgjørelse er riktig, både i begrunnelsen og i resultatet.

(19) Saken er et forsøk fra Telenors side på å undergrave betydningen av Høyesteretts avgjørelse i Nesset-dommen om plikten til å betale eiendomsskatt av telenettet, ved å påstå at ingen av eiendelene som er tilknyttet telenettet, bortsett fra tårn og master, er skattepliktige. Prinsipalt anføres det at Nesset-dommen må tolkes slik at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på alle Telenors eiendeler tilknyttet telenettet i Modum kommune. I dommen er det gitt en nøye oppregning av eiendelene, og anlegget er beskrevet som ”sammenhengende” og ”stedbundet”.

(20) Subsidiært anføres det at skatteplikten for de omtvistete eiendelene i alle fall følger av eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje og fjerde punktum. Det gjelder innretninger som ”høyrer til eller trengst til verksdrifta”, er tilknyttet det faste anlegget og ikke er ”arbeidsmaskinar” mv. Eiendelene utgjør deler av det totale telenettet i Modum kommune og har ingen fornuftig anvendelse uten i forbindelse med dette nettet; de går dermed inn under tredje punktum. Unntaket i fjerde punktum for ”arbeidsmaskinar” mv. kommer ikke til anvendelse.

(21) Hvis eiendelene skulle anses å gå inn under unntaket for arbeidsmaskiner mv., anføres det atter subsidiært at skatteplikten følger av at eiendelene er ”ein part av sjølve føretaket”, slik at unntaket i fjerde punktum av den grunn ikke kommer til anvendelse. Tilknytningen er til det faste anlegget, og eiendelene i telenettet er så nøye forbundet med hverandre at det ikke er mulig å unnta noen av dem fra skatteplikt. At enkelte elementer har kort levetid eller lett kan skiftes ut, er uten betydning, når elementene er nødvendige for at nettet skal kunne fungere etter sin hensikt. Telenettet er spesialinnredet for den virksomheten som blir drevet der, noe som har vært avgjørende i rettspraksis. Bøckmann- dommen innebærer ikke noen endring av det.

(22) Det er ikke usaklig forskjellsbehandling av Modum kommune å skrive ut eiendomsskatt på Telenors aksessnett, men ikke på lavspentnettet for elektrisk kraft. Lavspentnettet har vært sett i sammenheng med produksjonsanlegget for elektrisk kraft, som har vært undergitt en lønnsomhetsvurdering. Lavspentnettet har tidligere i praksis ikke vært ansett lønnsomt, og derfor ikke vært eiendomsbeskattet. Etter at det er blitt et fritt marked for kraftforsyningen og overføringsnettet er tilgjengelig for alle, er lønnsomhetsspørsmålet kommet i en annen stilling. Men Modum kommune foretok en kontortaksering av fordelingsnettet, i samsvar med en ordning som myndighetene hadde gitt mulighet til i påvente av ikraftsetting av § 8 i eiendomsskatteloven, og dette innebærer på ingen måte noen usaklig forskjellsbehandling i forhold til Telenors telenett.

(23) Modum kommune har lagt ned slik påstand:

”1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Modum kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med tillegg av lovens forsinkelsesrente.”

(24) Mitt syn på saken:

(25) Jeg er kommet til samme resultat som tingretten og lagmannsretten – Modum kommunes vedtak om utskrivning av eiendomsskatt på telenettet er ikke ugyldig.

(26) Det er understreket i saken at Telenor har telenett i en rekke kommuner, og at utfallet av saken har generell interesse; den må sees som en prinsippsak når det gjelder omfanget av eiendomsskatteplikten for telenettet.

(27) Utgangspunktene for hva som er gjenstand for eiendomsskatt, er gitt i § 4 i eiendomsskatteloven 6. juni 1975 nr. 29. Etter første ledd kan eiendomsskatt skrives ut på faste eiendommer. I andre ledd gir første og andre punktum en forklaring på hva som skal regnes til faste eiendommer, blant annet ”verk og bruk”. Tredje og fjerde punktum angir nærmere hva som skal skattlegges sammen med verk og bruk.

