HR-2006-382-U - Rt-2006-234

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-03-02
Publisert:	HR-2006-00382-U - Rt-2006-234
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Anke
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om anke til lagmannsretten i en jordskiftesak må avvises på grunn av mangler ved ankens innhold, jf. jordskifteloven § 63 fjerde ledd jf. tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4.
Saksgang:	Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-00382-U, (sak nr. 2006/284), sivil sak, kjæremål
Parter:	Øvre Eiker kommune (Kommuneadvokaten i Hokksund v/advokat Halvard Grønli) mot Eva Jacobsen Øen (advokat Erik Gauer)
Forfatter:	Lund, Stabel, Støle
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, (1940) Vassdragsloven (1940), Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Jordskifteloven (1979) §88

(1) Saken gjelder spørsmål om anke til lagmannsretten i en jordskiftesak må avvises på grunn av mangler ved ankens innhold, jf. jordskifteloven § 63 fjerde ledd jf. tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4.

(2) Nedre Buskerud jordskifterett avsa 28. mai 2005 dom med slik slutning:

”1. Det omtvistede areal, den såkalte branngangen, tilhører Øvre Eiker kommune.

2. Grensen mellom Øvre Eiker kommunes umatrikulerte eiendom på sørsiden og Eva Jacobsen Øens eiendommer, gnr. 39 bnr. 8 og gnr. 39 bnr. 40 på nordsiden, går langs veggen på hovedkroppen av bygningen på Eva Jacobsen Øens eiendommer, og videre vestover i flukt med veggen til elvekanten ved lav vannstand, dog slik at Eva Jacobsen Øens gjerde i sin helhet står på hennes eiendom. Grensen fortsetter i Vestfosselva etter vassdragslovens regler inntil naboeiendom motstøter i vassdraget.”

(3) Den 31. mai 2005 ble det avholdt rettsmøte om grensegang etter jordskifteloven § 88 og avsluttende møte mellom partene, og jordskifteretten traff vedtak om grenseregulering med slik slutning:

”Grensen mellom kommunens umatrikulerte grunn i branngangen og Eva Jacobsen Øens eiendom gnr. 39 bnr. 8, reguleres slik at kjellernedgang til bygning gnr. 39 bnr. 8 og bnr. 40, medregnet takutstikk, uten kompensasjon tillegges gnr. 39 bnr.8.”

(4) Ved ankeerklæring av 8. august 2005 - som var ankefristens siste dag - anket Øen jordskifterettens avgjørelser. Som grunnlag for anken anførte prosessfullmektigen:

”Dommen ankes i sin helhet, og anken gjelder jordskifterettens bevisbedømmelse.

Det gjøres gjeldende at jordskifterettens forståelse av kartene, målinger og arealberegninger er feil. Jordskifteretten har også trukket feil konklusjoner av øvrige rettsfakta i saken.

På grunn av et uvanlig arbeidspress nå i sommerferien må jeg komme tilbake med en mer fullstendig fremstilling av ankesaken under den videre saksforberedelsen.

Eva Jacobsen Øen og Arne Øen har de siste månedene utført et formidabelt efterforskningsarbeide og kan fremlegge ny og vesentlig dokumentasjon i saken. Dette fremlegges sammenheftet som vedlegg: ”Liste over fremlagte dokumenter” og omfatter i alt 19 dokumenter.

Eva Jacobsen Øen og Arne Øen vil gi partsforklaringer.

Lagmannsretten bør foreta befaring. Jeg antar at hovedforhandlingen vil ta 2 dager.

I hovedforhandlingen vil det bli fremlagt kartutsnitt der Eva Jacobsen Øens påstand er markert.”

(5) Det ble deretter nedlagt slik påstand:

”1. Det omtvistede areal, omtalt som ”Branngangen”, gnr. 39 bnr 8 tilhører Eva Jacobsen Øen.

2. Grensen for Eva Jacobsen Øens eiendom gnr. 39 bnr. 8 i sydvest går fra Storgaten i grense mot gnr. 39 bnr. 454 i følge målebrev av 1993, og videre i grense mot gnr. 39 bnr. 44 i følge målebrev av 1973 og ut i Vestfossenelven.