(28) Høyesterett avgjorde i dommen i Rt-2002-94 – Nesset-dommen – at Telenors telenett i Nesset kommune måtte anses som ”verk og bruk”, og dermed var gjenstand for eiendomsbeskatning. Telenor har ut fra denne dommen nå ikke bestridt at også telenettet i Modum kommune kan eiendomsbeskattes, men anfører at skatteplikten for telenettet ikke strekker seg lenger enn til master og tårn, fordi det bare er for disse at tilknytningskravet i tredje og fjerde punktum er oppfylt. Modum kommune anfører på sin side prinsipalt at Nesset-dommen er prejudikat for at alle delene av telenettet kan eiendomsbeskattes.

Lagmannsretten har lagt dette til grunn, og uttaler blant annet:

”Lagmannsretten legger til grunn at hvorvidt det foreligger skatteplikt, og hva som er skattepliktens nærmere rekkevidde, prinsipielt sett er to forskjellige spørsmål. I vår sak er imidlertid begrunnelsen for å konstatere skatteplikt så nøye forbundet med hvilke eiendeler som inngår i skattegrunnlaget, at det ikke blir plass for å unnta eiendeler som nettopp lå til grunn for Høyesteretts konklusjon om skatteplikt for telenettanlegg i Nessetdommen.”

(29) Jeg er enig i at Nesset-dommen har betydelig interesse også når man kommer til omfanget av skatteplikten. Ut fra partenes anførsler i saken hadde Høyesterett likevel ikke foranledning til å ta stilling til om hvert enkelt element i telenettet kunne være gjenstand for eiendomsbeskatning. Noe egentlig prejudikat for omfanget av skatteplikten ser jeg dermed ikke Nesset-dommen som. Jeg ser det derfor som nødvendig å foreta en egen drøftelse av dette spørsmålet i vår sak.

(30) Som nevnt er det tredje og fjerde punktum i lovens § 4 andre ledd som angir hva som skal skattlegges sammen med verk og bruk. Disse bestemmelsene, som dermed er sentrale i saken, lyder slik:

”Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.”

(31) Bestemmelsene er en videreføring av tidligere bestemmelser i skattelovene fra 1911 – landsskatteloven § 8 tredje ledd og byskatteloven § 5 andre ledd, og rettspraksis om disse bestemmelsene har fortsatt interesse. Telenor har fremhevet Bøckmann-dommen i Rt-1999-369 som særlig viktig for vår sak.

(32) Når det så gjelder oppbygningen og funksjonen av telenettet i Modum kommune, har det fremgått innledningsvis at de elementene som inngikk i taksten, var sentraler, aksessnett, radiolinjestasjoner, multiplexer og en mast.

(33) Telenors telenett er videre beskrevet av tre forskjellige sakkyndige i redegjørelser som er lagt frem i saken. Selv om redegjørelsene tar sikte på noe forskjellige sider ved nettet, er det, så vidt jeg skjønner, ingen uenighet av betydning mellom partene om de tekniske forholdene.

(34) I en mer generell beskrivelse av telenettet fra Ola Toftemo i Telenor, heter det innledningsvis:

”Telenettet har de siste 15-20 år utviklet seg fra å være et analogt nett med begrenset kapasitet primært for telefoni til et digitalt nett med høy overføringskapasitet basert på fiberkabler og moderne elektronikk. Dette har lagt grunnlaget for en rivende produktutvikling der nye tjenester som Internett/bredbånd med multimedia innhold har hatt sterk vekst, samtidig som mobilnettene har kommet inn og overtatt store deler av telefontrafikken. Også markedsutviklingen med økende konkurranse har gitt større dynamikk i telenettet enn tidligere. Den grunnleggende funksjonen er likevel uendret:

Informasjon/data formidles mellom en bestemt avsender og en bestemt mottaker. Siktepunktet er at mottakeren skal motta det som sendes, i mest mulig uendret form. Telenettet er således et transportsystem, på samme måte som jernbanenettet. Telenettet produserer ikke informasjon/data og forestår heller ikke noen innholdmessig bearbeidelse eller kontroll.”