3. Eva Jacobsen Øen tilkjennes sakens omkostninger så vel for jordskifteretten som for lagmannsretten.”

(6) Øvre Eiker kommune innga tilsvar den 13. september 2005 og påsto prinsipalt saken avvist, subsidiært at anken ble forkastet. Som grunnlag for avvisning ble det anført at anke- erklæringen ikke oppfylte kravene i tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4, fordi den ankende part ikke i tilstrekkelig grad hadde konkretisert det som var feil med jordskifterettens dom. Det ble også anført at kravet til ankesum ikke var oppfylt.

(7) Den ankende part innga prosesskrift den 25. oktober 2005 og det ble opplyst at ankegrunnene ville bli presisert når den ankende part hadde mottatt en sakkyndigrapport som var under utarbeidelse fra en landmåler, og at det fremlagte materialet skulle relateres til denne rapporten. Arbeidet med rapporten hadde imidlertid blitt forsinket.

(8) Borgarting lagmannsrett traff den 2. desember 2005 beslutning om at advokat Gauer skulle få frist til 6. januar 2006 for presisering av ankegrunnene. Retten la til grunn at ankeerklæringen ikke oppfylte kravene i tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4, men at det ikke var grunnlag for å avvise anken fordi feilen ikke var forsettlig.

(9) Øvre Eiker kommune har påkjært lagmannsrettens beslutning og i korte trekk anført:

(10) Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at det foreligger en mangelfull ankeerklæring. Men etter den kjærende parts oppfatning må det legges til grunn at feilen var forsettlig. En advokat må presumeres å kjenne til kravet til innholdet i en ankeerklæring. Det at advokaten tok forbehold om å komme tilbake på et senere tidspunkt med en mer utførlig redegjørelse for saken, viser at han var klar over at ankeerklæringen ikke oppfylte lovens krav.

(11) Lagmannsretten la til grunn at avgjørelser i grensegangssaker og tilhørende dommer om eiendomsrett bygger på oppmålinger og referanser til punkter i terrenget som det kan være vanskelig å gi entydige beskrivelser av i ankeerklæringen, og hvor det kan være behov for bistand fra sakkyndige. I den foreliggende saken er imidlertid ankesakens hovedspørsmål hvem som er eier av det omtvistede arealet, og dette er et spørsmål som i liten grad krever sakkyndighet, slik at iallfall dette spørsmålet kunne ha blitt mer utførlig kommentert i ankeerklæringen. Uansett ble det i ankeerklæringen ikke nevnt noe om sakkyndig, eller om hvilket mandat landmåleren har fått. Den ankende parts prosessfullmektig hadde derfor særlig oppfordring om å rette ankeerklæringen etter at kommunens tilsvar ble inngitt. Når ankeerklæringen ikke er rettet mer enn tre måneder senere, har feilen iallfall blitt forsettlig.

(12) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Anken avvises.

2. Eva Jacobsen Øen erstatter Øvre Eiker kommunes saksomkostninger for lagmannsretten og kjæremålsutvalget, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall.”

(13) Eva Jacobsen Øen har inngitt tilsvar og i korte trekk anført:

(14) Lagmannsretten legger uriktig til grunn at ankeerklæringen ikke oppfyller lovens krav. Når ankeerklæringen ses i sammenheng med jordskifterettens dom og de drøftelser som har funnet sted mellom Eva Jacobsen Øen og kommunen, fremgår det klart at det er arealberegningen som hele tiden har vært det sentrale temaet.

(15) Det er ikke grunnlag for å hevde at det foreligger en forsettlig feil. Selv om ankeerklæringen var knapp, ble den skrevet ut fra en tanke om at det var rimelig klart hva som ble angrepet. Forbeholdet om å komme tilbake med en mer utførlig redegjørelse for ankesaken, skyldtes både behovet for å innhente en sakkyndigrapport og behovet for tid til å bearbeide og systematisere den ankende parts standpunkter. Det sakkyndige arbeidet var betydelig forsinket allerede på tidspunktet for utarbeidelsen av ankeerklæringen.