(35) Av de to andre redegjørelsene fremgår det at det er en nøye sammenheng mellom de enkelte elementene i nettet, og at nettet er sterkt stedbundet. I en redegjørelse som Modum kommune har innhentet fra Viggo Farestveit i Teleplan AS, heter det i sammendraget:

”Telenor Telecom Solutions telenett i Norge er beskrevet med utgangspunkt i de elementer nettet består av, etter en inndeling i utstyrskategorier. Beskrivelsen tar for seg de funksjoner det enkelte utstyret utfører og hvordan hvert element utfyller hverandre for til sammen å danne et operativt telenett som oppfyller de krav som stilles til slike nett.

Videre er det påpekt at det er en intim fysisk, teknisk, funksjonell og økonomisk sammenheng mellom de forskjellige anleggsdelene ved at samspillet mellom elementene medfører at om utstyr fjernes eller kobles fra, vil det påvirke nettets evne til å tilfredsstille kravene som er stilt mht. kapasitet, tilgjengelighet og funksjonalitet. Alt utstyret er en integrert del av Telenors nasjonale teleanlegg som er nødvendig for at funksjonaliteten til nettet opprettholdes.

Den del av nettet som ligger innenfor Modum kommunes grenser, inkluderer ikke alle de typer elementer som det nasjonale nettet er bygget opp av. Men betydningen av hvert element er like viktige for kvaliteten av nettet i kommunen som for det nasjonale nettet; dersom noe av utstyret settes ut av drift, påvirkes evnen til å tilfredsstille kravene til nettet.”

(36) Einar Østvold i Hydrologiservice AS uttaler i sin redegjørelse, også den innhentet av kommunen, blant annet:

”Selv om kommunen ... er liten i telesammenheng, så er anleggene i kommunen, og de enkelte delene av anleggene, like nødvendige som tilsvarende komponenter plassert andre steder i landet for at systemet skal virke som et hele. Selv om digitaliseringen av telenettet har ført til en miniatyrisering av de enkelte komponenter, samtidig med at funksjonaliteten har blitt øket, så er de enkelte komponenter like stedbundne i dag som tidligere. Dette skyldes at komponentene er koplet sammen med ulike typer kabler. Inn til de enkelte sentraler /konsentratorer vil det være svært mange linjepar som samles. Kablene er enten gravd ned i grunnen eller hengt opp i rekker av stolper som gjør at disse ikke enkelt kan flyttes. Dermed kan heller ikke sentralen flyttes uten at kostnadene blir store.”

(37) Jeg nevner her at telenettets stedbundethet og sammenhengen mellom de enkelte elementene i nettet også ble fremhevet av professor Arne Myskja i en redegjørelse som det er sitert fra i Nesset-dommen, og at det i dommen ikke ble sett som tvilsomt at det forelå et stedbundet, fast anlegg.

(38) Når utgangspunktet som nevnt er at telenettet skal sees som et verk eller bruk, ser jeg det som lite tvilsomt at alle de elementene i nettet som er skattlagt i Modum kommune, må sees som ”anlegg ... [som] høyrer til eller trengst til verksdrifta”, og dermed går inn under tredje punktum i lovens § 4 andre ledd. Elementene er fysisk forbundet i et sammenhengende, stedbundet anlegg, de er alle nødvendige for at anlegget skal fungere, og telenettet må sees som en sammenhengende kommersiell enhet. Når det spesielt gjelder aksessnettet – det elementet som har klart størst økonomisk betydning i Modum kommune – viser jeg til at Høyesterett i Canal Digital-dommen i Rt-2006-813 la avgjørende vekt på lednings- eller kabelnettet når retten kom til at anlegget for kabelfjernsyn var gjenstand for eiendomsbeskatning som ”verk og bruk”.