(16) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Kjæremålet forkastes.

2. Eva Jacobsen Øen tilkjennes saksomkostninger.”

(17) Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, bemerker at en ankeerklæring etter jordskifteloven § 63 fjerde ledd jf. tvistemålsloven § 365 nr. 4, i tillegg til den påstand som vil bli nedlagt, skal angi de feil ved saksbehandlingen eller avgjørelsen som anken grunnes på. Det er i ankeerklæringen angitt at anken gjelder bevisbedømmelsen. Dette er ikke tilstrekkelig. Anken må også utdype hvilken eller hvilke feil ved bevisbedømmelsen som danner grunnlag for anken, jf. Rt-2001-64. Formålet med bestemmelsen er å gi ankedomstolen underretning om hva som vil bli påberopt, og å gi motparten en rimelig mulighet til å ta til gjenmæle.

(18) I denne saken er det utelukkende påberopt at jordskifterettens forståelse av kartene, målinger og arealberegninger er feil, og at jordskifteretten har trukket feil konklusjoner av de øvrige rettsfakta i saken. Som vedlegg til ankeerklæringen er det fremlagt kopi av en rekke eldre kommune- og tinglysingsprotokoller, noen fotografier samt et kartutsnitt påtegnet ankende parts oppfatninger angående et grensepunkt, påvisning av en annen branngate m.v. Utvalget er enig med lagmannsretten i at dette ikke er en tilstrekkelig beskrivelse av hva ankende part mener er feil ved jordskifterettens bevisbedømmelse, eller hva som etter deres oppfatning ville være en korrekt grense. Det er heller ikke påberopt konkrete feil ved avgjørelsen av spørsmålet om eiendomsrett. At ankeerklæringen, sett i sammenheng med de lokale forholdene og behandlingen i jordskifteretten, muligens kan ha vært forståelig for motparten, er ikke tilstrekkelig. Ankeerklæringen tilfredsstiller derfor ikke lovens krav.

(19) Lagmannsretten ga i medhold av tvistemålsloven § 97 frist for å rette anken. Slik frist kan gis dersom feilen ikke må anses forsettlig. Dersom prosessfullmektigen var klar over, eller har ansett det som overveiende sannsynlig, at ankeerklæringen ikke tilfredsstilte kravene, er feilen forsettlig, jf. blant annet Rt-2004-977. I anken sier prosessfullmektigen at han på grunn av et uvanlig arbeidspress nå i sommerferien må komme tilbake med en mer utfyllende framstilling av ankesaken under den videre saksforberedelsen. Som lagmannsretten er inne på, indikerer dette at han forsto at ankeerklæringen var mangelfull, jf. Rt-2001-64.

(20) Lagmannsretten har, under henvisning til at prosessfullmektigen langt senere - i prosesskrift 25. oktober 2005 - opplyser at ankende part nå har engasjert en landmåler, og til at det i grensegangsaker kan være behov for sakkyndig bistand for å vurdere grunnlaget for jordskifterettens premisser, konkludert med at verken den ankende part eller prosessfullmektigen fant grunn til å presisere ankegrunnene før erklæringen fra den privat oppnevnte sakkyndige forelå, og var gjennomgått. Feilen ble derfor ikke funnet forsettlig. Utvalget er ikke enig i dette. At saken er kompleks og krever sakkyndighet, hindrer ikke at prosessfullmektigen som advokat var klar over at ankeerklæringen var ufullstendig, jf. Rt-2005-1795 avsnitt 25.

(21) Utvalget finner derfor at anken fra Eva Jacobsen Øen må bli å avvise.

(22) Kjæremålet har ført frem, og Eva Jacobsen Øen må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven § 172 første ledd erstatte Øvre Eiker kommunes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kommunens krav om 12 000 kroner synes noe høyt og settes til 8 000 kroner. Med tillegg av kjæremålsgebyr utgjør omkostningene 13 070 kroner.

(23) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

Anke fra Eva Jacobsen Øen avvises.

I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Eva Jacobsen Øen til Øvre Eiker kommune 13 070 - trettentusenogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.