(39) Spørsmålet blir så om bestemmelsen i fjerde punktum i § 4 andre ledd likevel gjør at ikke alle elementene i nettet kan eiendomsbeskattes. Forholdet mellom tredje og fjerde punktum er ikke uten videre lett å få tak i. Men fjerde punktum må naturlig sees som å innebære et unntak fra tredje punktum for ”[a]rbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt”, forutsatt at de ikke ”er ein part av sjølve føretaket”. Arbeidsmaskiner mv. kan altså bare eiendomsbeskattes hvis de er en del av ”føretaket”, som her må sees som anlegget. Bestemmelsen reiser dermed spørsmål både om hva som skal regnes som arbeidsmaskiner mv., og hva som ligger i tilknytningskravet. Når det gjelder det siste, peker jeg på at tilknytningskravet i fjerde punktum bare synes å ha mening hvis dette kravet kan innebære noe mer enn det som allerede følger av tredje punktum.

(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket ”arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt”, skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av ”verk og bruk” – de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de ”uegentlige”, som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien – det er uttalt i Nesset- dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som ”arbeidsmaskinar” faller muligens mindre naturlig for de ”uegentlige” verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av 1911 § 5 andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg.

(41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget – ”ein part av sjølve føretaket”. De momentene jeg har nevnt i drøftelsen av tilknytningskravet i tredje punktum – også henvisningen til Canal Digital-dommen – er relevante også her. At flere av elementene i telenettet har relativt kort levetid, eller enkelt lar seg skifte ut, ser jeg ikke som noe motargument av betydning; nettets funksjon er i alle fall avhengig av at et tilsvarende element blir satt inn. – Unntaket i fjerde punktum kommer etter dette ikke til anvendelse, og min konklusjon er at alle de takserte elementene i telenettet i Modum kommune er gjenstand for eiendomsbeskatning.

(42) Telenor anfører subsidiært at Modum kommunes vedtak likevel er ugyldig, fordi det innebærer en usaklig forskjellsbehandling av aksessnettet i telenettet i forhold til fordelingsnettet for elektrisk kraft, som kommunen ikke har beskattet.

(43) Jeg ser det som klart at dette ikke fører frem, slik også tingretten og lagmannsretten er kommet til. Frem til liberaliseringen av kraftmarkedet i 1990 hadde forskjellen sin naturlige forklaring i at fordelingsnettet for elektrisk kraft ble taksert sammen med kraftsentralen, men slik at man praktisk sett mente at det ikke var mulig å si at det lå en verdi i fordelingsnettet i seg selv. Etter liberaliseringen står lønnsomhetsspørsmålet i en annen stilling. Men kommunene har adgang til å bruke en såkalt kontortaksering ved den tiårlige reguleringen som skal foretas av grunnlaget for eiendomsskatten. Man foretar da ikke noen egentlig vurdering av verdien, men øker den med 10 prosent for hvert år. Når utgangspunktet er en verdi på null, blir det da heller ikke noen verdi etter en slik kontortaksering. At Modum kommune har brukt kontortaksering – og da generelt i forhold til eiendomsskatten i kommunen – kan jeg ikke se som noen usaklig forskjellsbehandling av aksessnettet i telenettet i forhold til fordelingsnettet i kraftnettet.

(44) Anken fører etter dette ikke frem på noe punkt.

(45) Modum kommune har krevd stadfestet lagmannsrettens dom, der kommunen ble tilkjent saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten, og dessuten krevd saksomkostninger for Høyesterett med 194 243 kroner med tillegg av eventuell forsinkelsesrente. Jeg mener at saksomkostninger må tilkjennes for alle instanser, i samsvar med hovedreglene i tvistemålsloven §§ 180 første ledd og 172 første ledd, og at beløpet bør settes i samsvar med påstanden.

(46) Jeg stemmer etter dette for denne

D O M :

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Telenor Telecom Solutions AS til Modum kommune 194 243 – etthundreognittifiretusentohundreogførtitre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

(47) Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

(48) Kst. dommer Sverdrup: Likeså.

(49) Dommer Tønder: Likeså.

(50) Dommer Lund: Likeså.

(51) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Telenor Telecom Solutions AS til Modum kommune 194 243 – etthundreognittifiretusentohundreogførtitre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.